Kreativ trening

SISTE INNLEGG HER

2011-02-08T07:57:00.000-08:00

Prinsippene om forsterkning og straff gjelder ubønnhørlig; å sitte ved PC og blogge er koblet til ubehag/ positiv straff, jeg blir tilført for mye smerter, noe jeg har tålt så veldig lenge. Jeg er lei av det, det ødelegger meg, jeg må forandre på noe, for å forbedre på noe!! Og negativ forsterkning: smertene opphører når jeg beveger meg, når jeg er ute, når jeg rir ISLANDSHEST. Jeg MÅ ta bedre vare på kropp og sjel. Jeg MÅ bevege meg for å kunne fortsette å bevege meg - jeg HAR MS.. Jeg kunne ha blogget av og til, bare litt, ikke så seriøst eller gjort det på en annen måte, men det er bare det at jeg ikke kan gjøre det på noen annen måte. Sånn må det være. Jeg dropper også min rotteblogg. Derimot VIL jeg fortsette å oppdatere mine aktiviteter i Merete Sin blogg. Jeg elsker å skrive, fotografere, filme, dele, kommunisere! Jeg beholder også min profil på facebook. Khan og jeg skal fortsette vårt gode liv sammen, jeg elsker den hunden. Du treffer oss både her og der, vi holder fortsatt freestylekurs, dommergjerningen tar jeg også seriøst. Nå håper jeg denne gamle filmsnutten inspirerer deg en siste gang, slik den inspirerer meg og minner meg på å gjøre nødvendige grep i eget liv, før det er for sent. I hope you dance! Carpe momentum - sees vi HER?

Merete A. Huser: easydog@online.no

Fysiske

2011-02-04T10:03:00.000-08:00

Denne vinteren har Khan og jeg vært på flere mosjonsturer enn noensinne. Vi kjører stort sett i travtempo, tar det mest rolig, koser oss, stopper opp, varierer takten for å si det sånn. Jeg for min del sitter i ro, så det er Khan som får mosjon. Men frisk luft og gleden over å få trimmet sin hund, er som mental mosjon og massiv lykke. Dessuten kan jeg høre på musikk mens jeg sitter der, og da kan jeg ikke få uttrykt høyt nok hvor lykkelig jeg føler meg. Vi varmer opp og vi varmer ned, turene er balsam for sjelen. Det skjer mye utfordrende i forhold til energiøkonomisering i det daglige; PC og mobiltelefon har lett for å friste meg, det er mye jeg har lyst å gjøre, jeg skriver endel artikler, har noen kurs og jeg tenker freestyle støtt. Derfor er det viktig med et fristed hvor jeg er i fred med meg selv og min hund. Jeg har slett ikke trent freestyle med Khan iår, vi er fortsatt i tenkeboksen og fokuserer kun på vår fysikk.

Vi har blitt litt kroppsfikserte og fysiske. Jeg sier vår fysikk, for mens Khan får mosjon med å springe foran meg, så har jeg selv begynt å ri islandshest, for å teste min tålegrense, gjøre noe fysiskt, noe jeg rett og slett alltid har elsket. Jeg har vært heldig å bli kjent med flinke folk i nærheten som lar meg slippe til. Så jeg er gladere enn på lenge og føler meg rent ung og frisk på hesteryggen, om enn både klumsete og vinglete enda. Håper ikke ryggen svikter helt. Den er mitt største problem. Før hadde jeg hest på fòr, i årevis. Husker spesielt en lykkelig periode med en sprek fullblodshest, Ma Filette, og en svær dressurhest, O'Rarrus. For noen flotte, flotte hester! For ikke å snakke om den svarte hingsten Tyfongutten fra min ungdom, og Undra som jeg også falt av, ødela meg stygt. For en heftig hestetid, og alltid med hunden ved min side.. Hmm, mistenker at jeg har blitt uendelig gammel nå, som mimrer...

Nå er det aktuelt med konkurransetrent islandshest, for eks. Safir, den svarte hingsten med stjerne, trykk på første stavelse, for slik er det med islandske navn. Gangartene gjør at det ikke blir for smertefult å ri, og godt trent islandshest virker utelukkende positivt. Størrelsen er heller ikke noe aber synes jeg, snarere tvertom. Kanskje jeg kan få prøve klikkertrening med han etterhvert også? For å ha nok krefter til å gjøre noe som helst må jeg ha tid for meg selv hver dag, til filosofering, reflektering, hviling, ja bare å være til. I slike stunder observerer jeg helst Khan og nyter synet.. Her er to filmer å nyte synet av, og lyden av!

Kropp og sjel

2011-02-02T05:08:00.000-08:00

Vi bygger opp kropp og sjel, Khan og jeg. Sammen. Og vi elsker det! Det er så utrolig deilig og se Khan løpe på jordene og langs fredlige gårdsveier. Jeg har det nesten som i "gode, gamle dager" pga scooteren jeg har fått som ganghjelpemiddel. Fantastisk! Turene har blitt lenger og jeg har blitt god på å pakke meg inn i kulda. (Det er kaldt å sitte på tur i alle minusgradene). Heldigvis mildere nå. Khan har dekken på når jeg syns det er på sin plass, og han er et naturtalent på å gå foran, gå ved siden i jevnt og fint trav, løpe løs når det passer, og jeg føler nesten at vi er født på ny i dette nye året. Gleden over å kunne være fysisk aktiv har jeg lenge savnet og ikke fått til, pga sviktende bein. Nå går alt så meget bedre, og kanskje vi etter en tid kan fortsette freestyletreningen. Jeg ønsker å finne ut mer om Khan's skjelvinger, som desverre ikke ser ut til å bli mindre, samme hva vi gjør, samme hva vi ikke gjør, samme hvor vi er, samme hva, samme hva... Khan sin videre freestylekarriere er nok mest avhengig av om jeg vil trives med å vise fram en hund som rister som et vrak selvom han IKKE er det. Han er glad, han!

Og en utrolig flott, intens og nær hund, som kan mye freestyle, og som elsker dette. Jeg synes det hadde vært gruelig trist om vi måtte gi oss. Men.. kan vi ikke gjøre det vi elsker, så får vi heller elske det vi gjør; herlige turer. Og kanskje jeg kan tørke litt støv av Proffen? Proffen vil leke med meg på dansegulvet. Så khan Khan løpe... Det er èn ting som èr sikkert; Khan elsker å løpe fort, og han er utholdende. Dessuten elsker han å kose, og hopper gjerne opp på scooter'n og tar "styringa". Flinkhan!

Freestyle på skøyter

2011-01-30T04:34:00.000-08:00

Liker DU dette showet, hva legger du mest merke til - hund eller fører? Ødelegger det for helheten at hunden bjeffer gjennomgående? Er det et samspill vi ser, eller er det bare det at fører er god på skøyter? Passer bevegelsene deres til musikken, er de godt tilpasset musikkens skiftninger og takt? Er dette vanskelig, men ser lett ut, slik at det egentlig er veldig bra? Det var noen forslag til tanker du kan gjøre deg når du ser dette spesielle showet. Se, lytt, FØL og vurder.

Heftig freestylekurs

2011-01-24T07:31:00.000-08:00

Sist helg holdt jeg freestylekurs i flott kunsthall hos Tønsberg Hundeklubb. (Bilder kun med mobil). Alt gikk strålende selvom jeg ble ganske utladet etterpå - forøvrig helt vanlig etter freestyleaktivitet. Freestylekurs er ekstremt engasjerende, og det er slitsomt å være 100% tilstede i timesvis. Men, som vanlig så elsker jeg å lære fra meg freestyle, dette ER seriøst moro. Det er absolutt realistisk å forvente at noen og enhver, fra både dette kurset og andre kurs vil starte i offisielle konkurranser i år. MELD DERE PÅ! Norsk Freestyleforening (ny side under oppbygging) står for årets første konkurranse allerede i mars. Deretter blir det 11. juni på Tretten, 25. juni i Eid og 3. juli i Moss. Lurt å planlegge ferien nå - inkluder freestylekonkurranse og få et skikkelig kick!

På kurset denne gang gjorde jeg for min del noe jeg ikke pleier å gjøre; jeg viste freestyle med vår phalene Proffen, til og med en improvisert koreografi, haha, det var uvandt. Jeg har ikke trent noe med denne lille fine hunden siden han var ung, nå er han 6 år. Han har en egen sjarm og siden jeg ikke trener med Khan for en periode, så er det gøy å prøve litt med Proffen. Vi trivdes alle i Stokke, vi fikk en flott, svær hytte for overnatting, i solid cowboystil. På bildet er Khan og jeg i godstolen etter kurset første kveld. Han og jeg kan sannelig kose oss sammen. Det er det eneste vi driver med denne vinteren, være nære i ro, og som aktivitet kjører vi daglige scooterturer i vinterlandskap. Khan traver uforstyrret og fornøyd ved min side eller han springer løs foran. Både sele og dekken kler han godt, ja, han Khan trave den gutten.. og så får jeg drive med freestyle på et alternativt plan i tillegg.

HTM versus freestyle

2011-01-19T12:52:00.000-08:00

Freestyle er ikke Heelwork To Music. HTM er ikke det samme som freestyle. Dette ER to atskilte grener i Norge, Sverige og Danmark. Når vi utarbeidet vårt regelverk, valgte vi å følge danskene i størst mulig grad, siden de hadde mest erfaring med et regelverk som fungerte bra, som var gjennomprøvet på mange ekvipasjer. Danmark har hele tiden skilt på freestyle og HTM, det gjorde ikke Sverige før, heller ikke vi. Fra og med iår har svenskene endret sitt regelverk slik at det er mer likt det danske og norske. De har som oss, inkludert HTM. Vi håper at flere og flere norske utøvere vil bli interessert i denne grenen av kreativ lydighet til musikk, dogdancing, da det kan være riktig flott å se på et godt koreografert HTM-program. En oppmerksom og nær hund som beveger seg i de godkjente fotposisjonene KAN være et flott skue. Særlig hvis man i tillegg fortolker musikken - da ER det mulig å oppnå den fine flyten som gjør at hund og fører går opp i en høyere helhet også i HTM. Bare husk at i et HTM-program så er det IKKE spektakulære freestyleøvelser som skal være dominerende (gjem de til freestyle'n!!) - det MÅ være det flotte fotarbeidet vi husker, etter å ha sett et HTM-program. Men, hvis triksene inkorporeres slik at de passer til musikken og ikke tar fokus vekk fra minstekravet om 75% fotarbeide, så kan det være optimalt, som dette programmet! En viktig konsekvens ved at vi har skilt tydelig på de to grenene, er at vi helst ikke vil se for mye HTM/fot i et freestyleprogram. Det vil nok være en utfordring for de som skal lage sitt aller første freestyleprogram - hvor skal hunden være når den skal bevege seg fra et punkt til et annet? Jo, helst hvor som helst ENN i fot: følge på en armelengdes avstand, rundt, foran, bak eller i samspill med fører, på kreative måter. Litt fot er selvsagt ok. Utfordringer både i HTM og freestyle altså. HTM er altså disse posisjonene: (takk, Emmy og Helle for fin HTM-film:)

Hunden med høyre skulder ved førers venstre ben (venstre fot)
Hunden med venstre skulder ved førers høyre ben (høyre fot)
Hunden foran fører med høyre side mot fører (høyre skulder ved høyre kne)
Hunden foran fører med venstre side mot fører (venstre skulder ved venstre kne)
Hunden bak fører med høyre side mot fører (høyre skulder ved venstre knehase)
Hunden bak fører med venstre side mot fører (venstre skulder ved høyre knehase)
Hunden med høyre skulder ved førers høyre ben med ansiktet i motsatt retning av fører
Hunden med venstre skulder ved førers venstre ben med ansiktet i motsatt retning av fører
Hunden mellom førers ben med front samme vei som fører
Hunden mellom førers ben med front motsatt vei av fører

Snørekjøringa si

2011-01-14T06:08:00.000-08:00

Snø og hund kan være veldig moro. Tenk, at jeg ikke har gjort dette på så veldig mange år, og selv om det ikke var jeg som hang bak Khan i tauet idag, så følte jeg stolthet over at min eplekjekke hund var såå flink til å løpe foran, til å trekke, til å lytte, til å vente, til å kose seg og faktisk springe framover vekk fra meg! Dessuten kan jeg så absolutt glede meg over andres gledesutbrudd. Moro! Jeg holdt mye på med snørekjøring for ehhh – 30-40 år siden - HAHA! Og i dag, med temperatur på minus 6 – så var det perfekte forhold for skitur Tosebygda rundt. Eva, vår spreke hundevenninne og gjest hadde både ski og stål i bein og armer, må vite, og selv har jeg jo el.scooter, så her fins utstyr for ethvert behov. For jeg må ut, bare må ut. Til vanlig, når Khan får selen på og vi drar av sted ”på vår måte”, kan jeg styre hvor mye han skal trekke, og hvor han skal gå, kun med ord. Fantastisk. Og det beste er at han traver. Og at han sitter på kommando ved behov. Et geni.. På denne måten har han fått daglige joggeturer som aldri før, og det kjennes som om våre hverdager er blitt tilført noe som vi har savnet lenge. Og så flink som han er til å gå foran, var det i dag fristende å la han trekke Eva litt på ski. Du store for en artig opplevelse vi fikk, med enkel mestring og stor glede. Ja, Eva inspirerer meg alltid med sin trillende latter, og både Knerten, Khan og vi to delte gleden over å være ute sammen - gøy på landet! Det ble Khan som bestemte farten i dag og Eva måtte tilpasse seg så godt hun kunne – noe hun klarte med glans, for ikke å si med stil. Denne lille filmsnutten er for meg et perfekt eksempel på hvor mye moro vi kan ha ved å tenke alternativt i forhold til hva vi vanligvis driver med av hundeaktiviteter. Enkel moro. Det er som sagt maaange år siden jeg snørekjørte med min golden retriever, så lykkelig, så lykkelig og det er 20-30 år siden jeg red omkring og var indianer eller snørekjørte med hest mens min hund sprang ved siden av. I dag tenker jeg på å skaffe meg en "springer" til el.scooteren min! Haha – el.scooter lissom, men sånn er det bare.

Det som har fungert best for joggingen til Khan og meg hittil, er at han springer foran inntil kanten på skogsbilveiene. Jeg bruker en to-tre meters strikkline som jeg holder i venstre hånd. Khan synes visst at denne joggingen er en passende intens og artig treningsform, siden han ellers ikke får tatt seg så mye ut. Så er det mitt ansvar å passe på at han ikke blir for varm eller stresset. Jeg gir meg før han vil gi seg, jeg kjører litt saktere enn han selv ønsker å løpe og jeg vurderer å kjøpe potesokker. Jeg synes vi mestrer dette sånn akkurat passe. Til sommeren skal vi se om vi kan få kombinert scooterkjøring med svømming, det tror jeg vil være ideelt for Khan slik at han får kjølt seg ned – han har nemlig oppdaget gleden ved vann! Jeg gjør et poeng av at han skal springe på myk grunn og ikke i varme, heller ikke på farlige steder. Dette er ikke noe problem nå i januar, her er det kuldegrader så det holder, stille og rolig, myk snø og i dag var det skikkelig deilig å være ut på tur. Særlig fordi jeg ikke ble så sliten, mens Khan, han ble litt sliten, og Eva og Knerten ble slitne, men alle er veldig, veldig glade! Ja, det var snø-rekjøringa si det, tenker jeg. Takk for besøket, takk for underholdninga og takk for latteren!

og vinter 2011

2011-01-12T05:46:00.000-08:00

Khan og jeg freser rundt i snø og hvite landskap, søkende etter deilige øyeblikk hvor vi føler oss frie og samkjørte. Vi står støtt og godt på snø, men vi sklir på marmorgulv, vi har hjerte til den ensomme ulv. Det er alltid lys fra vinterhimmelen! Hvileløst på vandring, vi setter våre spor, der vi løper i hvite landskap mens natta faller på, månen farger alle skygger blå... Yess!

På humpete vei

2011-01-05T07:28:00.000-08:00

Jeg har alltid valgt å gå den krunglete, litt humpete veien i livet. Alltid utenfor den opptråkkede sti, vekk fra de vanlige, rette gatene, ja, der trivdes jeg best, sammen med mine hunder. Ofte fant jeg noe jeg ikke visste at jeg søkte nettopp der, jeg fant også noe jeg kunne vært foruten. Dette er liksom litt beskrivende for mitt liv, og det har vært verdt det. (Hvordan kunne jeg sagt noe annet?) Jeg synes jeg har fått med meg nyttig læring, mange erfaringer, selvom det også har vært vanskelig. For jeg har som regel sagt JA når jeg har blitt spurt om å gjøre noe, bidra med noe som jeg kan. JA, jeg har vært flink til å skaffe meg masse erfaringer! Men denne litt humpete livets vei var også ekstra slitsom, det var neimen ikke "flaks" at det gikk bra. Så fikk jeg en ødeleggende sykdom, og i forhold til hunder så fikk jeg de litt krevende, heftige eller veldig vàre typene. Det er mange år siden jeg hadde en hund som selvfølgelig fungerte overalt. Kanskje det var Easy, i årene 1995-2004? Men hun var heller ikke helt enkel, jeg vedder på at hun hadde ADHD eller MBD.. Det er mange år siden jeg ikke måtte ha ett øye på hver finger når jeg var et sted med min hund, lenge siden jeg kunne slappe av når min hund var tilstede. Brakar var et kapittel for seg. (Men, Proffen, han er en problemfri hund:) Heller ikke med Khan kan jeg slappe av, men må ha med meg hue (og hjertet), kjenne til hans gode og svake sider og ta forholdsregler - det gjør jeg, har lært at jeg må, det ligger i min natur. Men ha! - på tur med ny doning, Breeze kan jeg slappe av, kjenne at hjerterytmen daler, pulsen synker. Ja, den totale glede, lykkefølelse faktisk. Frihetsfølelse og glede over Khan sitt jevne, fine trav der han springer som en flink-flink trekkhund - hehe særlig - men herlig er det, og han passerer de fleste hunder og mennesker på strak pote, så det er en sann fryd. Når det gjelder trening mer på det mentale plan, rettet mot freestyle, så er vi fortsatt på en slags humpete vei, og vi får ikke trent på alt som trengs. Siden jeg mangler krefter til å sette meg i bil og kjøre på trening sammen med andre - så må jeg gjøre noen skippertak istedet. (Og så blir jeg alltid glad når noen vil komme hit å trene!) Derfor var nylig Khan, jeg og vår tapre sjåfør på treningstur til Kungsör - 35 mil fra Trøgstad, et stykke inn i Sverige. I snøkaoset brukte vi 6 timer hjem. Men, jeg må bare gjøre det. Hadde booket to timers couching med Maria Hagstrøm. Hun gjør meg godt, hennes tilbakemeldinger gir meg stor inspirasjon til å orke å fortsette med dette som jeg elsker - freestyle. Det er tungt, fordi min totale kraft er svekket, på denne min humpete vei. Jeg klarer altså ikke å trene overalt, på de vanlige treningsstedene, heller ikke vil jeg utsette Khan for hvilken som helst setting. Men du store, for en flink, flott og glad hund Khan er når forholdene er ok for oss. Da er han rolig og kraftfull. Jeg også. Khan leser mine tanker og gjør som jeg tenker i mang en sammenheng. Min jobb dreier seg om å få fram ro og kraft i rett balanse, og igår var Khan bedre balansert enn på flere måneder. Vi ble jo "satt på pause" et par måneder før jul, og har gjort "ingenting". Det har vært tungt og trist. Ærlig talt, så trodde jeg at alt var over. Men, på den veien jeg er, kan alt skje. Hvis en iverksetter de rette tiltakene og viser en smule tålmodighet, så kan drømmer bli virkelige, igjen. Jeg vet bare ikke hvor lang tid det vil ta. Det spiller ingen rolle så lenge vi vet at vi er på rett vei, humper eller ei.

Drømmer, danser

2010-12-25T10:54:00.000-08:00

Jaja, Breeze scooter'n klarer visst ikke å kjøre lange stunda i denne kulda. Helt håpløst! Men, jeg vil så gjerne ut, selvom det er 17-18 kuldegrader og frisk bris fra Øyern! Da kjenner jeg at jeg lever, det er deilig, jeg liker at det er kaldt og det er veldig vakkert ute!! Vel, inntil videre får vi hvile i sofaen og på gulvet foran vedovnen, Khan og jeg. Selv i en slik avslappet situasjon skjelver forresten Khan i beina og kroppen, noe han forøvrig alltid har gjort, uten at det ser ut til å plage han. Jeg tror han drømmer om å trene freestyle, danse og ha det gøy. Mens vi venter, så "I hope YOU dance!" Dance! Så kan det hende Breeze går bedre når gradene blir snillere..

GOD JUL, NAV

2010-12-24T03:38:00.001-08:00

TAKK!!! Super julegave fra NAV. Menneskene bak NAV forstod hvilket grunnleggende behov hundedansedamen i Trøgstad har! (Ja, de kaller meg det :) Nemlig stort behov for en doning som kan hjelpe meg ut på tur, for og få mosjonert Khan, min elskede "toppidrettsutøverhund"! Jeg strever med å gå mer enn svært langsomme turer, vanlig gangtempo er helt umulig etter et par minutter. Men nå har jeg fått en Breeze, det er en firehjuling som ser ganske fancy og fin ut, så nå skal det bli andre boller, Khan skal få bedre og mer mosjon igjen, og jeg kan få mer frisk luft - hurraaaa! Nå ser jeg fram til resten av denne vinteren. Endelig skal vi bevege oss i et høyere tempo, faktisk 10 km/t - langs de fine gårdsveiene rundt omkring. Proffen skal få være med i ny og ne. GLAD! GLAD! GLAD - JUL!!

Freestyletoppen

2010-12-21T02:12:00.000-08:00

Her kan vi nyte av programmet som vant Nordisk Mesterskap i freestyle, i Finland nylig. Dette opptaket er fra Sverige og ikke nødvendigvis helt identisk med det som ble vist under mesterskapet. Det skjer ofte uventede ting, som påvirker hund og fører på en freestylearena. Dette gjør at fører improviserer litt fra gang til gang, uten at noen egentlig merker det, for ingen vet helt hva som skulle skje. Dessuten er jo fører helt fri til å gjøre endringer. (Dette er den store kreative, kunstneriske friheten i freestyle..) Hvordan det er eller ikke er, la deg uansett imponere og inspirere av Frida og Poppy, en ekvipasje i freestyletoppen - verdenstoppen faktisk!

