En sammenligning

Hodet er fullt opp av freestyle og jeg klarer hverken å snakke om været eller vinden. (Føler dog at jeg trenger å være ute i vær og vind, i skauen ved et stille vann, kaffe på termos, dele matpakke med Khan og Proffen..) Vel, nok om det. Friskt i minne er lørdagens konkurranse. Det var særlig gøy å se debuterende, ekvipasjer; Modig dame oppdretteren til Khan, som alltid imponerer meg med sin positive innstilling. Vi hadde også noen veldig dyktige rekrutter. Vinner av FS1 ble Marianne og aussien Vikki med 27,4 poeng, god nr. 2 med 26,75 poeng ble Anette og Dolly og til høyre i bildet på en verdig tredjeplass (2. premiering) med 22,6 poeng, har vi Marianne og Max - onkel Max altså - gratulerer så mye, dere var veldig flinke faktisk :o) Fotograf for dagen, Merete Greåker, har lagt ut flotte bilder her. Stor takk til henne, og stor takk til Eirin og Catrin som stilte opp til viktige roller på kort varsel grunnet sykdom, og takk for transporthjelp, Marianne! Uvurderlig. Og Sten Arne lager filmer av programmene, noen av disse vil bli lagt ut. Ellers er hodet mitt fullt av bedømming, regelverk og freestyletrender, kurs, fellestrening, momenter, musikk, møte (nordisk freestylemøte, NKU i Stockholm, mandag) og Khan - ja, alt danser rundt på en arena i mitt hode. Khan er et kapittel for seg. Han viser enorm ro og nærhet, og en reaktivitet jeg aldri har sett maken til. Et så stort spekter i èn hund!? Alt må jeg forholde meg til, for å kunne trene han slik jeg ønsker, og det er lærerikt! Og ja, jeg har ideer til et nytt freestyleprogram. Det er en frustrerende tid før programmet tar form, og det virker nesten håpløst. Jeg mister selv motet innimellom når ting hoper seg opp, og jeg kjenner at kroppen krangler. Jeg vil forkaste ideer og ta inn nye ideer i lang tid, jeg vil leke meg med Khan og musikken. Låta er valgt og jeg har en hoved-idè. Igjen blir musikken en viktig del av vår freestyle. Jeg skal på kurs i Stockholm til helgen, for annen gang med Richard Curtis, en herlig fyr med bøttevis av ideer. Motiverende. Jeg synes det er motiverende å ha noe å strekke meg mot. Mitt mål for neste år er at vi klarer å starte i kl. III - hvis beina vil bære meg da. Krysser fingra! (Ikke beina ;o)

Jeg tenker også mye på hvordan hunder trenes. Jeg er som vanlig opptatt av god grunntrening og av treningsteknikker hos hundefører. Jeg ser mye, jeg hører mange unødige ord. Også i freestylekretser hører jeg unskyldninger for hvorfor hunden ikke gjør som forventet. Den lista er lang og kjedelig. Mine tanker på nytt program, hvor musikken og gitaren får stor betydning, førte til at jeg inni hodet begynte å sammenligne trening av hunder med et gitarkurs jeg tok i min ungdom. På kurset skulle jeg lære å spille på en Aria kassegitar. Jeg husker at jeg lærte noen grunnleggende grep, jeg klarte å spille noen låter. Jeg hadde en del moro med dette, men etter hvert ga jeg opp gitarspillingen. Det var ikke noe galt med strengene, selv om jeg strevde med å stemme dem riktig. Det var ikke noe galt med gitaren, den er i god behold enda. Det var jeg som ikke mestret alle aspektene ved spillingen, jeg spilte falskt og synes heller ikke at jeg klarte å synge bra nok. Det var tøft å innse dette, jeg var skuffet over meg selv, for jeg ville så gjerne mestre gitaren - men jeg kunne ikke skylde på gitaren.. Og kurset var fint det, for det handlet om meg, ikke bare om instrumentet. Jeg lærte hvordan strengene fungerte, jeg lærte noen teknikker for fingerspill og hvordan jeg kunne bruke strengene i riktig rekkefølge, i rett tempo, til rett tid, passe mykt og hardt. (Timing, forsterkning, kriterier..) Nei, gitaren kunne ikke lage ulyder av seg selv.. Til sammenligning med instruktører som bare fokuserer på hunden og ikke mennesket som skal lære opp hunden.. Et godt hundekurs og gode instruktører vil lære hundeeiere "å spille" riktig på hunden sin. Hundeeiere trenger å lære seg gode teknikker for trening, vi kan ikke bare skylde på hunden hvis vi bruker feil, kjedelige, ueffektive metoder slik at noe går skeis. Møter vi motgang har vi en fin anledning til å snu speilet mot oss selv, endre på noe. Skaffe oss ny kunnskap for eksempel. Også vår holdning, vårt engasjement, våre følelser hører med på dette kunnskapens hav, hvor det er så lett å seile seg bort - hunden avslører oss. Vi må forandre noe for å forbedre noe. Det er jeg som bestemmer hvordan jeg lærer fra meg. Hunden vil lære, hunder liker å lære. Og det er på samme måte når hunden er oppmerksom og spiller førstefiolin i mitt orkester. Det er jeg som er dirigent, også da. Når ting funker, så er også det mitt ansvar. Ja, tenk, når jeg lykkes, så tar jeg selv æren og skylder ikke på hunden da heller. Det er vår oppgave å sørge for at det vi ønsker blir mest lønnsomt for vår hund. Dette er grunnholdningen bak lyspunktene så vel som bak motgangen. Khan er ikke treg, dum, heftig eller vanskelig. Han er ikke flink, lydig eller noe som helst. Det er jeg og mine ideer om han som skaper de beskrivelsene! Det er jeg som må stemme han til rett tone, tilpasse treningen til hans evner, hans vesen, med og uten drifter og fysisk og psykisk ballast. Det er ikke lett, men det som er interessant i (hunde)-livet, er det som er litt utfordrende vel? Jeg ga meg med gitarspilling, men lurer på om jeg skal ta det opp igjen nå som jeg er voksen, og kanskje bedre rustet til å lære meg de rette grepene.

