Ikke bare er vi halte, vi ligger dønn nede, Brakar og jeg. Og nå ligger jaggu Per Ole òg, med sin hundeallergi; kvalm og vondt i hodet så det er en sann pine. Men jeg synes stakar Brakar virket litt bedre i beinet idag, han stolpret omkring, glad og fornøyd på tre ben da Eva og Knerten var på besøk. Men i kveld har han vært klengete, urolig, spretter opp fra liggende som om noe stakk han. Det er vondt og ha vondt! Sjøl er jeg fortvilet og utålmodig i tillegg til veldig bekymret for Brakar. Det er umulig å tråkke på foten min, den er hoven og irriterende smertefull. Hvordan kan jeg få trent med finKhan når tilstanden er som dette! Han er frisk og ivrig på trening etter lang pause! Proffen er heller ikke bra etter at han fikk fjernet betente mandler; hoster, harker, og har blitt bitt av en-eller-annen, og går fortsatt rundt med ekkelt sår på siden, går på antibiotika og med krage. Gleder meg til i morgen - DA er sikkert alt mye bedre.
Helt sikkert.
"Ty efteråt skal du forstå, at just vid soluppgång er natten særskilt kald, men så børjar fogelsongen!"
Stakar Brakar har brukket benet (!!) og det skal gipses. Går vel bra.. Jeg har fått igjen et visst HÅP. Så ikveld ønsker vi hverandre godt nyttår og snarlig bedring ved å være sammen her, hundene, Per Ole og jeg. Da sitter vi litt ved bålet i lavvoen, deler mat og drikke, filosoferer over året som gikk og året som kommer. Jeg har noen drømmer og ønsker, noen planer og avtaler med andre og meg selv, men tar en dag av gangen. Vil jeg klare å trene Khan til å stille i freestylekonkurranser i 2009? Tror dette er første prioritet. Hva med lydighetskonkurranse? Må orke å bruke tid på lydighetsøvelsene. Kjenner at jeg trenger noen til å motivere meg til å prioritere dette i så fall. Kan jeg orke både freestyle og lydighet? Usikkert. Dette tenker jeg på. Og helsa. Alltid en utfordring og en ekstra belastning. I veien lissom. I kveld ligger Khan og Brakar fredlig litt her og der avhengig av hvor jeg befinner meg. Snart begynner det å smelle ute, da blir Brakar redd, og vi må lose han på sine tre ben til et mer lydtett sted. Khan får møte nyttårslydene ved vår side her. Nyttårsaften har alltid vært vanskelig for oss. Det eneste som betyr noe er hvordan Brakar har det og tar det. Proffen har ingen problemer. Han er kul. Khan reagerte ikke i fjor, da satt vi også i lavvoen og grilla pølser og drakk vin i fred og ro. Jeg satser friskt og optimistisk og regner med at vi står han av også i år. Som alltid. Som alltid. Godt nyttår ønskes du som "er med meg" - og takk, tusen takk, alle.