Ro og aktivitet

2010-12-17T07:10:00.000-08:00

Vi har mange timer sammen hver eneste dag, Khan og jeg. Vi er som ett. Nå om vinteren, da Ask og Proffen (og Khan) velger å ligge ved ovnen heller enn i den heller kjølige stolen på utsiden, er vi alle i RO i huset. Vi koser oss i sofa og på gulv! Khan og jeg ligger ofte rett ut inntil hverandre, vi prater sammen.. Jeg kan også massere han, gjøre noen små øvelser, og jeg føler en intens nærhet til denne hunden. Han ER vakker og meget spesiell. Vanskelig også. Vi har en god dialog, stort sett. Også jeg får kos og pelsterapi av han, ja vi påvirker hverandre, helt klart. Hunder, katter og mennesker side om side, i ro og i aktivitet. Mye i ro. Jeg orker ikke reaktivitet, lek og trening i ett sett, jeg må selv ha mest rolige stunder. Også i omgang med hunder. Særlig i omgang med hunder. Hundene er godt tilpasset meg, de er flinke til å legge seg og hvile når jeg ikke orker annet. Selvsagt har vi alltid hatt 2-3 minutters treningsøkter flere ganger hver dag, men ikke nå for tiden. Lystige økter med fokus mot freestyle eller lydighet har i mange år vært en naturlig del av mitt liv. Sånn har det blitt, fordi det er det jeg synes er moro. I tillegg har vi alltid småturer hvor hunder løper fritt i skog og på jorder rundt huset. Da koser vi oss aller mest, stort sett alene med oss selv, eller med gode venner. Ja, sånn lever vi i ro og aktivitet, ro og aktivitet, ro og aktivitet. Jeg kan nok ikke være mer rolig enn jeg er. Jeg er veldig rolig. Hvis jeg skulle bli enda roligere ville jeg sovne. Ja takk til begge deler, begge deler - ro og aktivitet.

HTM i Nordisk Mesterskap 2010

2010-12-14T01:16:00.000-08:00

Det har nylig vært Nordisk Mesterskap i freestyle og HTM, i Helsinki. Der skulle vi ha vøri, Ka'l.. Sist gang (og første gang) et Nordisk Mesterskap i freestyle gikk av stabelen, var 2008 i Gøteborg. Vel og merke et slags prøve-arrangement, men dog en stor offisiell konkurranse. Den gang var jeg invitert som dommer, sammen med danske Helle Larssen og svenske Yvonne Öster. En stor opplevelse og en god erfaring. Jeg glemmer aldri spenningen før stevne, det er alltid sterke følelser knyttet til freestyle på høyt nivå. Den gang var det finske Sini Eriksson med Sonic som ble nordisk mester i freestyle med et piratprogram som tok alle med storm. I år ble Nordisk Mester Frida Binette og bc Poppy. Frida har vist hvem som er freestyledrotning. Uten at jeg har sett hennes program enda, så antar jeg det er både dramatisk og underholdende, og jeg gleder meg til å se det. I dette NM hadde de også HTM, heelwork to music. Før flere filmer er offentliggjort, vil jeg vise Emmy Simonsen og bc Whisper, og deres HTM-program. Det er ingen grense for hva disse to har vunnet og prestert, og siden dette var Whispers siste konkurranse, synes jeg han fortjener ekstra oppmerksomhet. Det ble 3. plass, med 25,87 p og 25,33 poeng, tilsammen 51,20 poeng for begge dager - det var 0,43 p bak nummer to, så det er små tall som skiller på toppen! Vinneren var også dansk, nemlig Verdensmesteren fra i sommer, Anja Christiansen med bc Queenie, nå også Nordisk Mester, med 27,30 p og 27,83 - tilsammen 55,13 p. Men nå, legg merke til hvordan Whisper selvstendig posisjonerer seg i de ulike HTM-posisjonene, og hvordan Emmy fortolker den varierende musikken, selvom hunden må være helt nære. Ikke så lett som det SER ut til!

Khan passiv

2010-12-09T10:43:00.000-08:00

Khan forsøker å trene meg. Han kjeder seg. Han skal gjøre ingenting annet enn å springe løs og kose seg med seg selv. Så får vi se hva som skjer da. Min jobb er å henge på så godt jeg kan, og følge med på Khans velbefinnende. Jeg tror jeg trenger å finne en måte å få han til å løpe langt ut fra meg og tilbake flere ganger, for mosjonens skyld, uten at jeg må bevege meg - jeg klarer ikke å gå langt. Han er utrolig vakker, nær, flink og ikke til å tru. FOR en nydelig hund. På denne videoen filmet med NokiaN8, forsøker han på sitt rolige og intense vis å få min oppmerksomhet ved å tilby noen momenter som vi jobbet med tidligere. Han har lært seg bukk og nikk, klapping med tenner og alt hva det er, derfor tyter dette fram i en sofasetting når vi egentlig ikke vil trene. Når jeg ikke reagerer, så velger han tilslutt å legge seg.. han er fin sånn, har en såkalt avbryter. Vel, her er det en annen person tilstede som ser det egentlige behovet, og reagerer som ønsket - som Khan ønsker. Kos, kos!

Ellers så er vi noen (kiropraktor, veterinær og fysioterapeut) som med stor innsats forsøker å finne ut hva som er årsaken til den intense skjelvingen i Khan! Den skjelvingen han har hatt siden han var valp, den som mange har undret seg over. I sommer ble det mer, og det var ikke mulig å ha han med meg uten at noen spurte hva som var galt. Jeg hadde ingen svar. Det var mange pinlige situasjoner, mye heftig atferd, og det var lett for meg å påta meg skylden. Hva hadde jeg gjort, eller ikke gjort med min elskede hund, siden han skalv sånn?? Vel, selv med litt over gjennomsnittet selvinnsikt, lang erfaring med hund og trening, og vilje til å ta på meg ansvar, fant jeg ingen klare svar. Han hadde gjort dette siden valpestadiet, selv under ro og hvile.. Årsaken til slik skjelving er ikke entydig, men svært sammensatt. Jeg kan ved trening, ha gjort det værre? Vel, ingen har vondt av å gå litt i dybden, reflektere, puste med maven.. Når vi har å gjøre med en ikke-A4-hund som av natur er meget våken og bombastisk, og dessuten har et stort jaktinstinkt, så kan det jo lett bli høy spenning. Selvom jeg ikke har ønsket å stimulere noe jaktinstinkt, er det ikke til å unngå i trening av hund, for selv det å legge opp til et lite godbitsøk som belønning, er stimulering av jaktinstinkt - slett ikke bare jaktlek med ball.. Hundens overlevelsesinstinkt sørger for at den vil ønske å fange mat så ofte den bare kan. (Dette gjør det jo slik at vi stort sett alltid kan bruke mat som belønning, helt uavhengig av om hunden er sulten eller mett..) Vel, da jeg fikk tendenser til bjeffing i øktene, forstod jeg litt etter litt at skjelvingen må være et symptom på noe. Så, jeg tok han ut av trening. Freestyle'n stoppet helt opp, jeg ble lamslått og føler meg innimellom totalt maktesløs. Men det er når man er nede for telling man får sjansen til å lære noe nytt, til å ta noen nye tak, i livet. Jeg søkte hjelp hos de beste. Khan får god behandling og blodprøver, full profil er tatt for å kunne utelate eller finne noe, noe som i det minste kan gi noen svar. Jeg analyserer alt jeg gjør og ikke gjør, jeg tar skjelving på alvor, dette er ikke lenger til å ignorere. Foreløpig vet vi at han har låsninger, skjevheter og kort muskulatur til tross for velutviklet kroppsbygning og en god form. Noe skjer i kroppen hans.. Det er dårlige signaler til visse muskler og manglende refleks i et øye. Det kan jo også være at han har en slags indre uro pga hvem han er, sin natur? Nylig fikk jeg flg. tilbakemelding fra en akkupunktør: "Det er ikke du som uroer Khan eller påvirker han til å skjelve. Han har dette i seg selv. Men, han påvirker deg." Ja - hvordan er det mulig, hvordan er det ikke mulig.... Unnskyld, Khan, unnskyld for at ingen enda helt forstår hvorfor du synes at noe er så anstrengende at du må skjelve så veldig. Jeg skal fortsette å skjerme han fra for stressfulle settinger, massere, kose han og gjøre noen spesielle øvelser. Fortsatt ha fokus på passivitet og fri. Så mye jeg vet, så mye jeg ikke vet!

"Kan dom inte tala?" Klart dom kan tala! DU talar hele tiden! Det er bare jeg som ikke forstår.

Jeg vet ikke

2010-11-25T02:21:00.000-08:00

Jeg vet ikke hvorhen
veien fører meg,
men likevel er det
en visshet i meg nå,
stille, trygg som
et fuglehode i vinden
når reven står under treet
i stummende mørke.

H.Børli

Årets siste freestylekonkurranse!

2010-11-19T00:43:00.001-08:00

Fristen for årets siste mulighet til å vise fram hva du har trent på, i en offisiell konkurranse, er IDAG. MELD PÅ NÅ: freestyleforening@klubb.nkk.no Drammen Hundepark blir et supert sted å konkurrere! Datoen er 5. desember, se info på sidene til Norsk Freestyleforening. Se også igjen promoteringsfilmen som NKK laget om freestyle for noen år siden - artig tilbakeblikk med tanke på hvor langt vi nå har kommet. Vi har faktisk hatt 5 offisielle konkurranser i år, og det har vært utrolig gøy å se at vi har mange kommende stjerner her i landet! Kom igjen alle som har noe - omgivelsene her er mye lettere å forholde seg til enn ved mange andre støyfulle, store arrangementer (som for eks. når Brakar danset i Vikingskipet!) Dette arrangementet blir bare moro og veldig, veldig hyggelig! Det blir mulig å trene etterpå, det er kiosk og muligheter til å handle hundesaker. Alt i alt duket for en super freestyledag i Drammen altså! Publikum er også velkommen!! Ellen Christensen og jeg skal være dommere, og vi gleder oss stort! Ser vi DEG? Swingende oppmuntringer fra Merete og Khan

I dansepausen

2010-11-18T13:05:00.000-08:00

Du kan smile, du kan le, du har et hjerte av gull et sted, din labb, ditt hode på mitt kne,

forteller meg jo nettopp det.

Fra dikt av Anne-Lise Boge, min veiviser i 40 år.

På 1970-tallet hadde hun og mannen Einar en mørk gylden golden retriever som het Tajo. Kari og Kjell Gulbrandsen på Kolbotn hadde en av de første engelskimporterte goldentisper, Camrose Evensky. Disse to ble parret, og det endte med et av Norges første goldenkull, født mai 1971. Fra dette kullet fikk jeg Anne-Lise sin parringsvalp, min aller første hund. Han skulle vise seg å bli en sånn uforglemmelig superhund. Kul, ekte dominant, snill og trygg. Min flotte Tajan var starten på mitt liv med hunder. Jeg var 13 år. Akkurat som nå, snart 40 år senere, så var jeg allerede da sinnsykt engasjert i hund. Hund var alt. Og sånn har det blitt. Idag er det Khan som har sin labb, sitt hode på mitt kne. Ja, jeg blir filosofisk når jeg har dansepause.

For freestyle

2010-11-11T03:33:00.000-08:00

Det har vært en aktiv freestyleperiode igjen, på flere måter. Freestylebasillen sitter fast i nervesystemet mitt - der funker den antagelig som steroider. NFF har arrangert konkurranse på Exporama, vi har også hatt et effektivt og hyggelig dommerseminar her i Trøgstad. Det er mye å diskutere rundt dømming!! Vi snakker jo om en form for kunst, scenekunst - kunsten å opptre foran publikum. Det sier seg selv at det ikke er enkelt å dømme. Freestyle skal være underholdning. Og hva ER underholdning: Underholdning er en handling eller en opptreden som har som hovedmål å fange oppmerksomhet og more de som ser på eller er med. Men, hva nøyaktig morer? Hva er GOD underholdning? Det fins ingen fasit, men det fins et regelverk. Og det fins følelser. Følelser skal berøres, ellers er det ikke freestyle og da blir det lett triks til musikk. Musikk skal fortolkes i freestyle. Vi som ser på freestyle, vi som dømmer freestyle, vi ønsker å BLI BERØRT på en eller annen måte, vi vil le, gråte, smile, ja du vet, føle noe. Bli underholdt. Dette skjer sjeldent ved teknikk og stivhet.. Vel, freestylekonkurransen gikk bra den, takket være dyktige damer i stevnekomiteen som gjorde så uendelig mange forberedelser. Jeg hadde oppdrag som speaker, noe jeg trives godt med - om bare lyden ikke hadde vært så dårlig.. hrmf. Det var flere nye deltagere denne gang, alle oppnådde 1. premie, dvs. godkjent program, freestyle klasse I. Gratulerer! Til neste år kan det hende vi får se flere av dem i kl. II. Ingrid M. Stang med labradoren Lotus vant med 27.2 poeng og kan gå opp når de er klare, de har et opprykk fra før. Nummer to ble Jessica og Sussi, med 24,73 poeng, som også kan gå i kl. II. Tredjeplass fikk Anne K. Brenne og Sofus med 24,37 poeng og fjerdeplass gikk til Siri E. Sætrang og Tinka, med 23,7 poeng. Femteplass til Marit Stende med Lisa, 23,11 poeng. Proffen og Kristine ble igjen dommernes favoritt i rekrutt. Ja, de rører til tårer = freestyle. De som ikke har sett søtingene live, har sjansen på Dogs4All søndag 28.november, kl. 10.30-11, da blir det også freestyleoppvisning av denne gjengen med utholdende og kreative ekvipasjer. Jeg skal dit og applaudere. Ellers er jeg aktiv der seg hør og bør for freestyle. Prioriterer arbeid med regelverk, dommergjerning, kursing og annen verving av freestylere. Egentrening er satt på vent, selvom Khan og jeg nok trener bittelitt støtt. Jeg savner det å gå ut på gulvet sammen med han. Det er nemlig det ultimate kick å konkurrere i freestyle!! Neste konkurranse blir i Drammen 5. desember, meld deg på! Khan og jeg hadde våre store øyeblikk tidligere i år vi, da vi konkurrerte oss gjennom sommeren. Vi får se hva som skjer i 2011. Jeg har planer om å starte i klasse III, men selvsagt ikke hvis vi ikke er friske nok, noen av oss. Khan skal utredes hos veterinær/kiropraktor. Vi har hatt en konsultasjon og det var som forventet, flere funn. Alt i august fikk jeg innspill hos Marie Tobiassen på Klinikk Soleo, og jeg har prøvd å følge hennes råd. Dette er bra. Men Khan skjelver fortsatt skrekkelig foran og bak under hvile/ro og i mer stressfulle settinger. Dette er noe han har gjort siden han var valp. Han oppleves som en sinnsykt motstridende hund, på en nær sagt gripende måte. Så nær, så tilstede, så intens.. Men jeg har en dårlig mavefølelse akkurat nå. Så, jeg håper at alle som er innom bloggen min tar seg tid til å beundre alle de andre norske ekvipasjene som er linket opp. Det ER mye fin freestyle på gang nå, og de fleste er borti nerven i freestyle på en eller annen måte. Så får heller Khan og jeg tusle på tur i Trøgstad i vakkert fredlig landskap, trene forsiktig i haven eller der vi måtte vandre.. Vi skal også finne ut om vi kan mosjonere med trehjuls scooter, hvis vi ikke heller må finne fram ski da - ehh, Chi - for idag snør det..

Freestylekurs og memories

2010-10-26T12:54:00.000-07:00

Tøff kjøretur i lett vinterstorm sist fredag. Vi møtte biler med sommerhjul som stod fast i bakkene ved Lærdal. Vi klarte oss fint i vår firehjulstrekker med vinterdekk og var glad for å kjøre trygt helt til vakre "sentrale" Nordfjordeid. (Det er muligens Trøgstad som er litt usentralt;) Det var over 50 mil i bilen, to ferjer, vakker natur, fjell med snø og klart vann. Bryggen Hotell passet oss helt utmerket, fred og ro, god seng, god mat. Khan fikk ikke jobba og vist så mye denne gang, men han har blitt erfaren som freestyleinstruktørhund-på-reise synes jeg, og selvom han er følsom og forsiktig, så fikser han det meste. For min del ble det lite søvn den første natta, og da det var morgen følte jeg meg litt "utenfor meg selv"- da er beina temmelig ustøe og nervene sitter utenpå. Men jeg har et kurs jeg er fornøyd med, teori og praksis, og har mye erfaring å dele av. Og når kursdeltagerne er hyggelige, positive og flinke, ja, da kan ikke jeg ønske mer. Noen ganger blir jeg rørt til tårer, jeg deler også det - følelser hører med i freestyle; Morten og Brakar er en viktig del av norsk freestylehistorie. Det er ikke noe som er mer rørende for meg å se på, enn denne filmen hvor vi trener for å starte i parklasse på MyDog, 2006. Treningen skjedde på denne dag, for 4 år siden - "klump i halsen". Freestylekurs er slitsomt rørende, heftig moro, krevende, javel, men alt går når jeg som alltid i freestyle, går på dette dopet, freestylekicket, dette smittsomme freestylevirus som gjør at jeg klarer det jeg må klare og til og med har det gøy - eller kanskje FORDI det er gøy, så går det bra. Eid hundeklubb hadde leid et fint innendørs lokale som egnet seg flott for teori, og det gikk fint å jobbe med 2-4 hunder på likt. Jeg måtte improvisere endel, og det gikk strålende. Deilig når folk er flinke nok til å lære ved observasjon. Og det er fint for deltagerne når vi kjører økter med en og en ekvipasje. Greit for meg å kjenne at jeg er så totalt fylt opp av freestyle at det overhode ikke er problematisk å plukke fram noe helt nytt i stedet for det jeg hadde tenkt. Og jeg hadde min eldste kursdeltager hittil så vidt jeg vet; en nydelig dame på 75 år med flott og flink storpuddel. Vi hadde også med en god ekvipasje som har konkurrert. Det var tilfredsstillende å gi henne nye og krevende oppgaver og utfordringer. Det var også tre menn tilstede, det var ekstra hyggelig! Og Per Ole var med som Khan-passer og sjåfør, og jeg må si han begynner å bli temmelig solid utdannet innen freestyle, han mangler bare praksis. Og kurset forøvrig gikk som alltid - fort, sånn er det alltid når vi har det gøy. I tillegg til økter med personlige tilbakemeldinger hadde vi også en del utviklende leker for førere uten hund. Jeg er aldri så lykkelig som når jeg ser folk smile og jobbe med sin vakre, glade hund, le og ha det moro. Når ekvipasjen virkelig koser seg med det de får til, og uttrykker glede, stolthet og showquality, ja da er det herlig. Hjemturen ble litt mindre herlig, da sjåføren bestemte at vi skulle ta hele turen under ett. 55 mil i bil.. For å kunne være helt i ro og hvile dagen etter, mente han. Vel, jeg satt jo bare der og halvsov med smertestillende innabords, så planen ble gjennomført, etter pizzapause i Hemsedal. Har hvilt siden vi kom hjem, bortsett fra et lokalt foredrag om dyr-menneske-bindinger (antrozoologi:o). Nå er det på tide å våkne til live, og ta tak i nye freestyleoppdrag. Skal være speaker på freestylekonkurransen på Exporama til søndag. Den starter kl. 12. Også vår lille, kjekke Proffen skal starte i rekruttklasse sammen med "sin" Kristine. KOM OG SE PÅ, FREESTYLE TRENGER PUBLIKUM. Freestyleforeningen fortjener oppmerksomhet for dette arrangementet, det er mange meget dyktige damer som står på bak fasaden. Og sist, men ikke minst, så mååå jeg se å finne ut av hva jeg skal gjøre med Khan for neste sesong! This is killing me.. Han er en utfordring, flink, vakker og kan mye, men treningen er ingen dans på roser fordet. Jeg må finne rett låt eller tema, før det virkelig blir gøy for oss igjen. Jeg vingler fram og tilbake mellom to ideer fortsatt. Hjelpe meg.. Alt går! Men det er bare at jeg også har fått en ny liten rottetott som jeg vil trene med, det kommer til å ta mye tid og energi. Hun heter forresten Chi, og vil garantert gi meg ny livsenergi - som også vil inspirere meg i freestyle. For alt henger sammen, før og nå, gårsdagens minner, dagen idag og det som kommer. Selvom jeg har mer enn nok med dette øyeblikket. Takk for kurset, alle som deltok!

Freestyletreningen

2010-10-17T12:09:00.000-07:00

Jeg har vært mye i ro, har hatt dårlige stunder, de som ingen ser. Men det er flest gode dager, gode minutter og timer. Jeg har vært på besøk hos mamma og pappa, det har vært koselig. Khan synes det er fint å være der, han får nemlig lov å ligge i sofaen, som hjemme - ikke dårlig. Khan koser seg gjerne med de som sitter der, som for eks. pappa - det er en ære å bli kost med av Khan - han er ikke en hund som elsker alle. Du må på en måte fortjene det. Han er en følsom fyr.

Det ble en intens helg i Stockholm for noen uker siden. Sånt tar tid å komme over. Jeg var observatør på kurs med Richard Curtis og hadde også privat couching. Richard ga innspill til mitt neste freestyleprogram og vi søkte etter musikk som skulle matche en god idè. Etter mye leting er jeg tilbake til det jeg hadde tenkt før kurset. Pussig det der med musikk og tema, det må bli som det må bli. Musikkvalg er for meg, veldig personlig. Det er når vi klarer å finne det personlige uttrykket at programmet har størst sjans til å bli bra. Det blir kanskje et program med en gitar. Jeg beholder min motivasjon til å trene videre, men noen ganger stopper det helt opp, det er ikke enkelt å få til ambisiøs trening alene. Noen ganger suser det i hodet mitt at jeg skal gi meg og heller bare couche andre, jobbe med regler og være dommer. Men så taler hjertet. Hadde ønsket at det fantes noen her i distriktet som kunne skaffe innendørs trening. Selvom jeg tviler, så håper jeg stadig at noe skikkelig motiverende skal skje. Utholdenhet lønner seg. Denne høsten klarer jeg hverken å ha oppvisninger eller å konkurrere. Det er helt umulig, desverre. Jeg får bruke tiden og trene rolig og målbevisst så jeg blir klar til sommeren. Khan er heit, det er ikke bare bare med en sånn hund, han krever og tar endel av min totalenergi, jeg har noen farlige utfordringer, men han gir meg mye nærhet og ro også. Det meste er sanseløst moro, Khan er utrolig flink og jeg er veldig, veldig stolt av han. Mange sier at "det synes", det er BRA:) Kult. Vi har alle grunn til å være stolt av hunden vår!

Møtet i Nordisk freestylekomite i Stockholm, og senere møte i regelverkskomiteen var supert og absolutt interessant arbeid. Det gjorde meg sliten, jeg strever med kroppens nedre deler. De øvre funker på topp.. Jeg skal avsted å ha freestylekurs i Eid Hundeklubb neste helg, det gleder jeg meg til. Og jeg skal ha et lokalt foredrag om "antrozoologi" - menneske-dyrbinding - et elsket tema! Etter det er det freestylekonkurranse på Exporama, Hundelivsmessa 31.oktober. Alt dette er mer enn nok for meg. Mye moro, litt vanskelig. Akkurat som alltid.