Hund - og menneske

I freestyle er forholdet viktig. Ekvipasjens utstråling kommer til uttrykk via samarbeid, via glede, via tillit og forventninger, via følelser hund og eier imellom. Det er ikke alle som klarer å nå ut til publikum i freestyle, og programmet blir fort glemt. Derimot, de som klarer å nå ut, ta med publikum inn, får hårene til å reise seg hos dommere og tilskuere, tårer presser på. Det kan bli stille i publikum - eller applausen bryter løs etter noen sekunder. Det er sann kunst. Det er noe ekte, noe godt og naivt når noen virkelig deler av seg, byr på seg selv. Alt, øvelsene, fancy triks og fine bevegelser går opp i en større helhet, sammen med musikken. Det behøver ikke være særlig avansert en gang - så lenge forholdet er der. Det er magi. Jeg kjente på det magiske med Khan idag da vi frøs i noen posisjoner. Jeg syns i alle fall han er fiiin, han er så nær.. Sissel Larsen klarte å fange noe av det jeg følte, med kamera. Det var ikke engang en seriøs treningsøkt.. det bare var.

Freestylekurs

JA det var et bra, heftig kurs i Bodø. Like stappfullt av freestyle som det jeg selv er, kan vi si. Deltagerne fikk mye freestyle å trene på, og jeg vet at treningen er godt igang for flere allerede. Det er godt å vite! Utfordringer dukket opp for de som brukte mye hjelp (lokking/kommandering) i treningen. Det blir vanskeligere å få fram noe nytt å shape videre på når hundene kun jobber med synlig godbit. Det fins ikke tid til mye fokus på god treningsteknikk på et freestylekurs, men jeg kunne ikke dy meg for å forsøke å legge inn et godt ord (eller hundre:) for god klikkertrening. De som er villige til å endre på måten de tenker på, vil erfare at nettopp freestyle gir en fin mulighet til å lære seg noe nytt om hundetrening. I freestyle trenger vi at hunden er kreativ og istand til å tilby atferd - det er i alle fall da innlæring av freestyleøvelser går som en lek, så jeg håper jeg har klart å inspirere, til fornuftig trening. Ja, og så dette med å utvikle et nært samspill og god kontakt med hunden. Det er alfa og omega i freestyle og danker ut allverdens fine triks på et blunk, spør du meg! Dette var oppvakte mennesker og hunder, de ble hardt kjørt i forhold til bruk av tid, jeg tillater ikke "sløsing" og fulgte klokka. Hensikten min er å få vist alle hva freestyle faktisk er, inspirere til å satse på freestyle, ikke bare ha det som "noe artig å gjøre ved siden av alt annet". Om jeg lykkes, vil tiden vise. Akkurat denne helgen var ekstra fin for min del, siden jeg fikk vært sammen med kjær slekt i Bodøsjøen før og etter kurset. (Deilig å få sitte i ro foran peisovnen, etter å ha vært ute i ruskevær!) Min flyskrekk til tross, så overlevde jeg enda en gang en flyreise, utrolig nok;) To søstre som var med og swingte seg med sin kjekke hund, har skrevet litt fra kurset i bloggen om Ylva. Tori Ness har dessuten tatt bildene. Tøffinger, disse blide menneskene i nord! Instruktøren derimot, måtte pakkes inn. Men, været satte ingen demper på stemningen, dessuten bruker jeg endel oppvarmingsøvelser som får oss til å bli varme og levende - haha! Det er nødvendig å nå UT og invitere publikum INN i freestyle. Tørrtrening hører med, jeg bruker ulike dramaøvelser til det. Jeg brenner for kreativitet i treningen; ”Kreativitet er noe som defineres ut fra menneskets evne til å komme med nye ideer og produkter, og det er en skapende og konstruktiv prosess som løser problemer på en ny måte. Et kreativt individ er en person som kommer fram til særlig mange nye ideer og produkter”. (Vethal, Linge, Paulsen, Øverbye 1997:49). Jeg viste filmer av ferdige grunnøvelser og innlæring + andre fancy øvelser som Khan og jeg jobber med. Synes jeg må vise det når jeg ikke har egen hund med meg, for å vise med, slik jeg pleier. Ikke alltid lett å filme seg selv og hunden, men filmer er kjekt å ha på kurs synes jeg. Noen av filmene er for å demonstrere visse ting jeg prater om, vise noen teknikker... som for eks. denne.
Bodøgjengen var ivrig, flinke til å lytte, lære, gjøre. Det var en vakker storpuddel, tre kule aussier, herlig papillon, søt staffordshire bullterrier og bc-mix, for ikke å snakke om nydelige Oliver collie. Takk til alle sammen for fin stemning, blide fjes og delt latter! Det er håp for freestylerekrutteringen her i landet. Regner med å se igjen alle sammen ved en senere anledning. NÅ gleder jeg meg til konkurransen i Askim 18. september. Husk, utvidet påmeldingsfrist 10.sept. MELD PÅ! Å konkurrere i freestyle ER seriøst moro!