Khan kos

2010-10-04T01:54:00.000-07:00

Khan kan kose. Denne øvelsen har vi hatt mye moro med siden freestyle work shop i 2009 hvor vi trente den inn i forbindelse med et program jeg ville lage til minne om Brakar. Men, det ble for sterkt og trist, så jeg droppet ideen. Vi inkluderte istedet øvelsen kos i bokseprogrammet i kombinasjon med levering av boksehanske over min skulder. Øvelsen ble av noen i Sverige kalt "en Merete" - så koselig. I går synes jeg det var rørende vakkert å se at Khan også ville kose min nydelige venninne Kristine som var på besøk. For selvom Khan til vanlig oppfører seg og ser ut som en vennlig, kul bamse, så kan han på et øyeblikk forvandles til noe helt annet! Nettopp dette ved Khan utfordrer meg i mange sammenhenger. Uansett, jeg er sinnsykt betatt av denne hunden. Jeg elsker heftig tilstedeværelse, sterke følelser som også kommer til uttrykk i kosing og nærhet. Hvem har sagt at livet eller hundeholdet skal være enkelt? Spenning er mer lærerikt og mer stimulerende. Jeg har garantert utviklet noen ekstra sanser over de siste årene, sammen med mine hunder. På godt og vondt. Khan har også lært meg å kose mer. Kos!

En sammenligning

2010-09-21T03:02:00.000-07:00

Hodet er fullt opp av freestyle og jeg klarer hverken å snakke om været eller vinden. (Føler dog at jeg trenger å være ute i vær og vind, i skauen ved et stille vann, kaffe på termos, dele matpakke med Khan og Proffen..) Vel, nok om det. Friskt i minne er lørdagens konkurranse. Det var særlig gøy å se debuterende, ekvipasjer; Modig dame oppdretteren til Khan, som alltid imponerer meg med sin positive innstilling. Vi hadde også noen veldig dyktige rekrutter. Vinner av FS1 ble Marianne og aussien Vikki med 27,4 poeng, god nr. 2 med 26,75 poeng ble Anette og Dolly og til høyre i bildet på en verdig tredjeplass (2. premiering) med 22,6 poeng, har vi Marianne og Max - onkel Max altså - gratulerer så mye, dere var veldig flinke faktisk :o) Fotograf for dagen, Merete Greåker, har lagt ut flotte bilder her. Stor takk til henne, og stor takk til Eirin og Catrin som stilte opp til viktige roller på kort varsel grunnet sykdom, og takk for transporthjelp, Marianne! Uvurderlig. Og Sten Arne lager filmer av programmene, noen av disse vil bli lagt ut. Ellers er hodet mitt fullt av bedømming, regelverk og freestyletrender, kurs, fellestrening, momenter, musikk, møte (nordisk freestylemøte, NKU i Stockholm, mandag) og Khan - ja, alt danser rundt på en arena i mitt hode. Khan er et kapittel for seg. Han viser enorm ro og nærhet, og en reaktivitet jeg aldri har sett maken til. Et så stort spekter i èn hund!? Alt må jeg forholde meg til, for å kunne trene han slik jeg ønsker, og det er lærerikt! Og ja, jeg har ideer til et nytt freestyleprogram. Det er en frustrerende tid før programmet tar form, og det virker nesten håpløst. Jeg mister selv motet innimellom når ting hoper seg opp, og jeg kjenner at kroppen krangler. Jeg vil forkaste ideer og ta inn nye ideer i lang tid, jeg vil leke meg med Khan og musikken. Låta er valgt og jeg har en hoved-idè. Igjen blir musikken en viktig del av vår freestyle. Jeg skal på kurs i Stockholm til helgen, for annen gang med Richard Curtis, en herlig fyr med bøttevis av ideer. Motiverende. Jeg synes det er motiverende å ha noe å strekke meg mot. Mitt mål for neste år er at vi klarer å starte i kl. III - hvis beina vil bære meg da. Krysser fingra! (Ikke beina ;o)

Jeg tenker også mye på hvordan hunder trenes. Jeg er som vanlig opptatt av god grunntrening og av treningsteknikker hos hundefører. Jeg ser mye, jeg hører mange unødige ord. Også i freestylekretser hører jeg unskyldninger for hvorfor hunden ikke gjør som forventet. Den lista er lang og kjedelig. Mine tanker på nytt program, hvor musikken og gitaren får stor betydning, førte til at jeg inni hodet begynte å sammenligne trening av hunder med et gitarkurs jeg tok i min ungdom. På kurset skulle jeg lære å spille på en Aria kassegitar. Jeg husker at jeg lærte noen grunnleggende grep, jeg klarte å spille noen låter. Jeg hadde en del moro med dette, men etter hvert ga jeg opp gitarspillingen. Det var ikke noe galt med strengene, selv om jeg strevde med å stemme dem riktig. Det var ikke noe galt med gitaren, den er i god behold enda. Det var jeg som ikke mestret alle aspektene ved spillingen, jeg spilte falskt og synes heller ikke at jeg klarte å synge bra nok. Det var tøft å innse dette, jeg var skuffet over meg selv, for jeg ville så gjerne mestre gitaren - men jeg kunne ikke skylde på gitaren.. Og kurset var fint det, for det handlet om meg, ikke bare om instrumentet. Jeg lærte hvordan strengene fungerte, jeg lærte noen teknikker for fingerspill og hvordan jeg kunne bruke strengene i riktig rekkefølge, i rett tempo, til rett tid, passe mykt og hardt. (Timing, forsterkning, kriterier..) Nei, gitaren kunne ikke lage ulyder av seg selv.. Til sammenligning med instruktører som bare fokuserer på hunden og ikke mennesket som skal lære opp hunden.. Et godt hundekurs og gode instruktører vil lære hundeeiere "å spille" riktig på hunden sin. Hundeeiere trenger å lære seg gode teknikker for trening, vi kan ikke bare skylde på hunden hvis vi bruker feil, kjedelige, ueffektive metoder slik at noe går skeis. Møter vi motgang har vi en fin anledning til å snu speilet mot oss selv, endre på noe. Skaffe oss ny kunnskap for eksempel. Også vår holdning, vårt engasjement, våre følelser hører med på dette kunnskapens hav, hvor det er så lett å seile seg bort - hunden avslører oss. Vi må forandre noe for å forbedre noe. Det er jeg som bestemmer hvordan jeg lærer fra meg. Hunden vil lære, hunder liker å lære. Og det er på samme måte når hunden er oppmerksom og spiller førstefiolin i mitt orkester. Det er jeg som er dirigent, også da. Når ting funker, så er også det mitt ansvar. Ja, tenk, når jeg lykkes, så tar jeg selv æren og skylder ikke på hunden da heller. Det er vår oppgave å sørge for at det vi ønsker blir mest lønnsomt for vår hund. Dette er grunnholdningen bak lyspunktene så vel som bak motgangen. Khan er ikke treg, dum, heftig eller vanskelig. Han er ikke flink, lydig eller noe som helst. Det er jeg og mine ideer om han som skaper de beskrivelsene! Det er jeg som må stemme han til rett tone, tilpasse treningen til hans evner, hans vesen, med og uten drifter og fysisk og psykisk ballast. Det er ikke lett, men det som er interessant i (hunde)-livet, er det som er litt utfordrende vel? Jeg ga meg med gitarspilling, men lurer på om jeg skal ta det opp igjen nå som jeg er voksen, og kanskje bedre rustet til å lære meg de rette grepene.

Hund - og menneske

2010-09-09T14:38:00.000-07:00

I freestyle er forholdet viktig. Ekvipasjens utstråling kommer til uttrykk via samarbeid, via glede, via tillit og forventninger, via følelser hund og eier imellom. Det er ikke alle som klarer å nå ut til publikum i freestyle, og programmet blir fort glemt. Derimot, de som klarer å nå ut, ta med publikum inn, får hårene til å reise seg hos dommere og tilskuere, tårer presser på. Det kan bli stille i publikum - eller applausen bryter løs etter noen sekunder. Det er sann kunst. Det er noe ekte, noe godt og naivt når noen virkelig deler av seg, byr på seg selv. Alt, øvelsene, fancy triks og fine bevegelser går opp i en større helhet, sammen med musikken. Det behøver ikke være særlig avansert en gang - så lenge forholdet er der. Det er magi. Jeg kjente på det magiske med Khan idag da vi frøs i noen posisjoner. Jeg syns i alle fall han er fiiin, han er så nær.. Sissel Larsen klarte å fange noe av det jeg følte, med kamera. Det var ikke engang en seriøs treningsøkt.. det bare var.

Freestylekurs

2010-09-07T01:51:00.000-07:00

JA det var et bra, heftig kurs i Bodø. Like stappfullt av freestyle som det jeg selv er, kan vi si. Deltagerne fikk mye freestyle å trene på, og jeg vet at treningen er godt igang for flere allerede. Det er godt å vite! Utfordringer dukket opp for de som brukte mye hjelp (lokking/kommandering) i treningen. Det blir vanskeligere å få fram noe nytt å shape videre på når hundene kun jobber med synlig godbit. Det fins ikke tid til mye fokus på god treningsteknikk på et freestylekurs, men jeg kunne ikke dy meg for å forsøke å legge inn et godt ord (eller hundre:) for god klikkertrening. De som er villige til å endre på måten de tenker på, vil erfare at nettopp freestyle gir en fin mulighet til å lære seg noe nytt om hundetrening. I freestyle trenger vi at hunden er kreativ og istand til å tilby atferd - det er i alle fall da innlæring av freestyleøvelser går som en lek, så jeg håper jeg har klart å inspirere, til fornuftig trening. Ja, og så dette med å utvikle et nært samspill og god kontakt med hunden. Det er alfa og omega i freestyle og danker ut allverdens fine triks på et blunk, spør du meg! Dette var oppvakte mennesker og hunder, de ble hardt kjørt i forhold til bruk av tid, jeg tillater ikke "sløsing" og fulgte klokka. Hensikten min er å få vist alle hva freestyle faktisk er, inspirere til å satse på freestyle, ikke bare ha det som "noe artig å gjøre ved siden av alt annet". Om jeg lykkes, vil tiden vise. Akkurat denne helgen var ekstra fin for min del, siden jeg fikk vært sammen med kjær slekt i Bodøsjøen før og etter kurset. (Deilig å få sitte i ro foran peisovnen, etter å ha vært ute i ruskevær!) Min flyskrekk til tross, så overlevde jeg enda en gang en flyreise, utrolig nok;) To søstre som var med og swingte seg med sin kjekke hund, har skrevet litt fra kurset i bloggen om Ylva. Tori Ness har dessuten tatt bildene. Tøffinger, disse blide menneskene i nord! Instruktøren derimot, måtte pakkes inn. Men, været satte ingen demper på stemningen, dessuten bruker jeg endel oppvarmingsøvelser som får oss til å bli varme og levende - haha! Det er nødvendig å nå UT og invitere publikum INN i freestyle. Tørrtrening hører med, jeg bruker ulike dramaøvelser til det. Jeg brenner for kreativitet i treningen; ”Kreativitet er noe som defineres ut fra menneskets evne til å komme med nye ideer og produkter, og det er en skapende og konstruktiv prosess som løser problemer på en ny måte. Et kreativt individ er en person som kommer fram til særlig mange nye ideer og produkter”. (Vethal, Linge, Paulsen, Øverbye 1997:49). Jeg viste filmer av ferdige grunnøvelser og innlæring + andre fancy øvelser som Khan og jeg jobber med. Synes jeg må vise det når jeg ikke har egen hund med meg, for å vise med, slik jeg pleier. Ikke alltid lett å filme seg selv og hunden, men filmer er kjekt å ha på kurs synes jeg. Noen av filmene er for å demonstrere visse ting jeg prater om, vise noen teknikker... som for eks. denne.
Bodøgjengen var ivrig, flinke til å lytte, lære, gjøre. Det var en vakker storpuddel, tre kule aussier, herlig papillon, søt staffordshire bullterrier og bc-mix, for ikke å snakke om nydelige Oliver collie. Takk til alle sammen for fin stemning, blide fjes og delt latter! Det er håp for freestylerekrutteringen her i landet. Regner med å se igjen alle sammen ved en senere anledning. NÅ gleder jeg meg til konkurransen i Askim 18. september. Husk, utvidet påmeldingsfrist 10.sept. MELD PÅ! Å konkurrere i freestyle ER seriøst moro!

Freestyledommere

2010-08-30T01:32:00.001-07:00

Det ble en hyggelig tur til Karlstad selvom jeg ble dratt ut av senga kl. 07, ganske mannevond.. Men, Ali mørkbrent kaffe kurerte gruff og det var deilig å dra til Sverige, og kun være dommer. Her er resultatene fra konkurransen som absolutt var et vellykket arrangement med dyktige og proffe konkurranseledere fra Karlstad Brukshundklubb. Vi dømte totalt ca. 27 ekvipasjer i alle klasser, for-/ettermiddag. Stemningen var bra og ut ifra bildene her, så ser det i hvert fall ut som om dommerne synes at "freestyle er veldig moro"!! Vår norske venninne Jessica Karlgren med Sussi, vant kl. I med 76 poeng. Poengene i klasse I var ikke spesielt høye, men til tross for ukonsentrert hund som misset litt her og der, så viste de fin freestyle som akkurat rakk til opprykkspoeng. Heia, heia! Og jeg blir stadig inspirerert til å trene min egen hund videre etter å ha sett flinke ekvipasjer og artige ideer. Khan og jeg jobber videre med nye øvelser, selvkontroll og ordforståelse - og alt det andre. MELD PÅ TIL KONKURRANSEN I ASKIM 18. SEPTEMBER. Send mail; easydog@online.no

En vannhund

2010-08-25T03:18:00.000-07:00

Khan kaster seg ut i vannet med voldsom iver, for å hente vannleken. Det er utrolig gøy at han koser seg i og med vann! Jepp, jeg elsker å beundre Khan. Nå må vi hvile resten av dagen før høstens første felles FREESTYLETRENING ved IØHK, kl. 18 - 19.30. Vi stiller opp - kommer DU? Håper vi sees.

Pelskledde toppidrettsutøvere

2010-08-22T02:49:00.000-07:00

At en toppidrettsutøver må sørge for tilstrekkelig oppvarming før trening eller konkurrering, er en selvfølge. Hvor mange er det som tenker på dette i forbindelse med sin firbente toppidrettsutøver?? Mange aktive freestylehunder kan kalles pelskledde toppidrettsutøvere. Min knallgode, kule Khan og jeg, har etter en aktiv sesong blitt nødt til å stoppe opp og tenke oss om - jeg har i det siste vært totalt i ro med meg selv og min hund. Tiden er inne for oppmerksomhet mot tiltak for å forebygge skader. Helsa mi er allerede skranten, og tiltak skal gjøres også med den. For vi vil begge fortsette trening og konkurrering inn i klasse III, altså topp nivå i freestyle. Vi står ved et avgjørende punkt NÅ. Det er ekstra viktig at den firbente delen av denne ekvipasjen er frisk - det hjelper for min egen helhetlige helsetilstand. Derfor var det på sin plass med en kartlegging av denne heftige hunden som er i stand til å sprette 1 meter rett opp fra stående og springe som skutt ut av en kanon. Er disse eksplosive egenskapene, som ofte imponerer oss mennesker, virkelig til hans beste? Dette trengte jeg innspill på, og begynte å lete etter riktig behandler. I freestylekretser ser jeg for eksempel ingen som på en bevisst måte varmer opp hunden før de går i gang med trening av fartsfylte, voldsomme øvelser. Mye av treningen foregår på hardt underlag. På freestylekurs jeg selv har deltatt på gjennom siste 10 år, har oppvarming og nedgiring ikke vært prioritert tema. Noen har brukt et par minutter på oppvarming (ære være dem), likevel ser ikke dette ut til å ha satt seg fast i bevisstheten til utøverne som noe viktig. Stort sett går det bra. De fleste tar tross alt hensyn til hunden sin, og for mange er det naturlig å starte trening på en rolig måte. Men freestyle er en krevende hundesport, og jeg mener bestemt av pelskledde utøvere kunne hatt glede av litt ekstra pleie før og etter trening. De fortjener det, dessuten! Dvs. en bedre oppvarming og en bedre nedgiring. I freestyle er ofte høyt tempo, bråstopp, bevegelse på to ben og heftige momenter altfor høyt verdsatt. Og for de aller fleste er ikke dette nødvendigvis et problem, men det kan fort bli det, hvis man ikke følger med i svingene. Jeg ønsker å rette mer oppmerksomhet mot Khans fysikk på dette stadiet, og jeg deler gjerne av min erfaring - kanskje det kan så noen frø.

Intens skjelving
Khan har hatt en kraftig skjelving i bakparten siden han var liten. Skjelvingen så aldri ut til å plage han, den kom og gikk i perioder de to første årene. Det tredje året ble den tydeligere, antagelig parallelt med økt trening og større belastning. Og han har til tider vist unormalt heftig atferd sett i forhold til at han også er en rolig og vennlig hund, uten for mye maskulinitet. Derfor synes jeg det ville være interessant å ta noen grep for å finne ut hva som egentlig forårsaker skjelvingen. Jeg ser stadig hunder som skjelver. Mange eiere kaller det normalt, eller forklarer at hunden skjelver av stress. Men er det normalt? Er det et problem knyttet til gener, er det forbundet med skade, eller har det bare med høye forventninger å gjøre? Ulike behandlere jeg har snakket med påstår at dette er en svakhet i noen raser. Forebygging er enklere enn reparering og rehabilitering. Det viktigste av alt må jo være å unngå fremtidige skader? For Khan sin del dukker ikke skjelvingen opp bare i forbindelse med forventninger og stressfylte situasjoner. Han er heller ikke skadet. Den kan like gjerne starte under ro og hvile, og den dukket altså opp første gang før jeg hadde kommet i gang med freestyletrening. Når jeg har konfrontert veterinærer og kjennere av rasen med dette fenomen, har jeg ikke fått fornuftige svar, så turen måtte gå til en behandler jeg valgte; Marie Anette Tobiassen på Klinikk-Soleo i Skien har spesialkompetanse på idrettsfysiologi og akupunktur, med utdanning fra Norsk naturmedisinsk fagskole + flere tilleggsutdanninger, og over 15 års erfaring i å behandle toppidrettsutøvere på fire bein. Klinikken har et bredt tilbud innen alternativ behandling av proffutøvere med pels. Anbefales!

Diagnose og tiltak
Ved å studere hunden i jevnt trav, observerte hun øyeblikkelig lite bevegelse i bekkenet, og at Khan ”henger” på knærne. Dette resulterer i korte, lette baksteg. Utvendige lårmuskler er korte og lite utviklet (kan være arvelig betinget), noe som kan føre til kramper eller risting ettersom belastningene øker. Han overkompenserer, forsøker å bruke de musklene han har til å mestre de bevegelser han ønsker å gjøre. Dette er dessuten antageligvis noe han kjenner godt selv, og utifra en hunds oppfattelse av sin egen svakhet, så kan dette indirekte forårsake usikkerhet i forhold til møte med andre hunder, eller situasjoner som han blir usikker på om han mestrer eller ei. Dette er en spennende tanke. Han vet at han har en svakhet i frasparket som vil kunne hindre han å forsvare seg. Derfor vil han lett kunne bli heftig og ta litt hardt i. Interessant! Ellers har han en velutviklet, god muskulatur i beina, bekkenet er bredt og kraftig, ryggen og hele kroppen er godt bygget. Hans fremste lårmuskler trenger varsom stretching og vi skal kjøre tilrettelagte øvelser, bl.a. på en liggende stige. Behandlingen går også ut på å stimulere blodsirkulasjon og løse opp stramming av muskulatur ved bruk av laser og akupunktur. Så må vi sørge for tilpasset oppvarming før heftige bevegelser, stretching og nedgiring etterpå. Men, for meg med MS er det umulig å gå med en joggende hund, for så å trene freestyle etterpå. Andre flytende momenter kan fungere like bra; for eks. trave rundt meg mens jeg står i ro, gå sidelengs eller jevne, rolige strekninger i fot. Poenget er å forberede musklene på å yte ekstra, som det jo er å gjøre heftige hopp og kjappe vendinger. Vi får gjøre det vi klarer.

Årsaker
Årsakene til små og store plager er vel sammensatte i en hunds liv. Grunnlaget for god helse legges i god avl, god fòring og gode oppvekstvilkår. Det er selvfølgeligheter for de fleste, at hunden fra start av får bevege seg fritt på naturlig måte hver dag, slik at ledd, skjelett og muskulatur får en naturlig belastning, en naturlig utvikling. En gradvis økende belastning ettersom hunden vokser vil gjøre sitt til at senere større belastninger i forbindelse med en utvidet trening ikke blir noe problem. Mine hunder lever med store muligheter for frie bevegelser i hverdagen, vi bor i et variert terreng og er mest aktive på gress. Jeg mener at treningen vår er veldig lite statisk, oftest er freestyletrening tvert imot veldig variabel. Men trening kan defineres på forskjellige måter, det kan være å sitte pent på kjøkkenet, ligge i ro på plenen eller å bære en kløv, trekke en slede. Når jeg snakker om trening her, mener jeg fysisk aktivitet hvor vi utnytter hundens fysiske kapasitet for å lære den freestyleøvelser som snurrer, slalåm, hopp, rygging, stå på to ben og mange forskjellige triks. Og det er jo nettopp under slik type trening at hunden kan utsettes for skader om vi ikke sørger for gode forhold. Også på konkurranser utsettes hunden for en viss skaderisiko..

Oppvarming
En bra måte å unngå skader på, er å sørge for en tilpasset oppvarming som naturlig del av freestyletreningen eller -konkurreringen. For eks. så vil det å varme opp hunden i 5-10 minutter minske risiko for skade. Oppvarmingen bør tilpasses det arbeidet hunden forventes å utføre. Intensiteten kan starte lavt og øke mot det intensitetsnivået freestyleprestasjonene skal være på. Kanskje 10 minutters rolig trav eller fotgåing vil være passende. For de aller fleste kan ikke freestyle automatisk sidestilles med ekstremsport, til det fins det for mange rolige momenter og posisjoner som brukes, heller enn heftige hopp og voldsomme øvelser. Men en tilpasset oppvarming på treningsplassen vil være god investering. Muskler og ledd får en mulighet til å tilpasse seg en større belastning, risikoen for muskelstrekk eller leddskader vil minske. Med så enkle midler kan vi forebygge lidelser, tapt treningstid og tapte muligheter til å konkurrere. Noe annet jeg alltid har vært opptatt av i forbindelse med freestyletrening, er underlaget. Enten det gjelder for oppvarming eller trening, så vil et hardt underlag slite mer på hundens bevegelsesapparat enn et mykt. Det er viktig å sørge for trening på variert underlag. Tren ikke alltid på gulv (det er også hardt, med teppe på) eller asfalt. Varier med gress og skogsbunn. Freestyleøvelser kan nemlig også trenes i skogen på myk mosebunn. Freestyle handler vel så mye om følelser, om forholdet, og dette kan trenes hvor som helst, selv i sofaen. Et varierende underlag styrker sener og muskulatur og bedrer dessuten hundens balanse. Alt dette er med på å minske skaderisiko i freestylesammenheng.

Individuell trening
Freestyle er en fantastisk fri og sunn hundesport. Freestyle gir nemlig hundefører mulighet til å tilpasse programmet og treningen etter hunden. Det fins ingen avanserte øvelser som alle hunder må gjøre. Enhver hund kan prestere og konkurrere på toppnivå, om eier er flink. Har hunden en liten skade eller HD kan den likevel trene freestyle, så lenge eier tar hensyn til hundens fysiske kapasitet. Og dagsform. Se på hvordan hunden svarer på din trening, tilpass øvelsene og aktivitetsnivået etter dette. Det er ikke feil å la hunden jobbe, bygge opp sin muskulatur og faktisk utvikle sin fysiske kapasitet, men det må tilpasses hvert enkelt individ. Kjenn din hund, hjelp hunden med å forstå og akseptere dens eventuelle begrensninger. Det er så mange bevegelser en hund kan lære, så det fins ingen grunn til å presse fram øvelser som sliter mer enn de styrker. Er hunden for stor, tung eller vegrer for å stå på bakbena, kan den i stedet plassere forbena på en krakk, sitte bamse eller vinke med forbena, i sittende. De fleste middels store hunder og små hunder kan fint tåle å stå og gå litt på bakbena. Dette kan virke oppbyggende og styrkende for hundens rygg- og lårmuskulatur. Likevel er det helt avgjørende at hunden er bekvem i denne posisjonen, noe ikke alle hunder er. Så følg med på hundens uttrykk og atferd. Kanskje nettopp din hund, ikke bør gjøre det. På noen hunder ser det heller ikke fint ut. En annen unødig slitasje, som lett kan unngås: Hvis hunden må hoppe ut og inn av bilen mange ganger på trening, kan det være naturlig å hjelpe den inn og ut ved å lage en liten trapp eller rampe, eller ved å holde den i halsbåndet. En hund som veier 40 kg og hopper ned 40 cm utsetter sin front for en støtbelastning tilsvarende 100 kg.

Nedgiring og velvære
For at musklene skal klare å hente seg inn igjen, er en viktig forebygging å sørge for nedgiring eller nedtoning etter freestyleøktene. Denne nedgiring kan for eks. vare like lenge som oppvarmingen, med hunden i langsom trav eller jevn skritt, avhengig av hvilket arbeid den har utført. Ekstra viktig er både oppvarming og nedgiring hvis det er kaldt. (Hvis hundens muskulatur er kald minsker blodsirkulasjonen og risiko for skader øker.) Her kommer vi inn på noe som ser ut til å bli stadig mer populært, både for hunder og mennesker; massasje og stretching. Disse teknikker kan gjøres på ulike måter. Massasje brukes ofte i kombinasjon med andre behandlinger, det gir velvære og økt blodsirkulasjon og utvikler en god kontakt med hunden. Det er behagelig og oppmykende for eldre, stive hunder og forebygger generelt skader og øker blodsirkulasjonen. Massasje bidrar altså til å vedlikeholde fleksibel og funksjonell muskulatur. Hunder opplever massasjen like behagelig som det vi gjør. Og det er ikke sannsynlig at en lett massasje som vi selv gjør, vil kunne skade hunden på noe vis. Bortsett fra ved en akutt muskelskade, hvor vi faktisk vil ønske å unngå en øket blodsirkulasjon. Det som trengs da, er i stedet å kjøle ned den skadede muskelen. Jeg vil si det sånn, at hvis hunden viser smerte eller ubehag og ikke klarer å slappe av under massasjen, så bør vi la det være og heller overlate behandlingen til eksperter. Men stretching kan vi klare etter litt veiledning. Stretching innebærer en tøyning av muskulatur med leddet som sentrum. Jeg gir Khan sine lårmuskler forsiktig stretching etter trening og håper det vil øke bevegeligheten i muskelen. At muskelen blir mer fleksibel og funksjonell kan stoppe skjelvingen. Jeg skal huske på at det verken er fornuftig eller forebyggende å begynne freestyleøkta med eksplosiv start rett fra bilen. Dette er et kjernepunkt.. For å avslutte freestyletreningen gjelder nøyaktig det samme. Det er helt logisk. Lykke til med fortsatt freestyletrening, med forebygging og fornuft! HUSK OG MELD PÅ TIL FREESTYLEKONKURRANSEN I ASKIM, 18. SEPTEMBER. Ta gjerne kontakt.

PS! Det er sunt å gjøre ting som bare er moro, se vår tulle-film her! En god latter hjelper på absolutt alt og er dessuten perfekt som oppvarming. Synes vi. Hilsen Merete og Khan

Slow motion

2010-08-17T05:34:00.000-07:00

Freestyletreningen går i slow motion. Jeg er helt tom og trenger å hente meg inn. Jeg fikk inspirasjon fra mange dyktige freestyledamer på work-shop i Karlstad. Vi koste oss i dagesvis, les referat hos Anette og Johanna. Men, det var slitsomt og jeg kjente at jeg ikke er frisk. Det skuffet meg. Ikke bare en fordel å tenke så inmari positivt og alltid ha så høye forventninger til seg selv. Må jo også være realistisk. Vel, jeg har fått kule ideer til vårt kl. III-program, og gleder meg til å ta tak i dette. Det var moro å være sammen med likesinnede, jeg trives godt med disse damene (og Rolf;) Det er fint når alle hjelper alle, innunder en vennlig og positiv atmosfære. Håper vi kan få til noe lignende i Norge. Jeg har bidratt to år på rad, og det har vært bra opplegg, både sosialt og faglig. NÅ er det hverdag igjen. Og nå som jeg har litt pause fra aktiviteter, har Khan og jeg vært hos Marie Tobiassen som ga viktige innspill om oppvarming og uttøyning. Vi har lenge gledet oss til denne timen og skal snart tilbake for mer behandling med nåler & laser. Khan skjelver voldsomt i bakpart, noe også flere hunder i slekta gjør - såvel som andre. Mange mener og tror mye om dette, men jeg ønsker å ta noen grep for å finne ut mer, og for evt. å forebygge skader mens han er ung og frisk. Det ser slitsomt ut å skjelve så inderlig, og det er ikke til å ignorere - han er tross alt å regne som en "idrettsutøver på topplan". Kanskje dette også henger sammen med hans reaktive, heftige atferd? Ellers trener vi ro og jevne bevegelser sidelengs på avstand, når vi orker. Og vi strekker og tøyer. Mer passive og sjeldne belønninger (og færre økter, dessuten). Så vi står og sitter omkring og prøver å være kule. Sånn som Knerten, bestevenninna til Khan. Søte?

Proffeloff

2010-08-14T02:28:00.000-07:00

Vi ser ikke ting slik de er, vi ser de slik vi er.

Freestyle work-shop

2010-08-03T01:16:00.000-07:00

Reiser nå for å delta på work-shop i Sverige. Gleder oss til å slappe av og ha det gøy sammen med en glad gjeng med freestylefolk. Først et par dager opplading på en koselig, gammel islandshestegård med et par venninner, deretter litt "arbeid". Mitt ansvar vil være hvordan forberede seg for freestyle-konkurranse, god grunntrening/selvkontroll og test av hundens ordforståelse.. samt vurdering av program, sett med en dommers øyne. Min hensikt er å gi innspill på tydelig trening, slik at hundene kan bli sikrere og flinkere fordi eierne blir det.. Og vi skal ha det gøy - alltid gøy med freestyle. Seriøst.

Fang frisbee

2010-08-01T06:39:00.000-07:00

Khan 3 år

2010-07-31T01:56:00.000-07:00

Hurra for Khan og resten av F-kullet til kennel Montmorenja. Gratulerer spesielt til broder flinke Frikk! Flotte, vakre hunder dette, MYE HUND! Jeg er ubeskrivelig glad for at det var denne Tjukken Khan som ble min. Vi passer godt sammen, rolige, men smågale, med ganske krevende personlighet. Forsiktig, følsom, vill og snill. Helt fra starten knurret han samtidig som han var helt rolig med teddybjørn uttrykk. En form for usikkerhet - helgardering. Han var veldig kosete og intenst nær, trygg og kul, bortsett fra i møte med mannfolk som lente seg over. Han liker heller IKKE vaskemaskin og nyttårsaften, (naboen skremte vettet av han ett år.) Men han er ikke fobisk, og ting har blitt bedre. Khan ble reisevandt pga freestyleutfluktene det siste året. Jeg ser på hans atferdstrekk som ren ærlighet; Khan vil at mennesker skal oppføre seg ordentelig, med respekt for Hunden. Gjør dem ikke det, vegrer han for kontakt. (Han ELSKER varmt og heftig dem han kjenner:) Han gjør det samme med fremmede hunder og har vist seg istand til å ta litt vell hardt i selv tisper og greie hanner. Dette er en utfordring selvom jeg har trent. Han har stort jaktinstinkt - så det er viktig at han kan "sitt", for å si det mildt! Det er ikke enkelt å skape en passe heftig attitude til freestyletreningen og en passe avbalansert hverdagshund. Oftest funker han bra, men ved noen situasjoner NOT - da er vi for nærme. Han kan heller ikke gå fint i bånd på TUR, for dette er noe vi så og si aldri har gjort - haha! Khan har et stort ordforråd, jeg tror han virkelig KAN ordene, innlært ved shaping og lite hjelp og testet i ulike settinger. Det første året med Khan trente jeg han lite spesifikt for freestyle pga Brakars sterke tilstedeværelse. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om freestyletrening med han før Kongen min var borte, men da tok treningen fart og vi må si å ha nådd våre mål ved denne 3-års alderen. 5 starter - 5 opprykk - 5 seiere. Ja, jeg må leve mens jeg khan. Jeg gjør kun dette jeg elsker, sammen med denne hunden jeg tilber. Livet vårt består av kreaktiv trening (jeg har laget et nytt ord jeg synes betegner mitt liv veldig bra). Jeg klarer ikke å være uten hundene, jeg innrømmer at jeg er "tullete". Men, nobody's perfect og det er heller ikke meningen med livet. Vi får leke og ha det gøy samtidig som vi passer på konsekvensene. Vi har også vært en tur på hytta på Tromøy sammen med mamma og pappa, hvor vi koste oss med trening på trampoline - se foto! Det har gått i ett i juni/juli. Og fordi Khan og jeg ikke har vært istand til å gå kurs hittil, så jeg har lenge hatt ønske om litt personlig couching, med de beste jeg vet! Så, forrige tur til Sverige fikk jeg en flott dose freestylecouching av Frida Binette - og nå skulle vi til Skogsborg gård. Vi tilbragte timesvis i paradis, hadde "hur kul som helst" med trening av Khan og superhunden Ylle sammen med superdyktige Maria Hagstrøm. Turen bragte oss også til våre venner på Hundcampus, men synd jeg ble preget av sinnsyke smerter da. Makan til omsorg vi ble møtt med gjør meg rørt til tårer - tusen takk, Lennart og Anniken. Vi rakk også innom en meget hyggelig overnatting hos et dyktig superpar i Karlstad, for å planlegge freestyle work-shop - takk for mange kloke tanker og stor gjestfrihet, Lina og Zing! Khan badet i et tjern i Karlstad og gledet mitt hjerte med å vise mot og iver i vann midt i byen. NÅ ut og feire 3-års bursdag med å trene balanserte belønninger med verdens heftigste forsterker, frisbee!

Kreativ tre(-ning)

2010-07-18T02:09:00.000-07:00

Vi er hjemme og hviler. Det blir til at Khan og jeg leker oss litt i haven og har det veldig moro. Khan viser en fantastisk evne til prøving og feiling, han gir ikke opp om han ikke får det til med en gang, men prøver på nytt. Jeg er glad over å se at han frivillig tilbyr meg dette som vi har trent på i en helt annen setting, selv om jeg står med videokamera foran ansiktet. Han viser stor evne til generalisering og problemløsning - ja, dette liker jeg godt.

Som hunder og katt

2010-07-15T06:17:00.000-07:00

Khan og Ask er venner på visse premisser. Noen ganger har Ask total kontroll, andre ganger har han 0 sjans. Når Khan legger inn sitt "killergir" gjelder det nemlig å være smart, for da skjer ting fort! Men Ask er helt konge og vinner alltid til sist. Jeg får aldri så god underholdning som når disse to står for koreografien! Hvis selveste Proffen blander seg inn, blir det tre ganger så moro. Joda, helhetlig er alle gode venner :o)))

Badebilder

2010-07-13T02:58:00.001-07:00

Khan blir et villdyr når han får mulighet til å hente noe i vannet. Eier'n blir minst like vill av glede og stolthet, over å beundre og fotografere dette vakre vesenet i fri freestyle!

World Championship freestyle/HTM

2010-06-29T06:41:00.000-07:00

STOR TAKK til Danmark for VM i freestyle/HTM, I'm so happy to have been there! I am also very inspired to keep on training for new freestyleprograms, so thank you for inspiring us! Eva og jeg har hatt en fin tur, slitne så klart, men med rullator til hjelp i den store messehallen og god planlegging på forhånd, gikk alt bra. Det ER fortsatt svært deilig å være norsk i Danmark! Jeg er super imponert over danskene. De arrangerer OG står på for at alle skal trives OG at alt skal klaffe OG de er blide og vennlige OG konkurrerer selv OG markerer seg helt i topp både i freestyle og HTM, ikke bare med EN hund, men med flere - hvordan ER dette mulig? Her hjemme har det vist seg umulig å være ansvarlig arrangør OG prestere med hund i tillegg. Noe jeg selv forstår fullt ut. Dette har helt klart med erfaring å gjøre, og at de har mange engasjerte hjelpere. Likevel.. og joda, det var mange som jobbet for at verdensmesterskapet skulle flyte, og ja, det skjedde noen feil histen og pisten. Alle var heller ikke enige med dommerne, men sånn vil det alltid være i denne hundesport. Men et meget godt arrangement sett med mine øyne, som antagelig en ekstra observant observatør.. Og min HTM-favoritt var Anja Christiansen med bc Queeny (bilde øverst). De kjørte et program som gikk opp i en høyere helhet - det er lenge siden jeg har opplevd noe så sterkt i HTM, og jeg kan love jeg ble revet med! Engelske Kath Hardman hadde også et flott HTM-program, og må sies å være en velfortjent HTM-mester. Holland hadde fantastiske show, jeg likte spesielt godt stilen og programmet til Grietje. For ikke å snakke om Vanda Gregorova og Alena Smolikova fra Tsjekkoslovakia! Superdyktige hunder og jenter! Jeg hadde også sansen for russerne som hadde hver sin stil, èn viste drama/freestyle, èn viste freestyle/dans med hund, og en kjørte HTM som russisk spion. Russiske Tatjana fortalte meg at de har delt freestyle i flere grener.. Litt vanskelig å prate forståelig med russerne og tsjekkerne, jeg prøvde virkelig, da jeg er ganske så interessert i hvordan freestyle ligger an i deres land. Finland - hva skjedde med dyktige Sini med Sonic? Deres program ble desverre ikke verdsatt denne gang. Antageligvis pga at hun brukte et dekorert halsbånd som en slags apportgjenstand gjennom hele programmet. Synes synd på henne, hun er veldig flink! Regner med hun kommer sterkt tilbake under NM i Helsinki. Sverige sitt lag består av tre tapre tjeier, Lina, Agnes og Li. De har ikke HTM som offisiell gren i Sverige enda, jentene lykkes dermed ikke helt i toppen, men fy tusan så tøft å stille opp og satse friskt - de er jaggu vinnere, alle! Lina med Zing kom seg velfortjent til finalen med et fengende fengselsprogram - joda, bra jobbet, Sverige! Nevnes må også danske Jette med Addi, som har et supersjarmerende freestyleprogram. Herlig å se den lille dachsen i nydelig freestyle, deres samspill og nære forhold må bare oppleves. Og selvsagt søteste Biscuit til Emmy, den hunden er til å spise opp, og fører er antageligvis et slags overmenneske!? Så har vi Frankrike som kommer på banen med konkurransens eneste mann, og vinner! For et show! Thierry Thomas tar det helt ut og framstår som en dyktig trener, sprek atlet/danser og showman, og for en hund! Imponerende kontroll og glede! Så mye å si, så mye å tenke, så mye å føle. Jeg har i alle fall blitt ytterligere inspirert til å fortsette freestyletreningen. Det har hangla litt med motivasjonen av og til. Men sånn er det bare, noen ganger tenker jeg at "nei, nå orker jeg ikke mer", men så ser jeg inn i øynene på den vakre, vàre skapningen som sitter ved min side, så titter jeg på You Tube, snakker med noen som inspirerer meg, ser noe jeg får lyst å trene inn og så kommer gløden tilbake. Ja, den som er hekta, er vel hekta på livstid? Gleder meg til å se filmer av alle program. I mellomtiden skal jeg hvile og kose med verdens fineste Khan, og lille Proffen. Selvom vi to vel ikke kan nå verdenstoppen i freestyle, så skal vi fortsette å kjempe og snuble oss framover. Håper jeg kan finne meg en ny låt å jobbe med snart, for da pleier min inspirasjon og motivasjon å øke enda noen hakk. (Ideer til tema mottas med takk!) Tusen takk for at du var perfekt sjåfør, grei turkompis og trillepike, Eva! Thank you everyone, for participating in this first World Championship and inspireing me and many others, around the world - you are all champions!

Khan rykke opp

2010-06-22T11:11:00.000-07:00

Speakeren på siste konkurranse kalte oss "svenskdødaren som kom som en stormvind innover freestylesverige"- HAHA, den var søt, Rolf. Jeg tar det som et kompliment. I jakten på opprykk og flere gode erfaringer meldte vi oss nemlig igjen på freestyletävling i Sverige. Det er så himla trävligt ved konkurransene, vi treffer hyggelige mennesker og får stadig flere freestylevenner. Se for eks lille, rare Teo og Jonna, med mamma - hvilke herlige mennesker, og til inspirasjon for meg. Mitt mål for å konkurrere på Elmiautstillingen var å bruke bokseprogrammet som et greit kl. II program for å få opprykk til klasse III. Jeg synes personlig ikke at dette er et superfantastisk program, men det er fint og enkelt. Jeg håper jeg lykkes med å underholde og med å vise at freestyle er moro - en strålende hundesport. Og seriøst så gjelder det for oss å få opprykkspoeng, to ganger. Derfor er det en fin anledning når det arrangeres to stevner på samme sted, da er det bare å trå til. (Lykkes jeg, kunne jeg virkelig slappe av på Danmarkstur for å se freestyle-VM :) Men, en ting er å håndtere hunden - en helt annen ting er å håndtere seg selv! På utstillingsområdet var det store og mange forstyrrelser og JEG falt helt sammen. Måtte bruke lang tid på en stol, og jeg tenkte på å trekke meg. Men det hadde jo vært ergelig, kjørt så langt og greier, jeg måtte ta meg sammen. Så jeg jobbet med meg selv der jeg satt, det kan jeg love! Det var ekstremt mye lukt på plenen hvor ringen var satt opp, plassen var først brukt som hundetoalett.. Khan ville snuse og være hanhund!! Men, så funket det likevel, til tross for at han sprang unna sterke luktflekker i gresset under framføringen. Jeg kjører nemlig noen strikte rutiner som er til stor hjelp for oss!! Og så har vi jo trent litt da. Vi fikk rundt 90 poeng begge dager, det holdt til opprykk og seier. Fantastisk flinKhan. Jeg ser nå fram mot en pause for å finne nytt tema og ny låt. Jeg vil tenke ut et klasse III program, og vil bruke god tid. Er mektig lei av boksingen, vil aldri mer ta i boksehansker - men gøy har det vært! Og du store min tid så mye nytt jeg har lært om Khan, og om å jobbe med musikk og koreografi. Programmet er baklengskjedet, forlengskjedet, ja endevendt flere ganger. Vi har utviklet oss med dette programmet hvor jeg har prøvd å følge Khan helt og holdent. Dette skulle være hans showdebut og det endte med 5 starter og 5 seiere gjennom klasse I og II, og så opprykket til siste klasse. Khan er heit og lettanntennelig, også kul, vakker og stilig. Synd at han er nødt til å trekke på meg, hrmf. Men i rollen som "boksecouch" kunne jeg bevege meg på en måte som passet både for MS-bein og hyperthyreose, ganske smart egentlig. Nå skal jeg la Khan være kul og i ro mens jeg selv drar for å heie på freestylerne i Danmark. Og ja forresten, her er bokseprogrammet..

En stor vekst

2010-06-16T05:34:00.000-07:00

Det er fint ute akkurat nå, og rett bak huset vokser vakre, ville vekster. En av de aller vakreste heter Khan, og han popper fram både her og der, i skog og i have. Vi jobber med bokseprogrammet vårt i en utvidet versjon nemlig, og det er fint å teste ordforståelse i ulike settinger - hehe, kanskje jeg bør bytte ut "bamse" med "blomst"? Lengden på program og musikk er utvidet til 2 min og 44 sek. Jeg har et mål om å bli ferdig med dette nå, for å få krefter og motivasjon til å begynne med noe nytt. Det er vanskelig å motivere meg selv til å bokse. Siden jeg kan gå med dette litt endrede programmet i klasse II, så er det nettopp det jeg vil gjøre. Mitt mål er ikke å vinne, men å få opprykk to ganger. Da er jeg ferdig med dette og "a dream come true". Men jeg må til Sverige. Det har desverre ikke vært mulig for meg å melde på i klasse II i Norge. Jeg får gjøre en innsats nå, heller ta det rolig framover. Vil bruke lang tid på neste prosjekt. Vi skal kose oss og fortsette med ro-trening, som jeg alltid har prioritert med mine hunder. Og litt ny freestyle.. Khan er heftig og intens som sin eier, og jeg tror både han og jeg vil ha godt av litt rolig, alternativ aktivitet framover. Så, da får vi ønske oss selv lykke til førstkommende helg! For de som vil mimre litt og se glimt fra et hyggelig arrangement, har jeg endelig lagt ut en liten filmsnutt fra Norges første offisielle freestylekonkurranse. Værsågod, ta en titt og kos deg med glad og god stemning!

Fint og flott

2010-06-13T09:11:00.000-07:00

Jeg har vært mye borte hittil i juni. Sånn skal det fortsette en stund til. Alt handler om freestyle og annen hundemoro. Khan og jeg dro til Odalen på hyttetur for å hvile ut sammen med venninne etter kurset i Askvoll. Khan badet og fikk ligge i sofaen mens vi strikket tøfler, skravla, drakk vin og leste om blodtypediett med stor glød. Godt å få hvile etter et kurs, men den lange turen til vestlandet gikk fint, takk til sjåføren. Som overnattingssted fikk vi et hus for oss selv, noe som ga nødvendig hvile. Takk til arrangøren! (Tror jeg skal insistere på et tomt hus til instruktør i framtia,) MÅ ha fred og ro for å kunne gi alt. Det var Askvoll HK som hadde invitert meg for å ha freestylekurs. Vi fikk bruke en stor hall med sklisikkert gulv og det var supert! Deltagerne var positive og entusiastiske og jeg fikk gjennomført et kurs som jeg selv var fornøyd med, ikke dårlig det. Bare positive tilbakemeldinger, ja det virket som de virkelig ble bitt av freestylebasillen. Khan oppførte seg fint med visse tilpasninger;) og jeg er veldig fornøyd med han, min lille ville ulv i fåreklær, og han taklet også biltur på over 120 mil. Apropos "ulv" så har jeg denne helga hatt besøk av annen venninne med (bare;) 3 alaskan huskies, de andre ble igjen hjemme.. Snakk om ikke-pysete hunder, og friske og vakre attåt! Khan var helt enig. Becky og Tove var tydelige, raske og utholdende, alt på en gang og selvom Khan måtte takle å sitte litt i ro innimellom, så fikk han en flott lekestund med nye hundevenner. Godt å se hvor fint han oppførte seg. Jeg får aldri nok av å se på, filme eller fotografere frie hunder i lek. Nydelig skue. Che, en ah på 9 år er den mest kule, vakre, for en utstråling! Flere ord trengs ikke, legger ut bilder. Til uka skal Khan og jeg trene videre for å nå vårt neste mål. Jeg er sliten og mo i beina, men gleden er stor.

Se opp for freestyle'n

2010-06-03T23:26:00.000-07:00

Ja, dette kan komme til å bli en virkelig god helg! Sola brenner og fulglene skriker ;o) Khan og jeg + sjåfårcouchaltmuligmann reiser til Førde for å freestyle, og vi gleder oss stort! Juni inneholder bare freestyle for vår del. Yepp, fram og opp, opp, opp for freestyle'n - here we come! Følger DU på? (Det gjør Sissel Larsen, som tok bildene av oss sist tirsdag:)

Proffe freestylere

2010-05-31T03:35:00.000-07:00

GRATULERER til Jessica Karlgren og Sussi med fremragende prestasjon på søndag, det ble 1. plass det! Et meget bra og sjarmerende program som kan sees her! Jeg er såå glad (og rørt!) på hennes vegne. Knallfint!! Det må sies at ALLE viste fin freestyle i går, nivået er høyt i Norge, også hos unge hundeførere. Likte svært godt at Anniken Jensen lykkes på så mange måter, spesielt med søtingen Pønky. KNALLDEBUT - GRATULERER - heia Indre Østfold! GRATULERER også til Anja, som stilte med Frekja i HTM - det var modig gjort og veldig kult. Sist, kanskje også minst, så er jeg rørt til tårer over hva nydelige Kristine 10 år og lille, søte Proffen viste i rekruttklasse. De to "låner hverandre" av og til, og trives godt sammen, noe de klarte å vise for et henrykt, applauderende publikum. Programmet er til en låt som mange hundejenter husker fra barndommen, "jeg vil ha en liten hund".

Og jeg, en gammel "freestyletante" som har hatt freestyle i hjertet i 10 år, og som idag er rørt og nesten litt moderlig stolt på vegne av norske freestylere, kjenner stor glede over denne milepælen i freestylens historie. Jeg er også vemodig. For meg ligger sorgen liksom litt på lur, den heter Brakar, og den er min.. (Sorg og glede pleier ofte å vandre side om side!) Det er fint å våge å vise glimt av hele følelsesspekteret - i freestyle pleier publikum å sette pris på litt display of emotions ;o) Men, altså, følelser til side, endelig er Norge å regne med også i internasjonal sammenheng. Fra nå av kan nemlig andre land vente seg hard konkurranse fra Norge - GO, NORGE, GO GO GO! Flere filmer legges ut etterhvert og jeg skal lage filmer fra arrangementet, det tar bare litt tid. Bilder og reportasje kommer i "for swingende" og i Hundesport, så følg med - fortsettelsen blir spennende - GRATULERER ALLE SAMMEN!!

Memories

2010-05-28T00:17:00.000-07:00

På denne dag for ett år siden, forlot Brakar meg, og jeg har laget en film til låta memories, av Barbara Streisand. Tårer presser på av og til, men sorgen etter Brakar ble gradvis omgjort til minner, også mye takk til Khan og alt han er. Brakar var min veldig nære partner og kompis. Mange betegner Brakar som Norges første, flinkeste freestylehund; Kong Brakar. Han og jeg viste famlende freestyle på norsk og svensk TV flere ganger, to av innslagene ble sendt i reprise nå i våres. Også TV2 Hundeskolen gikk i reprise med Brakar og Morten som viste freestyle for en gjeng med modige hundeeiere på leir. (Tydelig at freestyle ER interessant for media..) Ellen og jeg rakk å fronte freestyle ved mang en anledning. Etterhvert kom NFF til og flere flinke ekvipasjer dukket opp. Vi har vært et lite fåtall aktive som har gått opp løypa - og nå kan vi glede oss over at Norges første offisielle konkurranse går av stabelen på Ås, søndag kl. 12. Det er ikke veldig mange som stiller, men jeg forventer et flott arrangement. Det ligger mye arbeid, mange forberedelser bak en slik offisiell prøve, og jeg vet at konkurranselederne har stått på for at dette skal bli bra for alle, tusen takk til dere. Samtidig har jeg noen triste tanker nettopp idag, og dem sender jeg til våre tidligere stjerner, spesielt til besteste Brakar. Men, jeg gleder meg stort til å heie på nye stjerner på søndag. Jeg er presseansvarlig for dagen, så ta kontakt hvis du har noe å bidra med, eller foreslå. Freestyle trenger fortsatt levende reklame, og den beste reklamen får vi når vi byr på oss selv i freestyle, eller når vi applauderer og oppmuntrer de som tør! Break a leg alle ekvipasjer som stiller i klasse I eller rekrutt, og ellers sender jeg en tanke til de som styrer med været, la solen og gleden regjere, simsalabim..

GLEDEN
Den frostbrente gleden ved livet søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene, alltid -
selv i sorgens dager, selv i motgangens martrende timer
søker gleden deg, kvidende lik en trofast hund som løp med blødende poter gjennom rimfrosten og svømte mellom isflakene i strie elver for å finne sin husbond. (H. Børli)

Filmer!

2010-05-26T01:53:00.000-07:00

Apropos forberedelser... Jeg har tildels høye ønsker og krav til meg selv og min hund om å vise freestyle på en måte jeg kan stå for. Får jeg ikke gjort forberedelsene bra nok, så blir det mange reelle grunner til prestasjonsangst og annen angst. Freestyle inneholder mange komponenter, det er mye forskjellig å trene på. Jeg opplever at Khan sin trening ikke får blitt komplett, siden jeg ikke klarer å få trent særlig i miljøer med fremmede hunder og mennesker tilstede. Nå er det sånn at Khan stort sett ikke bryr seg om hunder og mennesker han ikke kjenner, (han elsker derimot de han kjenner!) Han føler noen ganger behov for å jage vekk fremmede som kommer for nære. Sånn har han alltid vært. Han har både jaktinstinkt og forsvar-av-mor-instinkt. Her er det duket for bekymringer! Men, for å være best mulig forberedt istedet for å klage, så prioriterer jeg trening av øvelser som innebærer forskjellig type selvkontroll, i håp om at det skal bygge opp Khan's fokus fornuftig. Slik trening kan alle som har levende, kreative hunder gjøre. Skal ikke påstå at det erstatter generalisering og miljøtrening, men det skader ikke, og så kan vi håpe at det vil hjelpe når det virkelig gjelder. Her er linker til filmer fra treningen igår. Veldig moro var det. Anbefales!

(Fotball med fokus)
http://www.youtube.com/watch?v=WL7ySd-uRD8

(Fotball og øvelse)
http://www.youtube.com/watch?v=vNUq1evD3mg

(Takk, ta den!)
http://www.youtube.com/watch?v=HdTEs-5nwSw

(Kontakt, gå over leker og favorittball)
http://www.youtube.com/watch?v=DjNVpM934hw

(Komme rolig forbi fotball)
http://www.youtube.com/watch?v=MRtvfAX6NvY

(Gå rolig, vent, ta den)
http://www.youtube.com/watch?v=KpX3Rk4Qqeo

(Ooops, feil - for søt!!)
http://www.youtube.com/watch?v=qFBLYv6W1oI

(Oops, feil igjen - for søt!!)
http://www.youtube.com/watch?v=8nIHfOKluJQ

(Tilslutt en veldig viktig øvelse som Khan har lært av Brakar:)
http://www.youtube.com/watch?v=bDROBC7Nd_Y

ROLL FILMS - enjoy!!

Prestasjoner

2010-05-20T01:34:00.000-07:00

Her er min sannhet om våre prestasjoner:

Det kjennes hverken som en fantastisk prestasjon eller som noe veldig overraskende at Khan og jeg vant freestyle kl. I i Sverige og at vi fikk to opprykk. Det kjennes ikke som en utrolig bragd at jeg har klart å koreografere et program, ei heller kjennes det spesielt stort at jeg har greid å velge rett musikk og tema til min hund, eller lære han fine øvelser.

Det som kjennes som en stor prestasjon, som jeg tar innover meg og suger litt på, er: at jeg klarte å holde meg fysiskt på beina gjennom alt sammen, at jeg klarte å bestemme meg for å konkurrere, at vi reiste langt, at vi meldte oss på til to konkurranser med en dags mellomrom i forskjellige byer, at jeg klarte å være rolig og holde Khan rolig i vanskelige omgivelser og sist, men ikke minst at jeg gjorde de riktige forberedelsene, til tross for alt som bekymret meg. Dette er min karamell, som jeg skal suge på en stund.

Offisielle freestyleresultater

2010-05-18T01:05:00.000-07:00

Så, hvordan gikk det med oss under helgens freestyletävlinger i Sverige? Nådde vi vårt mål eller blir det pause, som jeg antydet?? JO, vi nådde vårt mål. Vi vant FSI i Haninge, og vi vant i Tidaholm med nesten lik poengsum. Dermed har lille kille ville killerKhan offisielt opprykk til FS kl. II i Sverige og Norge. Dette kjennes deilig av flere grunner 1) jeg hadde et resultat fra ifjor som ikke gjelder, 2) jeg strever med min kropp og må virkelig mobilisere for å få ønsket framgang, 3) det er litt ekstra stas med slike første offisielle freestyleresultat "after all this time".. 4) jeg var fornuftig og stilte i FS kl. I to ganger for at det ikke skulle være tvil om hvilken klasse vi er kvalifisert for i Norge, 5) og det er deilig fordi jeg nå kan bruke et tilpasset bokseprogram som klasse II-program framover. For vår del betyr det innsatsvilje å reise til Stockholm å konkurrere - det er langt og slitsomt. Men jeg synes jeg må gjøre det, siden jeg ikke makter å få til treninger i konkurransesettinger hjemme. (Antar det er vår ganske gode grunntrening og gode kontakt som hjelper oss til og mestre konkurranser likevel.) Men det krever selvkontroll og ro-teknikker. Khan er heftig og reaktiv, slett ingen enkel hund, med sterkt jaktinstinkt, grøss og gru! Søndag før vi reiste til Sverige klarte jeg såvidt å kontrollere galskapen og Khan forsøkte å vise meg at noe var feil ved å bjeffe skarpt for hvert moment vi prøvde på. I tillegg skalv han i beina, akkurat som jeg gjør. Hmm. Jeg ble fullstendig satt ut. (Her nyttet det ikke bare med baklengskjeding!) Jeg lærte noe viktig om en hund som er altfor "willing to please", men det er en annen historie. Jeg vet at vi må roe ned kraftig på konkurranser. Khan er klar han, av og på-knappen er godt definert. På den første konkurransen i Stockholm var han godt forberedt på tävlingsplassen, vi hadde vært bortom der kvelden før og vi kom i god tid. Han var reaktiv, men kul og trygg. Til tross for noen bjeff under programmet, og litt improvisasjon, så var vi passe balanserte. Vi fikk godt betalt for tema, flyt, hund som jobber selvstendig, førers "utspel" og underholdende freestyle uten mye HTM. Jeg synes Emma og Plätt som ble nr. 2, var proffe og nydelige sammen, for en herlig hund! Vel, min angst for stress og høye bjeff førte til at jeg før søndagens konkurransen roet ned så mye at Khan nesten sovnet på post. Da var også jeg sliten, og mo i beina. Khan var så rolig når vi entret ringen at det føltes snodig med full pott og seier. Men jeg har sagt det ørten ganger, at en rolig hund jobber penere og bedre enn en fartsfylt, stresset hund. (Her i bloggen fins bilder fra vår oppvarming.. hehe). Det siste bildet viser oss med sprudlende Madeleine og labrador Tessie, herlige forbilder for freestyle. Så, enden på akkurat denne visa er at Khan og jeg ikke stiller i FS kl. I mer. Det er ikke bare kjekt for min del, jeg vet at det anses som reine julekvelden også for andre. Og jeg unner virkelig andre entusiastiske ekvipasjer både framgang, moro og seiere på flere nivåer, på konkurranser i inn- og utland. Selv skal vi heie, hvile og forberede oss til en sommer med forhåpentligvis mer moro og show.

Freestyleoppdatering

2010-05-12T00:22:00.000-07:00

Jeg får kommentert at det er fint også for andre, at Khan og jeg drar avsted og konkurrerer i Sverige og Danmark. Det forskjellige som skjer med oss, er aktuelle situasjoner, og spørsmål som må tas stilling til også her hjemme, dukker opp. Derfor er konkurranseaktivitet over grensene nødt å bli viktige bidrag i arbeidet med å tydeliggjøre og forbedre regelverkene. Den svenske regelkomiteen ble for eks. klar over at de måtte ta stilling til hva som skal gjelde for svenske ekvipasjer som får opprykkspoeng i Norge. Det er også endel som spør hvor Khan og jeg stiller i årets konkurranser, for vi stilte jo i offisiell konkurranse i Danmark i fjor. Ettersom Norge nå kommer igang med sine første offisielle konkurranser var det interessant for meg om vårt danske resultat (med opprykksnapp og seier i klassen) ville gjelde som ett opprykk også her hjemme. Nei, resultatet blir ikke godkjent i Norge, fordi freestyle ikke var offisiell hundesport her i fjor. (Hadde det samme skjedd etter overgangen til 2010 så hadde det blitt gjeldende). Synd kanskje, men det får jeg leve med, vi fikk oss jo en uforglemmelig erfaring. Så da er det bare å konkurrere litt mer. (Noe som for meg nesten er for slitsomt, men som jeg også elsker, jeg kan ikke annet enn å håpe at jeg holder noen runder til.) I hht norske regler må norske ekvipasjer ha to ganger godkjent program for å få opprykk til klassen over i Norge. For å gå i klasse II i Sverige i år, (deres regler er under endring), må man oppnå 70 poeng i kl. I, hvorav minst 39 p i teknisk del (obligatoriske øvelser, samarbeid, flyt og vanskelighetsgrad). Vanskeligere i Danmark, hvor man i tillegg til å få godkjent program også må samle opprykkspoeng. For norske freestylere er det antagelig mest praktisk å konkurrere i Sverige i tillegg til i Norge selvsagt. Husk bare at de i Sverige ennå har obligatoriske øvelser i kl. I; snurr, slalåm og posisjonsarbeide. I kl.II tilkommer krav om avstandsarbeid. Jeg liker de norske reglene.. Det blir spennende og oppleve hvordan de blir mottatt av nye, konkurrerende ekvipasjer under årets norske konkurranser. Allerede er det ting som skal legges til og endres. Arbeidet med freestyle og HTM-regelverk vil være en evig pågående prosess, vi må tilpasse reglene underveis. Vel, i alle fall har Khan og jeg plukket fram bokseprogrammet igjen - laget for kl. I, men altså av utenlandske dommere vurdert som et bra klasse II-program. Derfor må jeg bruke det til å få opprykk med. Hadde vært bra dumt av meg å ikke bruke det jeg har, som visserlig kan egne seg, hvis vi funker. Derfor må jeg forsøke! Vi må uansett vente med å konkurrere i kl. II i Norge til de høyere klassene tilbys. Sånn er det. Så vi trener for å nå våre mål, og utfordringene står i kø! Faktisk var jeg redd jeg måtte pakke sammen for en stund, men jeg "så lyset" - eller rettere sagt; jeg SÅ Khan, flinke Khan, og gjorde noen tiltak. Neste helg blir avgjørende for hvordan resten av freestyleåret blir. Enten opprykk og behov for ytterligere starter, eller pause og ekstra lang, rolig sommerferie!

Freestyle i sofaen

2010-05-04T09:06:00.000-07:00

En gang for lenge, lenge siden var jeg veldig, veldig nervøs før jeg skulle starte i lydighet Elite med Brakar. Jeg kjente meg syk av prestasjonsangst pga stort behov for å være flink og prestere til 10. Heldigvis har dette behovet forsvunnet med årene, og jeg er langt mer avslappet nå, dessuten er freestyle mye mer gøy og fritt. Det vil alltid være godt nok så lenge jeg gjør så godt jeg kan. Den gangen fikk jeg råd av mangeårige norgesmester i lydighet Ingar Saastad, som fikk interesse for Brakars trening. Den godeste Ingar hjalp meg å visualisere, og det hjalp meg mot 10'erne. Idag visualiserte jeg da Khan og jeg satt i sofaen som et gammelt pensjonistpar. Og istedet for å gå ut i snøen som lavet ned, så TRENTE VI FREESTYLE i sofaen. Først satt vi der ved siden av hverandre og fant roen. Så lukket vi øynene. Deretter sa jeg til meg selv: Jeg setter meg her med øynene igjen med den intensjon å visualisere oss to i freestyle. Så fikk jeg frem de følelsene i kroppen som jeg hadde når vi gjorde dette ifjor, da det gikk bra. Jeg så det hele for mitt indre og kjente på følelsene situasjonen frembragte. Målet med sofatreningen var å komme i kontakt med de gode følelsene, de som gjorde meg glad og inspirert. Jeg visualiserte at vi gjentok det som var bra, at vi klarte å vise glede, showquality og at vi virkelig hadde det gøy med oss selv. Etter to minutter takket jeg meg selv for innsatsen, åpnet øynene og fortsatte med å stryke Khan rolig over pelsen. Han var helt med, han gjorde nøyaktige det samme som jeg, kanskje også han visualiserte hvor gøy han hadde det i vårt freestyleprogram? Så må jeg gjenta dette framover, forhåpentligvis i tillegg til fysisk trening :o) Selv om det heter visualisering, så trenger ikke bildene i hodet å være helt klare. Men, å visualisere er noe jeg hvertfall har blitt bedre til, for hver gang jeg har gjort det, helt siden Ingar viste meg det i praksis første gang. Jeg bruker teknikken til alt mulig rart. Det vi gir energi til, det vil blomstre. Putter vi ved på bålet, så vil det flamme opp. Det jeg tenker på, det blir. En gang fikk jeg beskjed om å visualisere i 30 minutter, noe jeg hadde stor motstand mot. Etter at jeg lagde en 2 minutters kortversjon, ble det lettere, og noen ganger hender det til og med at jeg trapper opp treningen, og bruker tid på avspenning før visualiseringen. Prøv selv, finn ut om det er noe for deg. Kan hende du får det til å fly - eller flyte i freestyle? Uansett så er sofatrening et behagelig alternativ til annen trening på dager som denne, hvor vinteren ikke forstod at den er over! Og du, hvor mange hunder visualiserer du i bildene?

Nøytral musikk

2010-05-01T07:43:00.000-07:00

Det er ingen tvil om at musikk gjør noe med kroppen vår, rolig musikk påvirker hjernen til avslapning. Rytmisk sterk musikk gir energi og aktivitet. Rytmisk musikk uten styrende tekster, gir ro. Musikk med høy tonestyrke skaper en følelse av aggresjon, musikk med lav tonestyrke virker pasifiserende. Bruk av musikk på ulike måter er en viktig del av min hverdag. Jeg hviler før og etter en heftig freestyleøkt hvor musikken er krevende for min kropp. For meg er det spesielt viktig å ha et utvalg av melodiøs musikk som verktøy for å hvile. Tron Syversen sin musikk er er et ”must”, som jeg for min del bare MÅ ha. Når jeg hører de smygende tonene oppnår jeg total avslapning. Tonene fra Ancient Ambience og Inner Voices triller fram og smører kropp og sjel, jeg kjenner en deilig krypende følelse av velbehag. De lette tonene tar meg ned og det blir lettere å ligge rolig, eller sitte stille og meditere med Khan, mens jeg berører han forsiktig. Det er ingen enkel sak å hvile kroppen, selv om det er nettopp det kroppen skriker etter. Men lytter jeg til de rolige tonene blir det lett å fokusere kun på pusten. Musikken virker også som innvendig massasje. Trenger du et godt verktøy til avslapning - prøv "music for relaxation and wellbeing". Om den ikke helbreder sykdom, så reduserer den i det minste opplevelsen av smerter. Hva med å unne seg 20 minutters musikkterapi hver dag? Gi deg selv et pusterom for å puste rolig og flyte inn i en harmonisk verden, fylt av fred, noe som kanskje vil gjøre det lettere å danse videre til høye rytmer etterpå? Sånn er det hvertfall for meg. Gentle Moments egner seg perfekt til meditasjon og visualisering, musikken drar meg med til mitt favorittsted, der hvor alt er trygt og godt, der hvor jeg er i fullstendig harmoni med meg selv. En annen fordel med denne musikken er at den har god påvirkning også på hundene! Musikken så ut til å ha en beroligende effekt på Brakar i forbindelse med fobi (ulogisk frykt), når det regnet og tordnet. Ved mange vanskelige situasjoner satt jeg på Whispers of Assisis for han mens uværet stormet. Også Khan og mine andre firbente venner ser ut til å roe seg fint til disse toner. Vi vet jo ikke, men det virker som om hundene liker å høre lydene fra de sjelfulle instrumentene. At de virkelig hører musikken, VET vi. Tron Syversen skaper en behagelig atmosfære. Også for deg som rett og slett nyter å høre på ekte musikk mens du gjør noe annet. Det er befriende deilig å lytte til musikkens nøytrale, melodiøse rytme, i en verden hvor vi utsettes for sinnsykt mye hard, rytmisk musikk, som kan virke både støyfull og aggresjonsfremmende. Jeg sier i alle fall et avslappet ”JA, takk” til musikk som skaper gode følelser, både i meg og i hundene.

Sitt for katt

2010-04-18T13:56:00.001-07:00

Jeg har forsøkt å lære Khan at det vil lønne seg å sitte ved synet av ulike forstyrrelser. Jeg klarte å stanse han en gang, i ferd med å springe etter rådyr. Jeg har ofte brukt Ask som forstyrrelse under treningsøkter. Og Ask er fullstendig klar over at Khan ikke er til å stole på. Han klarer ikke alltid å sitte ved synet av katt i bevegelse. Ask synes det er best å passe på! Khan jager en stakkars katt fortere enn man skulle tro, hvis katten begynner å løpe. Hvis katten legger seg ned, spiller uinteressert, lar Khan han være i fred og er bare snille Khan, ikke killer Khan :o)) De to har et typisk ambivalent forhold, som har gitt meg mang en latter.

Jeg har trent litt på at Khan skal sitte i situasjoner hvor ting lett kunne ha tilspisset seg og blitt vanskelig. Khan er nemlig ingen enkel hund! Han har blitt ganske flink til å sette seg på signal på avstand, og dette har jeg hatt glede av flere ganger. Særlig da jeg ofte må gå langs landeveien; kommer det bil, så kommer den fort og plutselig. Da er det kjekt å rope sitt til Khan som umiddelbart setter seg og sitter til fri signal kommer. For et par dager siden kom en fremmed katt inn i vår have uten å komme seg ut over gjerdet. Stakkaren fikk Khan etter seg i 110! Jeg ville ikke rope på han da jeg var overbevist om at det sterke jaktinstinktet hans ville vinne over min innkalling. Jeg fant Khan bak huset med nesa og tenna 30 cm unna en fresende, spyttende katt. Jeg sa rolig "sitt" èn gang. Nope - ikke mulig å bryte angrepet. Jeg sa rolig "sitt" en gang til og - yess, Khan satte seg. I det øyeblikket rompa smalt i bakken var katten glemt og all fare over. Katten sprang avsted uten at Khan verdiget den et blikk. Fra killer Khan til snille Khan på èn kommando og to sekunder, eller - si tre sekunder, for ikke å overdrive. Katten og jeg er begge glad for at det gikk bra, og jeg sender dessuten en takk til Ask for at han har hjulpet oss med treningen i vinter. Sitt for katt er lurt - jage katt er surt!

Kul katt

2010-04-15T13:38:00.000-07:00

Jeg lærer mye av Ask. Men - du store, noen ganger er ord totalt overflødige..

Tussilago farfara

2010-04-12T12:32:00.000-07:00

De er det første vårtegn..
rart at det går an,
rett ut av bakken
titter hestehoven fram.
Vårens bustete bevis..
lar nytt håp spire,
gjennom snø og is.
Hestehov i lia..
vokser med behag,
rett opp mot sola,
de strekker seg mot dag.
M.A.H. - den stooooore poet§!)#¤r¤"#

Khan, Proffen, Ask og jeg hadde oss en kose-seg-med-kamera-og-hverandre-stund nedi lia i går. Jeg prøver iherdig å innynde meg med sola for å kapre energi og kraft fra den, og fra alt annet gult og kult.

Første skogtur

2010-04-08T04:33:00.000-07:00

Deilig deilig - endelig er det mulig å gå, sitte, stå litt rundt omkring i skogen min. Takk o takk herlige natur, skjønne, håpgivende, vårlige skog med rennende små bekker, møkk, lys og varme, oooo!

Svensk freestyle

2010-04-06T00:06:00.000-07:00

Heia Sverige! Jeg gleder meg til å se svenskene, og mange andre nye, spennende ekvipasjer på VM i Danmark til sommeren. For å delta der, må man kvalifisere seg. Nylig gikk SM i freestyle av stabelen i Stockholm. Vinner ble Agnes Mohlin og Pelle, nummer to ble kunstneriske Lilja med Goa, nummer tre Frida Binette og Poppy, en av verdens absolutt beste utøvere. Maggan og Trubbel gjør et godt show, og får fjerdeplass. Imponerende stor kreativitet og stort kunstnerisk mot hos alle ekvipasjene! Tøffe jenter, dyktige freestylere - vi gratulerer! Må også fremheve en favorittervis, selveste King (foto) som danser søtt med sin høygravide fører. Yepp, det fins håp for freestylens fremtid!

Selvkontroll på tunet

2010-04-05T03:28:00.000-07:00

Khan kan sitte vakkert, ligge død, gå framover osv selvom favorittballen ligger synlig. Jeg kan også vifte med favorittauet hans som i gårsdagens film, han hører likevel på meg. Han kan høre på ordene mine i bevegelse mot ballen, fra ballen og ved siden av ballen. Han tar ballen når jeg tillater det med ord. Stor selvkontroll og lydighet og fliiiinkhan! Men hvordan vil det gå med selvkontrollen idag når vi får besøk av en tervis som skal bevege seg kjapt rundt om? En som barmhjertiget seg over oss, som så vennlig tilbød seg å komme hit for at vi skal få trent litt ordentelig på det som er vanskelig, nemlig fart fra andre! (Tusen takk!) Da tenker jeg.... det blir spennende!

Tuntrening

2010-04-03T01:30:00.000-07:00

Khan khan en del fancy øvelser, men han khan ikke styre jaktinstinktet. Det trigges ved futt og fart fra andre, det er helt klart, og dette får vi heller ikke trent for å endre. Men, jeg trener det jeg khan, som for eksempel selvkontroll mot ball o.a. forsterkere. Får håpe på en generalisert effekt, slik at da Khan og jeg blir gamle, så er vi i stand til å sitte rolig sammen og se på agility. Akkja.. drømmer khan bli virkelige, hvis man har trua.

Gult er kult

2010-03-26T02:23:00.000-07:00

Det har med sola å gjøre at gulfargen er så mye brukt i påsken, tror vi. På vår del av kloden markerer påsken overgangen til en årstid da nytt liv vender tilbake til naturen. Sola stiger på himmelen, den varmer og gir styrke og er dermed et symbol på det kraftfulle, livgivende. Egget er også symbol på livskraft og nytt liv, derfor er egg mye brukt som påskesymbol. God påske!

Optimisme

2010-03-22T07:12:00.000-07:00

snu ryggen til vinter'n, ta med den gule, kule frisbee'n fra ifjor og..

...gå (hopp!) våren i møte, på en tørr flekk!

Khan mobilisere

2010-03-18T07:15:00.000-07:00

Jeg er lei av snø og kulde. Har blitt pysete de senere åra, bare å innse.. Vinteren har gitt meg drøssevis av herlige bilder som stort sett viser Khan i diverse snøhauger, "aldri så galt osv".. men det har vært en tøff tid. Nå vil jeg ha det gøy under vårsola, vil le høyt og inderlig. Det gjelder å mobilisere, lete og finne de rette impulsene, de rette solflekkene, finne kraften.. Så vil jeg tusle rundt omkring der hvor det fins streif av blå himmel og grus. Det vil jeg. Khan hjelper meg. Så jeg skal nok finne det jeg trenger.

Oppgjør

2010-03-15T06:58:00.000-07:00

Jeg graver på bunnen av hjertet

etter et vakkert ord.

Det blinkes med lyset...

Snart bryter vi opp

fra livets gjestgiver-bord.

Jeg fikk et glass av en billig vin,

så regningen blir ikke stor.

Men hjertet er tomt som ei tiggerhand,

- å, lån meg et vakkert ord!

H.Børli

og fange freden

2010-03-12T02:13:00.000-08:00

Etter lek med ball og trening i galskap noen heftige minutter, er jeg utkjørt. Jeg har lett for å gi alt, jeg elsker å trene med Khan, slik jeg elsket å trene med Brakar. De gir så mye, de drar meg med og vi blir samkjørte på en måte som gjør det nær sagt umulig å bremse. Jeg ler av det vi gjør sammen, av det Khan gjør. Jeg vet jeg burde trene passe, så jeg kunne holdt lenger. Forskere har påvist at latter påvirker kroppen, også rent fysisk. Latter får hjernen til å frigjøre endorfiner, dette opiumlignende stoffet som gir denne sinnsyke følelsen av glede og velvære. Som gjør at jeg ikke bremser, men holder på til alt er slutt. Alt. Da må jeg legge meg. Men, du store, å fange freden er ingen enkel sak, for der sniker PC'n seg på, og angriper uten forvarsel! Vips, så sitter jeg jaggu der og "jobber". Slik går no dagan. Det er jo sånn med livet, at det inneholder sterke kontraster. Etter nedturer kommer alltid oppturer og motsatt. (Ja, så sant man ikke drar den tanken enda lenger, for da er jeg redd vi må innse at det kun går nedover). Men søken etter balanse og hva som er passe, er sannsynligvis et livslangt prosjekt, for det er himla vanskelig å oppnå. Det gjelder både på et rent personlig plan, men også innen hundetrening. Perfekt balansering mellom galskap og total ro, er det mulig? Ordet passe er et av de mest utfordrende ord jeg vet om.

Fange ballen

2010-03-10T05:39:00.000-08:00

Khan elsker å fange ballen. (Han har èn favoritt!) Jeg elsker å fange at han fanger ball - jeg blir aldri lei av å fotografere han, se på han. Han får meg til å le hver dag, det er stort, og lek med ball har mye av æren. Ball betyr tempo, intensitet og ganske høy stressfaktor. Er ball alltid en god forsterker? Ikke alltid, men ofte. Jeg kan bruke ball for å kjøre kjappe økter, type gjør-som jeg-sier-øyeblikkelig-økt. Da er ballen god forsterker for å få repetisjon på repetisjon med fart og presisjon på øvelser han kan. Vi bruker ball også i selvkontroll-økter. Da kaster jeg ikke ballen, men legger den på bakken. Så jobber vi rundt omkring uten at han får miste kontakten ved å se på ballen. Når det gjelder å holde posisjoner kan jeg ha ballen i høyre eller venstre hånd avhengig av hvor jeg vil påvirke fra, og han skal selvsagt ikke se på ballen uansett hvor jeg har den, han må se på meg. For ro, innetrening og nye småting må vi bruke godbiter. Noen ganger har vi drakamp, og DA sitter'n i taket temmelig kjapt. Ja, ball er ofte mest passe for Khan.

Kveldstur

2010-03-03T01:05:00.000-08:00

Jeg hører dine fire ben, løpende i mørket. Hjertet mitt slår samme rytme. Gleden og snøen virvler i heftig dans. Mine hender strekker seg fram. Jeg vil slynge lyset fra fullmånen mot deg. Ditt vakre vesen springer ut fra mørket. Som et stjernelys nærmer du deg, med villdyrblikket. Så er du hos meg. Merete

Dommerautorisasjon

2010-03-01T06:00:00.000-08:00

Gratulerer! 10 har fått dommerautorisasjon for freestyle/ HTM i Norge - lykke til med kommende oppdrag, alle! Å dømme freestyle er vanskelig og moro. Freestyle er vanskelig og moro. Det vanskelige består i å få det hele til å virke enkelt. Ser programmet enkelt ut, flyter det fint, flyt er magisk. Freestyle er kunst, show, samspill. Følelser satt i system i et personlig uttrykk. Dette er det utfordrende å dømme. Dommernes følelser og oppfatning av hva som er fint blir satt på prøve. Tren freestyle hvor som helst, når som helst. Med og uten truger. Dette er ingen spøk, det er seriøs moro!

Enkel freestyle

2010-02-21T12:50:00.000-08:00

Mesteparten av denne kalde, lange vinteren har Khan og jeg tilbragt alene i traktene rundt huset vårt i landlige Trøgstad. Mitt store spørsmål er: hvor lite og hvor sjelden kan han og jeg trene sammen med andre, i nærheten av fremmede - og likevel nå våre mål?? Vi hadde ett hovedmål i fjor, det målet nådde vi; vi debuterte i freestyle og vant vår klasse. Da erfarte jeg at min enkle hjemmetrening holdt, det holdt for akkurat de omgivelsene, det holdt for den konkurransen. Kan hende dette forteller meg at det kan være en fordel med mest hjemmetrening, som inneholder mye ro, flyt, mestring, enkle momenter - men, mangelfull trening sammen med andre, mangelfull generalisering. Klarer jeg på ett vis å kompensere, ved å trene desto flere korte repetisjoner hjemme, med mange momenter, mye kos og samvær. Hvor mye vil forholdet vårt bety i en situasjon hvor vi må prestere stort under høye krav? Jeg har ikke krefter til annet, det må holde. Og Khan..? Vel, vi skal fortsette framover "with eyes wide shut", han og jeg.

Bla bla bla

2010-02-18T02:46:00.000-08:00

Jeg er så stolt og kry av Khan, han er rett og slett verdens vakreste, søteste, mest snodige og vi har det så GØY sammen, i stua, i skogen, bak låven, på tunet, på kurs, rullator-tur haha, samme hva jeg finner på så er han klar til å dele moroa med meg, og jeg kan aldri, aldri få sagt høyt nok hvor viktig han er, neida jeg skal ikke filosofere rundt hundens betydning, om hvor høyt jeg elsker hundene mine, om hvor fin akkurat min hund er, hvordan min hund er den viktigste part i mitt liv, hvordan min hund gjør livet verdt å leve, hvor høyt jeg koser meg med akkurat hans nærhet og tilstedeværelse, ja dette samværet, det intense forholdet jeg opplever, respekten og ydmykheten jeg føler, nei jeg skal ikke prate om dette så alle blir lei! Idag har jeg bursdag og blir nøyaktig ett år yngre enn det jeg blir neste år på denne tia.

Don't worry, be happy!

2010-02-13T07:26:00.001-08:00

Fristil i snø

2010-02-10T01:40:00.000-08:00

Å ligge alene og godt kledd ute i snøen i skogkanten, med kun en terv, en oransje ball og et flott kamera er noe av det absolutt beste jeg vet. Det er ikke noe som gir meg mer enn å observere, beundre og fotografere dette glade dyret som viser så sinnsyk stor glede over små ting. Jeg klarer ikke annet enn å smile, jeg koser meg virkelig og klarer ikke og la vær å ta bilder selv når hendene fryser til is rundt kamera, og jeg nesten drukner i en snøsky! Khan er heftig, det ser ut som han er villig til å ofre livet for å få tak i ballen, han er ikke enkel å "fange", han er et flott fotoobjekt! (Se bildene!) Ellers har det skjedd mye på freestylefronten. Jeg har en freestyleartikkel i siste Canis + forsidefoto :o) Artikkelen er flott, synes jeg, dog med en feil som går igjen i regelverket; for å finne dommernes sluttpoeng skal ikke poengene multipliseres, de skal legges sammen (og deles på antall dommere). Pytt! Om vår trening kan sies at Khan og jeg ikke får trent annet enn momenter, alene på tunet, men vi skal forsøke å kjøre ut for å generalisere øvelser, ja, det skal være 1.prioritet framover. Vi får sjeldent trent sammen med andre, jeg må gjøre en innsats nå, hvis kreftene bare holder. Så har jeg vært opptatt med arbeid med regelverk og dommerutdannelse sammen med Hanna og Ellen. NFF har hatt dommerseminar og vi godkjente tre kandidater som manglet litt for å tilfredsstille kravene for å bli freestyledommer. Gratulerer til dere! Nå håper jeg bare at det er mange freestylere som leser det offisielle reglementet (klikk på freestyle og heelwork to music), og forbereder seg til årets konkurranser slik at dommerne får noen å dømme! Og ikveld skal jeg ha freestyleteorikveld ved hundeklubben i Askim, det er begynnelsen på årets freestylekurs for min del, og jeg gleder meg til å møte nye freestylere. Jeg har forøvrig fått endel MORSOMME ideer til egenutvikling og koreografi på kurs i improvisasjonsteater med Trøgstad Ungdomsteater, veldig utviklende og gøy! Og jeg er i gang med å forandre på bokseprogrammet vårt, fordi jeg har lyst. Men det er desverre litt for kaldt ute i snøen til at vi får gjort alt riktig enda. Fortsatt mest aktuelt å leke fristil i snøø - kan ikke dy meg; bøø..

Tam og vill

2010-02-05T04:01:00.000-08:00

Joda, sitte vakkert/bamse/pent ER søtt og prydelig, momentet er alltid publikumsfavoritt. Det er ofte uttrykksfullt, koreografert til rett type musikk. Men, villskapen lurer bak der....

6+

2010-02-04T02:02:00.000-08:00

6+ er en uoffisiell konkurranseklasse hvor det må være mer enn 6 ben i ringen på likt. Jeg vet det er noen som ligger i hardtrening for å kjøre par, ja altså, det blir 12 ben i ringen det - og dette pleier å være veldig populært hos publikum! Men altså, her på bildet har vi 8 ben (utenfor ringen a gitt) med sjarmis tervis, så søte! Altså, 6+ skal blant annet vise samarbeide mellom hunder OG førere, så her er jeg redd det trengs minst en tobent.. men tenk så gøy hvis vi bare kunne sende to fine hunder ut i ringen, som på kommando utførte sitt program uten mennesker - ja, det er vel lov å fantasere litt :o) Takk til Khan og Millie!

Fint for freestyle

2010-02-02T07:13:00.000-08:00

Kurs i teatersport krever kreativ tenking og nærvær. Dette kurset kan muligens gi meg ideer for framtidig freestyle, men viktigst av alt, så var det MORO. Har ikke ledd så mye på lenge, tiden gikk fort, og gruppen på rundt 18 deltagere, flest yngre, men også voksne, fungerte bra sammen selvom det var mange som ikke kjente hverandre - jeg kjente ingen. Dette er et lite kurs i impro-teater som handlet om å tørre, om å droppe planlegging og stole på egen kreativetet, om å si JA, kunne samarbeide, lage en historie med dramatikk, nærvær, spenning og avslutning, om å fokusere, ha mot til å feile for å kunne lykkes osv. Dette passet meg ypperlig, jeg elsker å leke på en seriøs måte. Det mest interessante ved hele kvelden var vel at jeg mot formodning klarte å huske navnene på alle 18 personene ved hjelp av en assosiasjonsmetode. Det hadde jeg ikke trodd! Smart teknikk. Det nytter ikke med negativ tenking, vet jeg. Må ha positiv fokus som alltid; tenk JA, gjør JA, si JA. Bra pedagogikk og veldig godt å oppleve at en ung teaterinstruktør har samme metode for instruksjon av oss mennesker, som vi bruker på hunder. Det gjelder å peke på det positive ved hver, Å SPILLE HVERANDRE GODE - et godt uttrykk. Gleder meg til neste gang, selvom jeg ble stiv som en stokk og sliten. Men, det kan jeg ikke fokusere på. Jeg skal fokusere på at jeg klarte å huske navnene, hadde det gøy og holdt på å le meg plent i hjæl. Det var moro å få sjansen til å le hjertelig!

Kreativ teatersport

2010-01-23T09:21:00.000-08:00

De største utfordringene i freestyle er vel ikke å lære hunden ferdigheter? Jeg synes den største utfordringen er å velge blant det hunden kan. Å være kreativ og ha gode ideer synes jeg er lettere. Å sortere og koreografere er vanskeligere! Finne ut av hva som passer til hunden, til låta. Og så bestemme hva jeg, som tobent, kan foreta meg. Det er værre. Nå har jeg dumpet borti et kurs som vil kunne gi nye innspill i denne kreative leken. Maestro er et improvisasjonsteater hvor jeg skal få prøvd ut spontaniteten gjennom lek med tid, rom, språk og bevegelse. Jeg skal lære hvordan skape spenning på en scene og hvordan bygge opp en historie. Det viktigste er visst å lære og ikke være flink, men gripe den første ideen man får og spille på lag med andre. (Kan overføres til å spille på lag med en hund:) En annerledes måte å være kreativ på. Spennende om jeg klarer å gjennomføre.. kommer an på hvor mye bevegelser det er. Kjenner jeg meg selv rett blir jeg totalt hekta hvis jeg merker at noe er litt nyttig for freestyle. Vi må slå ut håret i freestyle, by på oss selv, ellers blir programmet kjedelig. Ja, helt seriøst. Det er ikke bare-bare! Så, jeg gleder meg til å leke litt teatersport med proffe instruktører. Legger ved et "gammelt" bilde av Brakar og meg som viser denne mimikken og utstrålingen som kan være fint til freestyle..

Freestyle inne

2010-01-17T04:16:00.000-08:00

Joda, vi klarte å kreke oss avsted på trening igår; Anette og Pippi og Dolly var med, og Gjermund fra IØHK. Han har fikset det så klubben får låne en kjempestor hall i vinter, ære være den mannen for alt det han fikser for at folk skal få trene hund! Og en haug med tepper har de kjøpt. Fine å trene momenter på, som en platform, før det flyr avsted hehe.. Disse gutta er så positive og gleder seg til å arrangere offisiell freestylekonkurranse i september. Vel, nå fins ingen unnskyldning for ikke å swinge seg lenger. Dette med energi og motivasjon går opp og ned, og det har gått ned og tregt i kulda. Men nå som kuldegradene har jekket seg ned litt, (tryllet til og med liv i en flue på badet) kjente også jeg snev av liv! Khan er usedvanlig levende.. Har selvsagt lyst å konkurrere i år også, og vil ikke legge bort det første programmet enda. Det ER så moro å leke seg! I natt drømte jeg ny koreografi. Og hvordan skal jeg nå legge opp treningen... ikke rart jeg ikke fikk sove i natt - koreografi er skrekkelig gøy gitt, og ideene svirrer som ildfluer rundt lyset. Khan har et par fine momenter som jeg kunne tenkt meg å bruke, jeg har laget de med tanke på boksestilen. Denne testingen, prøving og feiling liker jeg godt. Shapingprosesser er veldig tilfredsstillende. Skulle hatt en couch... noen som vil trene meg, nøl ikke med å ta kontakt. Jeg synes det meste funker i bokseprogrammet. Likevel er det viktig å våge å forlate det som funker, for å finne noe annet som kan funke like bra, men på en annen måte. Dette er min kreative prosess, som gjør at noe bra kan bli enda bedre! Å jobbe med et freestyleprogram er en lek, et kreativt arbeid som ikke tar slutt før jeg faktisk begynner på en helt ny låt, i en helt ny stil. Deilig å tenke sånn. Deilig å gå ut på tunet nå som det bare er minus 4. Og i morgen kommer en journalist fra Hundesport for å prate freestyle til artikkel om alle offisielle hundesporter. Heia FREESTYLE!

Enkle økter

2010-01-12T04:03:00.000-08:00

Lurer på om de orker å trene freestyle i for eksempel Melbourne, der er det visst 37 varmegrader nå. I Norge er det kuldegrader som gjør at vi er i dvale. Noen dager er det nesten umulig å få med Proffen på tur på stien. Kommer han, så løper han fort, fort. Forøvrig fikk jeg vitamininnsprøytning på My Dog sist fredag, den virker inni meg et sted kjenner jeg, så det lover godt for videre trening. Det var første gang jeg var der uten hund, så vi satt og filmet hele dagen og pratet med utøvere. (Takket være Eva og Ann-Karin som stilte opp som hundevakt). Nyttig og mycket inspirerande å prate med ivrige unge svensketjeier og tuffe tanter ved dens svenske freetyleringen igjen, de er så hyggelige og entusiastiske at det er en fryd! Men for en treging den norske tanten er nå; Khan og jeg trener svært lite for tiden, kun enkle økter. Khan er mye rolig inne sammen med meg, han er en skikkelig god og nær kompis, han er likevel klar og fokusert på ett sekund, utålmodig etter trening, noe må jeg gjøre sammen med han hver dag. Skulle ha satt meg i bilen, kjørt de 10 minuttene det tar til Askim, der kunne vi ha trent inne av og til, men jeg venter på treningsgløden min! (Den kommer, den kommer..) Det er dessuten mye annet innen freestyle i mine tanker, for eks. alt med regelverk og bedømning. Jeg har skrevet artikler om freestyle til Canis og Hundesport, og det å sørge for bilder, filme, inklusiv fumle med nytt videoredigeringsprogram er ingen spøk og tar smertefull tid foran pc - men alt gjør jeg selvsagt fordi det er gøy. Jeg elsker å jobbe med tekst og bilder, har alltid gjort det. Jeg elsker også å møte ambisiøse freestylere, og har et stort ønske om å oppdage flere utøvere, Norge trenger flere aktive for å få sporten fram og opp nå som den er offisiell. Selv har jeg selvsagt som mål å være aktiv på alle plan med og uten Khan i år, også lage et nytt freestyleprogram. Først får jeg antagelig forsøke å konkurrere med det jeg har, skal jobbe med å endre det litt. Kjenner at dette er moro å tenke på, yippi! Ellers har vi også Proffen som vil, søt og ivrig er han der han spretter rundt bena mine, eller prøver å unngå å bli løpt ned av Khan på de trange snøfulle stiene i skogen. Det hender han skrur på tenna og stemmen, da har'n straks en viss sjans mot de stoore. Jeg trives best utendørs, men er ikke så tøff som før og savner vårvær. I mellomtiden er jeg ganske opptatt med dette!

Vinter aktiviteter

2010-01-03T09:39:00.001-08:00

Vart skremt, ja

2010-01-02T04:01:00.000-08:00

Vi overlevde overgangen til 2010. Khan er ikke fobisk, heller ikke direkte skuddredd, så jeg håper vi slipper den evinderlige kroniske lyttingen som ødelegger fokus og tapper energi. Men rakettene var kraftige rett utenfor huset og førte til intens skjelving, pesing og blokkering. Godt nytt år!

Årsskifte

2009-12-31T03:08:00.000-08:00

Med bilder av Khan i solnedgang ønsker jeg ukjente og kjente venner et godt nytt år. Måtte MANGE oppdage freestyle i 2010. Vi er noen som, med tålmodighet og frustrasjon har jobbet for offentliggjøring i mange år - nå er vi i mål og derved klare for fortsettelsen. Heia ekte kjærlighet, utholdenhet og entusiasme!

Denne siste dagen i 2009 opplever jeg symbolskt deprimerende og praktisk vanskelig. Alltid hensynet til hundene først. Alltid sørge for best mulig skjerming fra "menneskelig moro" i form av uforståelig hvinende lyder, sprak og drønn, uten å kunne lykkes helt.. Sammen med Brakar har jeg i 10 år sittet i kjelleren i et kott denne kvelden mens vi sammen prøvde å unngå å lytte. Så trist når ens beste venn er redd, jeg gråter ved tanken. Ifjor prøvde vi å kose oss i freden og roen, med unge Khan i lavvoen, Brakar godt plassert et stille sted, da naboen plutselig sendte et drøss med raketter nedover oss. Khan og jeg ble skremt og i tillegg ble jeg fryktelig sint. Dette førte til en desperat avreageringslek i haven i sene nattetimer. Håper det hjalp - jeg er spent på Khan i kveld. Brakar stakar, har fred nå, foruten frykt, det får være min trøst. Dagen knytter ellers sammen fortid og fremtid. Jeg tenker på noen av øyeblikkene fra 2009 med stor sorg, andre med intens glede og livslyst så det nesten renner over. Sorgen var knyttet til tap. Tap av myelin/krefter, tap av noen jeg var glad i og tap av Brakar. Enda hugger sorgen i hjertet og maven så tårene spretter når jeg tenker på at han er borte. Som nå. Øyeblikkene, de går over i hverandre, stadig nye øyeblikk, de fleste er gode. Khan tilførte store gleder i 2009, og jeg er takknemlig for alt han er allerede; ganske flink og lydig, veldig vakker og halvvill med en leken, forskrekket vàrhet som jeg elsker. Khan ble min hjelper og kompis og han presterte også veldig bra i sin første freestylekonkurranse i høst. Utrolig gøy. Krav til prestasjoner står i kø og skremmer meg litt, for jeg er redd for å miste gleden i jakten på disse gode prestasjonene, slik at jeg ikke lenger klarer å trene. Det skjer innimellom, og da blir dagene grå. Gleden ved å våge å gå ut på en offisiell arena - gleden, viktigst av alt, den overgår alle fancy triks og flotte poeng, men lar gleden seg kombinere med pirketreningen og de høye kravene jeg setter til meg selv og til andre? Er det ikke glede over prestasjonen, så betyr 10 poeng lite. Uten glede, vil jeg ikke! Jeg vil ha den gode følelsen i maven og hjerte. Jeg ser også etter den hos andre. Den følelsen kommer hvis jeg opplever at hunden er glad og samarbeider, hvis jeg ler av meg selv og hvis publikum ser vårt samspill. Jeg frykter at behovet for å være flink og streve etter høyeste poeng skal overskygge den sannseløse gleden når hunden stolt er med, som en stjerne, ja når jeg klarer og hjelpe han til mestring og applausen viser at dette er god underholdning. Ekte glede er ekte underholdning. Ikke teknikk og krav, for det kan så lett føre til angst, tilstivning, den grusomme tilstivningen.. Men kan alt kombineres til en sanselig vakker helhet? Jeg skal gjøre mitt beste for å vise god trening kombinert med lekenhet, frihet og villskap. JA til UPERFEKT freestyle! Min målsetning for 2010 er hverken seier eller ære, men å beholde entusiasmen og kjærligheten til god trening, til freestyle, sporten som bør få fram smil og applaus uansett prestasjoner. No perfect performance skal være mitt motto, jeg har hørt dette av flere proffe i alle år, og har nå blitt minnet på hvor viktig det er å huske dette, i gledesrusen og søken etter effektiv trening. La oss applaudere hverandre for å våge å entre arenaen og gjøre det vi tror på sammen med hunden. Vi møter 2010 i langsom vals, rock eller drama, alltid inkludert tilstedeværelse og et uhøytidlig syn på oss selv. DA er det håp. Vil DU på freestylekurs, avholdes dette hos IØHK i februar, innendørs - ta kontakt straks. Så sier jeg til meg selv, "don't worry, be happy" og ønsker meg selv et godt nytt år!

Reisen mot solen

2009-12-28T07:23:00.000-08:00

En vill ømhet brant i mine hender, men tusen mil var det til nærmeste hjerte. Jeg drømte om vår og mildhet, svaner i åpent vatn, men jeg hadde en vinter i ansiktet, mine ord var alltid rimgrå på nordsiden. Menneskene vendte seg frøsent bort fra meg og knappet omhyggelig sinte tykke ytterklær av ullen skikkelighet. Men ennå brenner håpet blått i nordavinden. Jeg snører mine lauparsko, fòrer min tankes raggete sledehund, til reisen mot solen. H.Børli

Deler på godene

2009-12-23T02:37:00.001-08:00

Med hilsen fra to av de minste i familien, på mange måter de sterkeste, ønskes alle kjente og ukjente venner en fredfull juletid. Freestyledansen skal fortsette neste år som offisiell hundesport i Norge - gratulerer til alle som har jobbet for saken, la oss nå få hvile og finne motivasjon for nye økter. Heia til alle som jobber for det de tror på, de som måtte gjøre store forandringer for å få til forbedringer, de som dytter på bak og de som står foran. Nå, la oss nyte øyeblikkene sammen med firbente venner. Carpe momentum, og grip dagen også, den er din! Husk og dele av godene, det er mange som vil sette pris på litt "krem".

Kjærlighet

2009-12-18T13:38:00.001-08:00

Har du tid til DETTE i dagene rett før jul, så har du skjønt det. Skjønt hva som er viktigst av alt. Kjærligheten. Samværet. Kommunikasjonen. Nærheten. Kosen. Roen. Forholdet du har med hunden din. Hunden din..

Alltid lydig

2009-12-09T02:21:00.000-08:00

I alle år med hunder har jeg ønsket å ha en viss kontroll på atferden deres. Det er dette som er å trene hund, endre, tilpasse, påvirke atferd. Det gjelder først og fremst når vi er ute eller sammen med andre, men jeg vil også at hunden gjør som jeg vil, når det bare er oss. Vi vil som regel det samme, vi lever tett på hverandre og får et godt forhold med dyp kommunikasjon basert på ulike signaler; visuelle, akustiske, kjemiske og taktile. For å få lydige hunder bruker vi ulike positive forsterkere. Disse kan jeg bruke til å få viljen min, samtidig som hunden også får viljen sin. Det kan være lurt å sette opp et forsterkerhierarki; den sterkeste forsterkeren vinner over den litt mindre sterke, som igjen vinner over den dårligste. Khan elsker for tiden en gul råplastikk frisbee. Han elsker også å løpe ut på jordet og se etter rådyr. Jeg har trent litt på at Khan skal kunne sette seg, også på avstand fra meg. Min plan var at han også skulle sitte istedet for å løpe etter rådyr. Begynner han å jage, har jeg ikke klart å stanse han, dette har skjedd et par ganger. Han kommer kjapt tilbake, men likevel.. Ligger rådyrjakt høyere enn den gule frisbeen mon tro? Jeg vil koble sitt for frisbee med alt mulig og umulig, også med rådyr. Ikke enkelt å trene mot rådyra, men har trent litt med andre forstyrrelser. Så fikk jeg en reell sjans: Forrige dagen stod et rådyr på jordet, Khan så dyret, og skulle til å jage, han stod litt unna meg. Jeg så det samtidig, og sa høyt sitt. Han satte seg og ble sittende mens rådyret forsvant! Belønningen var frisbee'n! Den overgår rådyrjakt - haha! (Alternativt kunne jeg sagt værsågod til rådyrjakt..) Men, så har jeg dette at den samme frisbee ikke fører til like stor "lydighet" i andre situasjoner. For eks. når jeg prøver den i en freestyleøkt. Da blir han hissig hvis han ikke får den når han vil - skikkelig dust. Han må lære at det ikke bare er å forsyne seg av livets goder, direkte!! Gjør hunder det, er de skikkelig "ulydige" mot OSS - men lydige mot læringslovene! Siden han må gjøre som jeg vil for å få det som han vil, så må jeg kontrollere forsterkere (rådyrkontroll, hehe), slik at det ikke bare er å forsyne seg! Det er dette jeg forsøker på, bestandig. Og så må jeg ha andre toppforsterkere tilgjengelig, som vil føre til passelig aktivitetsnivå. Hvis han ikke gjør som forventet, får han ingen tilgang. Det må jeg sørge for! Det er et valg han har. Hunden har alltid dette valget, så hunden vil alltid være "lydig". Det blir konsekvensene av å utnytte hundens belønningshierarki. Overfor disse læringslovene er hunden alltid lydig.

Fram og tilbake

2009-12-03T01:46:00.000-08:00

Det er plagsomt at hundetrening går i bølger. Det går opp og ned, fram og tilbake. Oftest i livet med hunder, så føler jeg at alt er greit, alt er moro, ingenting er umulig, bare utfordrende. Da trener jeg støtt, har det alltid gøy. Jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal gjøre det, og kan lett forstå hva som skjer eller ikke skjer i enhver økt. Jeg kontrollerer forsterkerne, forsterker hyppig, heftig, passivt eller aktivt. No problem. Positiv forsterkning, fint. Skjer det noe jeg lurer på, finner jeg alle svar innenfor de fire velkjente punktene; forsterkningskvalitet, forsterkningsfrekvens, timing eller kritierier. Så enkelt, bingo. Jeg kan nesten ikke komme meg ut av huset fort nok med Khan, ballen og evt. andre treningsgreier. Det fins ikke dårlig vær, kun dårlige klær, og ordet "nei" eksisterer ikke i min verden. Jeg brenner etter å sette igang med planen, som jeg selvsagt har linet opp bit for bit med spennende øvelser. Superforsterkerne er klare, strategien er klar, kontrollen komplett og ingenting kan stoppe oss. Khan er passe heftig, passe rolig og veldig glad, han mister meg aldri av synet. Kontakten er i boks, verden ligger klar for våre føtter. Men så, plutselig skjer det; et kaldt gufs presser seg på, prøver å blåse oss over ende, jeg orker plutselig ikke mer. Knoklete klolignende hender forsøker å rive meg i filler mens jeg stritter imot med mine hurtig svinnende krefter. Som i et vindpust fra nord preges følelsene plutselig av vemod, alt blir tungt, ingenting gøy. Vi må gå inn, vi må avbryte økta. Fine, fine Khan rusler tålmodig med meg inn, så følger noen dager hvor ingenting skjer, trening eksisterer ikke og vi tilbringer tiden med innekos. Det eneste vi gjør er å sitte på gulvet eller i sofaen og stirre hverandre dypt inn i øynene, Khan og jeg. Og Proffen. Eller, kom Khan, så tar vi med frisbeen på jordet! Ja, livet er kontrastfylt og allsidig sammen med både Skinner og Pavlovs teorier. Og det meste i livet går litt fram og tilbake, kanskje, særlig i november og desember.

Takle hundeutstillinger

2009-11-29T06:20:00.000-08:00

Denne helgen for 2 år siden opplevde Brakar og jeg en super helg på vinnerutstillingen på Hamar. Vi var invitert av NKK for å ha freestyleoppvisning. Vi tilbrakte to dager i Vikingskipet og møtte utfordringer rundt hvert hjørne. Likevel var vi totalt lykkelige sammen. Opplevelsen skled rett inn i Livets Minnebok, og ble den siste av våre veldig mange freestyleoppvisninger. Enda kan jeg se film fra Dovregubbens Hall, og bli rørt til tårer. Brakar ser så glad og ivrig ut - helt Konge. Men det er bare jeg som kjenner til alt det skumle han taklet på veien til ringen. Å være i ringen sammen var en lettelse. Kanskje noen synes programmet virket enkelt? En av vanskelighetsgradene i freestyle er å få programmet til å se enkelt ut. Det skal se ut som om hund og fører flyter rundt i musikken. Med Brakar var ingenting enkelt. Likevel klarte vi alt vi ville, pga kontakten, det sterke båndet.. Nå er det Khan som ser på meg med dette intense vàre villdyrblikket. Han og jeg holder ryggen rak, og takler oftest situasjoner vi er redde for - med rutiner, ro og kontakt som basis. Også rygg mot rygg, strak som et siv, totalt tilpasset.. hehehe. Denne helgen fikk Khan såvidt bli med inn på Dogs4All. Jeg sier såvidt, for den utstillingen var i hht mine begrep langt vanskeligere å takle enn både Vikingskip og NM-arena i Danmark. Og jeg klarer bare ikke å utsette min følsomme hund for et så krevende sted, uansett trening. Jeg har alltid ett øye på hver finger, det ligger i min natur, men inne på en så stor hundeutstilling hjelper det ikke å bare bruke øynene. Det er trangt. Hunder og eiere som deltar på så store, trange arrangementer, må jo ha nerver av stål og stor grad av selvkontroll!? Khan viste selvkontroll og taklet å gi meg noen minutter med kontrollert freestyle på en teppebit. Men, det var nervepirrende. Så vi lot Khan slippe mens han følte seg flink og kjekk, og vandret rundt for å titte, på menneskers vis. Vi endte opp på julebord hos Norsk Puddelklubb hvor vi fikk prate med de beste av de beste. Veldig interessant, en ny verden for min del, om ikke for min kjære mann Per Ole, som har hatt puddel i mange år før. Jeg følte meg røff og rå der jeg stod, nesten litt merkelig. Jeg observerte at grå farge var finest. Men i hht puddelekspertisen så fins det et dårligere avlsmateriale i denne fargen.. Det var lettest å se uttrykket i de hvite hundene. Jeg skvatt da jeg plutselig fikk øye på en rolig, kul mellompuddel i hvitt, som nesten skjulte Khan sin oppdretter bak sin smekre kropp. Hun er en tøff dame, som ikke legger opp trass i helseproblemer knyttet til hund i familien. Hun gjorde nødvendige endringer og begynte med pudler. Kanskje aktuelt for flere? Per Ole liker pudler, han har også allergiplager. Vi lever med det daglig, det er snakk om mengde, eller metning. Kan hende vi må ha puddel neste gang. Man skal aldri si aldri, hundeforelskelse kan falle på liten som stor, grå som hvit og svart. Jeg lurer på om det er mulig ved hjelp av treningsferdigheter å få en storpuddel til å bli like heftig som en gjeterhund, hvertfall kan de sikkert lære å leke, og da har man "alt" i en hund, vil jeg tro. Jeg lurer på om jeg kan forelske meg i noe annet enn... vel, jeg har faktisk vært lykkelig eier av både goldens, flat, phalene og terviser. Jeg er like glade i dem alle, selvom det er tervisenes heftighet og evne til å løpe rundt på jordet eller i skogen av glede og initiativ, som jeg setter størst pris på, og kontakten. Den viktige frivillige, intense kontakten, grunnmuren. Ikke bra hvis denne mangler, det sier seg selv. Lite effektiv trening ligger vel til grunn for bristende kontakt, men det har vel også litt med rasens intensitet å gjøre. Vel, de fleste koser seg med sine hunder, det var helt tydelig på utstillingen. Over alt så jeg hundefolk som virkelig elsker det de gjør, de tror på det de gjør. På utstillingen var det også freestyleoppvisning i regi av en hundeskole, ikke freestyleforeningen. Mange spurte etter oss, men sorry, ikke denne gang. NFF har lenge jobbet for at freestyle skal bli en offisiell hundesport i Norge. Det vil skje neste år og vi gleder oss til offisielle konkurranser - vi har allerede godkjente dommere på gang. På dogs4All var det også fint å se Anniken med lille, store HM Idefix i "farta med fert", godt ivaretatt av hyggelige kolleger fra Hundcampus. Og mange, mange andre hyggelige venner og bekjente å snakke med. Takk for praten og hundestunden!

Hundetreneren

2009-11-21T12:06:00.000-08:00

Proffen... vår lille, nydelige Proffen har vært sammen med minst like nydelige Kristine noen dager. Kristine er en ung hundetrener, og det er lett å se at hun og Proffen har fått et fint forhold. Ja, akkurat et sånt forhold som gode hundetrenere får med hunder.. og katter. Ask ville delta på kattevis og gjorde alt han kunne for å innynde seg. Proffen har kost seg, men nå er han utrolig sliten og vil bare sove. Khan har hatt en rolig uke, vi har kun vært på jordet med frisbee. Han har ligget og ventet på meg hele uka. Jeg har ikke orket noe, kun tenke- og skrivearbeid, skrev en artikkel til Hundesport, og skal skrive detaljert om treningen av vårt freestyleprogram, programmet som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med framover, legge det bort eller jobbe videre med det? Det ble jo ganske høye poeng, (lavest 7,8 p og høyest 9 p i alle kategorier) og den engelske dommeren anbefalte meg å søke om deltagelse på Crufts mars 2010 med det. Du store, det fins da grenser! Men, freestyle krever stor innsats, og mye av min motivasjon til trening finnes i selve ideen, i koreografien og i gleden over å trene noe nytt. Så Khan og jeg får gå i tenkeboksen, han trenger dessuten å bli mer voksen. Enn så lenge så er det hyggelig å bli spurt om å hjelpe andre og idag har jeg hatt en hyggelig og positiv gjeng på besøk for fornuftige og tydelige tilbakemeldinger. Givende! Fikk også boken Hundtränaren i posten, den så virkelig fin ut! Anbefales! Godnatt alle gode hundetrenere der ute!

Observerer

2009-11-17T01:35:00.000-08:00

Norges første kurs i HTM ble nylig avholdt, i regi av NFF. Siden Khan og jeg deltok på det samme kurset med Emmy Simonsen alt i marsmåned i Sverige, var vi nå observatører. Jeg observerte, og det er noen gode, norske heelworkere på gang, heia Norge! Jeg er imponert over denne HTM-entusiasten fra Danmark, som tydelig elsker det hun gjør. Og dette med å elske det man gjør kjenner jeg godt til; jeg elsker freestyle. (Har du forresten bestilt boka Hundtränaren? Der er det en artikkel om å elske freestyle:) Så er spørsmålet, er det mulig å føle like varmt for HTM? Og vil DU elske HTM? Heelwork to music er en langt striktere, mer bundet gren av denne sporten i våre hjerter. Khan og jeg skal også forsøke å trene heelworkposisjoner. For også Khan gjør seg bra i fot, selvom jeg, etter Brakar, har mistet gløden for utpreget fottrening. Khan og jeg har det mest moro foreløpig, med å eksperimentere med freestyleøvelser. Men vakker fri ved fot er flott. Det kan være vanskelig å satse ambisiøst på freestyle og HTM med samme hund.. En fordel med flere hunder, altså. Så, hvem burde jeg bruke - Proffen?? I freestyle kreves avstandsarbeid og kreativ koreografi. I HTM må hunden lære posisjonene, nært og presist. Å få til begge grener like bra vil kreve stor innsats fra fører. Hensikten med å ta inn HTM i Norge er at lydighetsfolk og andre som elsker å pirke og trene med hunden nært på, skal bli fristet inn i freestylekretser. Dessuten hører HTM med til hundesporten freestyle, kreativ lydighet, akkurat som den gjør det i Danmark og England. Også svenskene vil inkludere HTM og kjører da etter danske regler. Vårt nye offisielle regelverk blir mye likt det danske, så vi nærmer oss et felles regelverk, på tvers av de nordiske grenser. Finland forholder seg forøvrig mer til USA og litt andre regler, men endringer er visstnok på gang, også der. Å konkurrere over landegrensene gjør at sporten blir mer interessant, synes jeg. Etter å ha konkurrert offisielt i Danmark og opplevd suksessfull debut, ble jeg inspirert til å konkurrere mer, gleder meg til det blir aktuelt i Norge i 2010. Det som tidligere het konkurransenerver, er som blåst bort, for min del. Nå er det bare moro! Det synes jeg er interessant. Hvorfor blir man nervøs og hvorfor ikke? Mye kan gå galt, men mye kan også gå bra. Mange odds er imot oss ikke minst i forhold til helsa, og så alt annet, og jeg forbeholder meg retten til å være litt engstelig en liten periode, før konkurranse. Som å ha stimuluskontroll på en reell bekymring. Får jeg følelse av aksept for min reelle bekymring blir jeg fortere ferdig med det, og blir klar for "positive tanker" og rett fokus på null komma null. Hvis ikke dette var tilfellet, så hadde vi ikke kunnet vinne, eller gjøre det bra noen gang. Idet vi entrer ringen må vi være istand til å fokusere på hunden og oppgaven, intet annet. Forventningene vi stiller til oss selv lager nervetrouble og press. Hvis vi blir mer opptatt av hva andre tenker om våre prestasjoner, enn av å være en best mulig partner for hunden i ringen, så blir konkurranser håpløst nervepirrende. Vårt bokseprogram har vært moro å jobbe med og jeg skal beskrive prosessen fram til ferdig program, senere. Vi har trent en kort, intens periode i høst, på å være BOKSERE. Og det kan jeg fortelle, at boksing, det er ikke noe for meg!! Men jeg har et stort ønske om å demonstrere for alle (særlig for evt interesserte mannfolk) at man IKKE må være elegante dansere for å lage bra freestyle. Freestyle tilbyr langt flere temaer og muligheter enn eleganse, freestyle ER for nesten alle. Du må våge å slå ut håret, by på deg selv, vise følelser og entusiasme, ellers blir det hverken troverdig eller interessant. Egentlig var det et sammenbrudd som førte til at Khan og jeg endte opp med boksehansker. Og programmet er dedikert til flinke, kreative Linda Laikre som inspirerte meg til ikke å gi opp i sommer da minneprogrammet til Brakar ble altfor sterkt å gjøre. Khan wanted to be a boxer.. sangen "kom rekande på ei fjøl" og boksehanskene kom i posten fra Linda, derfor - boksing. For 2010 står også HTM på vår agenda på en eller annen måte. Jeg håper mange fra kurset stiller opp med et HTM-program til våren. For freestyle og HTM er seriøs moro og jeg gleder meg til mer av begge deler, både som dommer og utøver. Tren på!
(Fotos: Emmy med demohund Priscilla, Mari og Gaia, Anette og Dolly med fine HTM-posisjoner. Nederst: Khan observerer)

Lina and Zing NM, silver

2009-11-13T01:20:00.001-08:00

Gratulerer, Lina, great job!!! Du (og LENA :o) .o) blir med på mer trening sammen med fanklubben til våren, ikke sant?

Nordic Champion

2009-11-11T07:02:00.001-08:00

Dansk knock-out

2009-11-11T01:58:00.000-08:00

Foto: Yvonne Öster

Mission completed, goal achieved. Vi er 10.000 kroner fattigere og like mange ganger rikere, på minner. Dansk Kennel Klub inkluderte vårt uoffisielle team Norway i NM-festen på alle måter. Selve arrangementet ble en god dansk knock-out med entusiastisk, høy stemning; Emmy Simonsen og Johanna Allanach klarte også å prestere på høyeste nivå med egne hunder samtidig som de var ansvarlige for arrangementet - meget imponerende. Og apropos knock-outs, så ble det svenske laget velfortjente gullvinnere med en fantastisk innsatsvilje og rørende prestasjoner. Og flotte Sini Eriksson med Sonic tok i år som i fjor seieren individuelt, med en samlet poengsum på 54,6 p. Svenske Lina med Zing var like bak, med en total på 54,53 p. Meget bra! Ellers mye underholdende finsk freestyle, med både golden, flat, newfoundlandshund og en nydelig dachs! Veldig hyggelig å bli bedre kjent med nordens beste freestyle- og HTM-utøvere, artig for en gal norsk entusiast å dele freestyleerfaringer med danske, finske og svenske venner. Flinke, tapre, smånervøse og hyggelige utøvere og vennlige speakere, dommere, landslagsledere og konkurranseledere. Norge fikk ikke delta i dette mesterskapet, men for meg spilte det ingen rolle. Det var like gøy å starte i en dansk offisiell konkurranse, og dessuten få vise programmet i en oppvisning dagen etter. Konkurransedebut var slett ikke i min plan for dette året. Khan har hele tiden vegret seg for fremmede hunder og mennesker som henger over han, surrer rundt eller kommer innenfor metersgrensen, og tro du meg, dette skjer støtt i en slik setting. Takket være en finsk lenestol og nøye overvåking fra hundepasser Eva, så klarte han seg utmerket, bare med litt knurring for sikkerhets skyld ;o) Khan er en fin, følsom, forsiktig fyr og vil helst være i fred, sammen med meg, og venner. Selve programmet har vi jobbet med i 2-3 måneder og det var planlagt som et klasse 1 program for debut til våren. Men siden jeg ble oppmuntret til å reise til Danmark for å vise at Norge ER med, vifte med det norske flagg sånn litt diskret fra sidelinja, så BLE jeg fristet til å ta sjansen og økte på med både miljøtrening oa trening i oktober. Jeg har trent tidlig om morningen (DET kaller jeg innsats!) og vi har øvd for å takle publikum og applaus, Khan har lært alle kommandoene og vi har baklengskjedet programmet. Apport-vent-kos-rundt-snu-slalåm-baklengs-bakke-skift-zack-mellom-benløft-på pall-snurre-spinne-på to-bamse m.fl. Dette er fint og flott, men mitt hovedmål, som jeg ønsket sterkt og inderlig å oppnå, var at han skulle være trygg i settingen og stolt i ringen. Og at jeg skulle orke alt sammen. Bingo! Fantes ikke nervøs, ble ikke sliten, jeg var bare veldig, veldig glad! (Adrenalinkick! LDN-kick!) For en freestylehund er nettopp det å takle settingen avgjørende for å kunne opptre. Dette gjelder jo all hundesport, men i freestyle blir det lett trangt fordi deltagere har med seg store rekvisitter som plasseres ved ringen. Dessuten er det mye publikum og området blir hektisk og stressfullt. Med Brakar gikk jeg en lang vei med bekymringer og angst før vi entret arenaen og nærmest opplevde å være reddet ute på gulvet. Kontakten oss imellom ble selve TRYGGHETEN, grunnmuren. Dette gjelder tydeligvis også for Khan. Jeg vet nå at treningen den siste sommeren, hvor vi var mye på hoteller og i fremmede situasjoner, har hjulpet. Han meldte seg på øyeblikkelig da vi entret ringen sammen. Jeg følte stor kjærlighet og stolthet for denne Tjukken, selveste killerKhan, søte Khanusken, selv før han hadde prestert noen verdens ting annet. Ja, bare for å gå ut på gulvet og se stolt ut. Kontakten og samarbeide ga oss høye poeng og seier i klassen. Vi fikk også kommentert at rutinen var morsom, annerledes, gjennomarbeidet og "ferdig". Og at Khan jobbet selvstendig, uten mas. Han gjorde det han skulle, bortsett fra at han falt i avslutningen av konkurransen, stakar, min feil, og jeg gjorde også et par feilsteg. Oppvisningen gikk bedre. Må si, det jeg synes er mest skremmende i forbindelse med prestasjoner i en freestylering er alt det andre, alt rundt, alle påvirkninger vi blir utsatt for før og etter. For vår del ER det slitsomt å være på reise, forsere trapper, stå i små, trange heiser, passere glatte gulv og mye fremmed på hoteller og ferjer. Nå sitter jeg her og er glad for at den første ferjeturen vår gikk bra, og at hotellopphold både i Herning og Fredrikshavn gikk strålende. Det at Khan mestret SINNSYK støyfull ferje og det at han øyeblikkelig ble trygg, stolt og glad idet vi entret freestyleringen er de to tingene som alene er verdt 10.000 kroner x 100 for meg. Selve freestyleprestasjonen er ingenting i forhold til det. For det er tøfft å overkomme frykt, gjøre det en må gjøre, samma hva. Det er ingen selvfølge for oss. Derfor er jeg usigelig glad, stolt og lykkelig for at vi tok sjansen på å feile og sjansen på å lykkes. FlinKhan! Takk!

Khan norwegian show

2009-11-09T13:34:00.000-08:00

H.Børli snakker for meg:

"Også dikt har sin bakside, sin jordslåtte markside hvor tusenbein kiler loddent omkring blant hvite kråkemaur-egg og en stor stumhet vender sitt lysblinde ansikt bort fra Solen".

Og èn ting til:

thank you,
thank you
thank you
Emmy, Johanna, Helle, Kath, Rolf, Linda, Lina (og "heia Norge"), Markku, Sini, Per Ole, Eva...

more to follow - goodnight!!

Mobilisering!

2009-11-01T12:54:00.000-08:00

Om èn uke idag er vi på vei hjem fra årets store nordiske freestylehappening, NM i Danmark. Mon tro hvilken forfatning jeg er i da? Lykkelig eller ulykkelig? Av erfaring vet jeg at jeg ikke hadde greid og prestert med hund på så store arrangementer uten medhjelpere. Jeg glemmer aldri et visst parprogram, vist på Hundelivsmessa + i offisiell konkurranse i Sverige. Ikke bare-bare for ferske freestylere! Den gangen var det Ellen som gjorde disse prestasjonene mulig. Nå blir Per Ole og Eva med på tur. Jeg er dem takk skyldig, selvom jeg er fullstendig klar over at jeg til syvende og sist må stå på egne bein der ute på gulvet. Det er dette som blir min største utfordring i tillegg til uvissheten mht Khan i en så vanskelig setting. Å stå, gå, danse, bevege meg til musikk tidlig på dagen blir tøft. Jeg må fokusere på meg selv, på Khan's ve og vel, og på oppgaven. Oppgaven blir å ha oppvisning under NM og debutere i FS1 langt FØR jeg hadde tenkt. I tillegg, å orke alt det hyggelige sosiale som følger med. Jeg gleder meg! Innser samtidig at jeg ikke er i mål med unge Khan, til tross for typisk stor egeninnsats. Idet minste har jeg lært meg rekkefølgen på de 30 kommandoene programmet består av. Khan kan dem også, og jeg har baklengskjedet alt, hvertfall i tre kjeder. Khan bjeffer av og til hardt i frustrasjon over presset - så, klart jeg har gått for fort fram. Det er ikke et veldig vanskelig program, men det krever årvåkenhet, presisjon og perfekt timing. Jeg har trent "halvt program" i Askim sentrum, Drøbak sentrum og i Drammen. Ellers, minikjeder og et par vanskelige overganger daglig de siste ukene i haven. Og jeg har øvd alene på å gå i musikken, by på meg selv. Målet er at dette skal holde til å skape en positiv opplevelse for Khan og meg, og at det holder for å representere norsk freestyle pr. nov. 2009 på en god måte, med en uerfaren, urutinert hund. NKK var ikke klar til å støtte opp om norsk deltagelse i dette NM. Så Khan får vise hva han khan på egen pote, med meg på slep :o) Det blir spennende og moro. Lykke til, alle!!!

Tidlig tåketrening

2009-10-28T13:34:00.000-07:00

Jeg trener på å stå opp tidlig. Idag var jeg up'n about kl. 07.15 - to timer mot/FØR normalt. Tilbragte et par timer i sofaen med kaffe, pc, knekkebrød og hunder. Tåkehavet var enormt utenfor! Så vandret jeg ut. Vakkert og vilt. Fine forhold for filosofi. Senere, freestyle på Drøbak torg. Momenter. Hjem. Middag fra snill mann. Rottekos. Freestyle i Askim. Prat. Observasjoner. Tenker.

Midt i det skoddeland som heter jeg står det et gammelt veiskilt uten vei. Det står og peker med sin morkne pil mot skoddemyrer og mot skoddemil. Jeg leter fåfengt etter navn og tegn. Alt er visket ut av sludd og regn. Det stod en gang det sted jeg skulle til. Når ble det borte og når fór jeg vill? Jeg famler som en blind mot dette ord som skulle vist meg veien dit jeg bor. Midt i det skoddeland som heter jeg står det et veiløst skilt og skremmer meg. Inger Hagerup

Applaus!

2009-10-25T13:19:00.000-07:00

Dagens trening var innendørs. De fleste var invitert for å trene freestyle, noen var invitert for å spise kake og drikke kaffe (takk, alle kakebakere!) Alle fikk i oppdrag å applaudere etter ønske fra hver og en. Dette er en veldig viktig del av freestyletreningen. Selv har jeg alltid benyttet meg av enhver anledning, til å trene freestyle foran publikum. Vi er nødt til å våge å by på oss selv i freestyle, dette har ikke alltid vært enkelt. Det faller ikke bestandig like naturlig å spille roller, som i et skuespill. Men denne evnen kan trenes opp, som alle andre ferdigheter. Og det er moro og selvutviklende trening. Treningen gikk stort sett bra for vår del, selvom jeg ikke klarte å stokke beina omtrent på midten av dagen, knakk litt sammen på midten sjøl òg, for å si det sånn. MS skal ikke plage meg, nei, men noen ganger gjør den det allikevel. Men, pytt, "våg å være sårbar ingen er av stein.. våg å vise hvor du står, stå på egne bein.." Og Khan jobbet stille og konsentrert, vi har opplevd en viss framgang i det siste. Bra vi fikk til denne type trening akkurat nå, det trengs. Vil ha mer sånn trening! Det er en stor jobb å arrangere, ta initiativ og ansvar alene, legge ut 6 x 8 m teppe, tape det fast, ordne bord og stoler, musikk, kaffe, kopper, fat og passe på at alt er under kontroll. Bra med noen trofaste medhjelpere da - TAKK. Nå er dagen over, alle hunder, mennesker og rotter ligger snart og sover. Kos dere med bilder av mine stokkete bein og sist, men ikke minst, bilder av en potensiell ny freestylekvipasje! Applaus, folkens, applaus!

Trond og Bajazz

2009-10-23T04:39:00.001-07:00

Poetry in motion

Litt mer trening

2009-10-22T07:00:00.000-07:00

For tiden trener jeg på å få flyt på 30 kommandoer. Jeg har alle øvelser i FS-programmet på ordkommando, i tillegg er mine bevegelser koreografert ihht tema i låten. Jeg trener minikjeder, 2 og 2 øvelser som baklengskjedes. Apport-rundt. Rundt-vent. Vent-kos. Kos-takk. Delte også programmet i tre sekvenser og trente disse som (alt for) lange kjeder. Baklengskjedet. Perfekt. Men dagen etter ble det ikke perfekt. Det er mye vi må trene på, bl.a. egne bevegelser, plassering på banen og det å huske alt utenat. Synd at jeg ikke orker å trene i timesvis. Vi tar 10 min. av gangen. Khan er heftig, programmet likeså. Fikk lyd i en vanskelig overgang her om dagen. Ble opprørt og gikk i tenkeboksen. Har idag kjørt to og ett moment, deretter 4-5, som ble baklengskjedet. Vent, spinn, snurr, HÅ, snu. Blir snakking i koder dette, men Khan forstår! Innimellom har vi også gjort 5-7, 3-4, 9.. Bruker nøye baklengskjeding, jobber hardt med manus for å huske og håndtere det praktiske mht belønning. Jeg noterte meg at det var en spesiell overgang som utløste frustrasjon. Plukket da ut to vanskelige momenter som ble trent separat flere ganger. Til sist prøvde jeg med overgangen igjen, da gikk det bra. Trente også et par andre vanskelige momenter alene, flere ganger. Jeg kan altså ikke øke lengden på kjedene to dager på rad. Kan ikke kjøre så lange kjeder som jeg snart MÅ heller. Jeg må fortsette å gå fram og tilbake, trene flest minikjeder. Det skader heller aldri å jobbe med enkle øvelser i tillegg, neida. Det viktige er at jeg kjeder igjen etter å ha fikset et moment. Prøver å holde meg til planen. Har bare stor følelse av uro fordi jeg må trene i MUSIKKEN. Khan er utrolig heftig, jobber med stor entusiasme, gir alt for å få den ballen! Og så sliten som han blir da gitt.

Targeting med venner i pausen

2009-10-15T03:11:00.001-07:00

Freestyletrening

2009-10-14T02:51:00.000-07:00

I kveld stiller Khan og jeg ved hundeklubben i Askim kl. 18.30 for å trene freestyle med andre i NFF eller IØHK. Håper det kommer mange, slik at vi får trent med kontrollerte forstyrrelser. Alle er velkommen for å prate, se på, spørre, få hjelp eller hjelpe. I freestyle er det utrolig mye å trene på, og det er kjekt å få sjansen til å bruke omgivelsene på en planlagt måte. Jeg tar med den nye "musikkboksen", og har du iPod med musikkfiler på, så er det bare å ta den med, den kan spilles direkte på musikkboksen. Vi sees!

It's showtime

2009-10-13T01:31:00.000-07:00

Som ledd i utdannelsen av autoriserte freestyledommere i Norge har Emmy Simonsen vært her og holdt dommerkurs i regi av NFF. Uten dommere, ingen konkurranser. Og det trengs regler. Nytt regelverk er nylig sendt NKK. Freestyle og heelwork to music blir med stor sannsynlighet offisielle konkurransegrener i 2010. DA er et stort mål nådd, og likevel vil dette bare bety begynnelsen på noe mer. Regelverket vårt er i stor grad basert på det danske, derfor er det naturlig å lytte til Emmy og ta del i hennes erfaringer som utøver og dommer i sporten. Emmy har vunnet utallige danske konkurranser og er en av frontpersonene i etableringen av HTM i Danmark. Dessuten ble hun og sheltien Biscuit nr. 4 på Crufts i 2007! Hun er riktig inspirerende og lytte til fordi hun er erfaren og kunnskapsrik, og det skinner igjennom at hun brenner for sporten. Jeg vet hvordan det er å brenne for freestyle, tro på det. Gleden over å få dele entusiasme med andre er stor - vi var hele 11 potensielle dommere på kurset, noe jeg synes er fabelaktig med tanke på hvor få aktive utøvere vi er i Norge. For at en ny hundesport skal vokse, må det i tillegg til ambisiøse ekvipasjer også arrangeres konkurranser, og noen må dermed påta seg jobben med å dømme. Å være dommer av en kunstart er ingen dans på roser. Freestyle, som annen type dans og drama vekker nemlig sterke følelser. Jeg husker godt følelsen av press og stress i dommerpanelet som jeg var del av under Nordisk Mesterskap i Sverige i fjor - det var herlig heftig! Det er enklere å dømme for de som selv trener og konkurrerer i freestyle. Bedømning krever et skarpt blikk, kjapp tenking og godt kjennskap til regelverket. På kurset fikk vi trent bedømning av freestyle og HTM, to ulike grener som begge dømmes i de tre hovedkategoriene utførelse, vanskelighetsgrad og musikk og fortolkning. Det gjaldt bl.a. å se om programmet var som forventet, dårligere eller bedre enn forventet, eller var det kanskje en strålende prestasjon?? Emmy oppdaget at vi norske var sikrere og jevnere i vår vurdering av freestyle enn av HTM -naturlig nok. Vi må se fler HTM-program, få bedre kjennskap til hva denne grenen er. Dette er mulig helgen 14.-15. november da NFF arrangerer kurs i HTM. Mer info her. Jeg har selv allerede deltatt på dette kurset i Sverige - og det anbefales. Lydighetsfolk og andre som ikke våger seg på freestyle, burde forsøke denne nære og mer presise grenen av kreativ lydighet. Man lærer hunden 10 ulike fotposisjoner som skal koreograferes og fortolkes til valgt musikk. Vakkert heelwork er vakkert å se på og moro å trene på, det òg! Ja, dommerseminaret var spekket med gode ideer og nyttige tanker rundt freestyle og HTM. Takk til Emmy Simonsen og takk til NFF for en lærerik og nyttig helg. Jeg gleder meg til mer moro med freestyle. Jeg gleder meg til fremtiden, også til nærmeste fremtid, og det hjelper med vitamininnsprøytninger om høsten!!

Dyriske dager

2009-10-05T13:47:00.000-07:00

I det siste har vi hatt dyriske dager på Skogly. Det er slike type dager jeg trives best med. Besøk av hundevenner med turer på jordet, koselige, litt smådyriske måltider med alle veldig tilstede, og selvsagt innlagte runder med rottehåndtering og rottekosing. Jeg har også hatt gleden av å ha besøk av flinkinger som vil lære seg effektiv trening av hund. Mer skal det bli - det er som alltid moro og inspirerende arbeid. Takk for tilliten forresten. Idag har jeg plukket opp freestyleprogrammet til Khan etter en pause. Nå skal det bli mer avbalansert. Midtsekvensen er omkoreografert igjen. Sånn er freestyle. Sånn er hundetrening. Når man møter på utfordringer, lærer man mest. For det er da de gode ideene kommer. Man får prøve på nytt. Og på nytt. En annen vinkling, andre momenter, andre forsterkere. Nå er jeg inspirert og fornøyd igjen. Tror egentlig det har hjulpet med litt dyrisk input.

Deilig dag

2009-10-02T06:47:00.000-07:00

Høsttur med Khan og kamera

SM i freestyle

2009-09-29T13:15:00.000-07:00

Ja, da har vi opplevd freestyle-SM i Stockholm, bilder her. Det var en god erfaring, se resultatlisten. Per Ole, mann (sjeldent i freestylesammenheng) som etterhvert har lært mye om freestyle sammen med meg i alt, gransket interessert dommerprotokoller.. hmm. Det var mange flinke svenske ekvipasjer, alle hadde noe fint. Jeg har nå fått fremkalt litt inni mitt eget hode, har sett filmer av programmene. Man får en helt annen oppfatning av prestasjonene på video i ettertid. Nothing is like being there. Noen hanhunder løp av banen, andre ble ukonsentrerte, dette pga løpetispe i publikum - for jevligt under et SM - freestyle er vanskelig nok liksom. Håper vi kan forhindre unødige forstyrreler ved ringen i Norge. Ellers var det fine forhold, vakkert vær, taler og nasjonalsang. Jeg er imponert over måten arrangøren presenterte sporten, deltagere og dommere på, de framstod proffe og ordentlige. Det var også en offisiell konkurranse, hvor vi kunne ha deltatt. Men han er i en alder, haha, han Khan ;o) - trenger og modnes litt mer. Jeg var glad for trening i konkurransesetting + i by- og hotelliv, noe han taklet fint, ja riktig så cool var han, Khanusken min. Vi fikk hilst på vår favorittervis King, som forsøker å sjarmere oss først på innlagte filmsnutt - King er en king som hadde "noe Brakar" i seg, det stakk meg litt i hjertet å se han, go'ingen. Khan er forøvrig en liten prins ;o) Vinner av SM ble i alle fall Lina med Zing. Deltagerne kjørte to program hver, her er vinnerprogram nr. 2. Hun er en god hundetrener, Zing er en dyktig pumi. Nr. 2 ble morsomme Linda Laikre og dansk/svensk gårdshund Holly, med sin underholdende og kreative freestyle. Nr. 3 ble Li Stenberg med heftige kelpi Grynet, og nr. 4 vår helhetlige og faktiske freestylefavoritt Frida Binette, med bc Poppy. Denne hunden gjorde i likhet med Zing, ingen særlige feil og Poppy var veldig dyktig, se også bilde nederst her. Jeg likte også godt stilen til Margareta Löfgren og tolleren Trouble! Nr. 5 og reserve på landslaget ble iår som ifjor, Susanne Jaczewski og labrador Oscar. Bredt spekter av hunderaser. Og i Sverige er det ikke "bare" den mest vanlige "dansestilen", det er flere og flere som forholder seg til TEMA i musikken. Dette liker jeg godt, synes freestyle blir interessant å se på når ekvipasjen viser tema i takt og tone. Det er mye følelser i sving, dette er ikke bare-bare! Men moro og verdt oppmerksomhet. Dette kommer til å bli stort i Norge, det betviles ikke, vi jobber videre med saken. Ting som krever innsats av fører på veldig mange plan, tar bare litt tid å få fram i solen. Nå orker jeg ikke å sitte inne mer, skal studere bilder og filmer videre i nattens mulm og mørke.. Nå - opp og ut i solen!