Kreativ teatersport

De største utfordringene i freestyle er vel ikke å lære hunden ferdigheter? Jeg synes den største utfordringen er å velge blant det hunden kan. Å være kreativ og ha gode ideer synes jeg er lettere. Å sortere og koreografere er vanskeligere! Finne ut av hva som passer til hunden, til låta. Og så bestemme hva jeg, som tobent, kan foreta meg. Det er værre. Nå har jeg dumpet borti et kurs som vil kunne gi nye innspill i denne kreative leken. Maestro er et improvisasjonsteater hvor jeg skal få prøvd ut spontaniteten gjennom lek med tid, rom, språk og bevegelse. Jeg skal lære hvordan skape spenning på en scene og hvordan bygge opp en historie. Det viktigste er visst å lære og ikke være flink, men gripe den første ideen man får og spille på lag med andre. (Kan overføres til å spille på lag med en hund:) En annerledes måte å være kreativ på. Spennende om jeg klarer å gjennomføre.. kommer an på hvor mye bevegelser det er. Kjenner jeg meg selv rett blir jeg totalt hekta hvis jeg merker at noe er litt nyttig for freestyle. Vi må slå ut håret i freestyle, by på oss selv, ellers blir programmet kjedelig. Ja, helt seriøst. Det er ikke bare-bare! Så, jeg gleder meg til å leke litt teatersport med proffe instruktører. Legger ved et "gammelt" bilde av Brakar og meg som viser denne mimikken og utstrålingen som kan være fint til freestyle..

Freestyle inne

Joda, vi klarte å kreke oss avsted på trening igår; Anette og Pippi og Dolly var med, og Gjermund fra IØHK. Han har fikset det så klubben får låne en kjempestor hall i vinter, ære være den mannen for alt det han fikser for at folk skal få trene hund! Og en haug med tepper har de kjøpt. Fine å trene momenter på, som en platform, før det flyr avsted hehe.. Disse gutta er så positive og gleder seg til å arrangere offisiell freestylekonkurranse i september. Vel, nå fins ingen unnskyldning for ikke å swinge seg lenger. Dette med energi og motivasjon går opp og ned, og det har gått ned og tregt i kulda. Men nå som kuldegradene har jekket seg ned litt, (tryllet til og med liv i en flue på badet) kjente også jeg snev av liv! Khan er usedvanlig levende.. Har selvsagt lyst å konkurrere i år også, og vil ikke legge bort det første programmet enda. Det ER så moro å leke seg! I natt drømte jeg ny koreografi. Og hvordan skal jeg nå legge opp treningen... ikke rart jeg ikke fikk sove i natt - koreografi er skrekkelig gøy gitt, og ideene svirrer som ildfluer rundt lyset. Khan har et par fine momenter som jeg kunne tenkt meg å bruke, jeg har laget de med tanke på boksestilen. Denne testingen, prøving og feiling liker jeg godt. Shapingprosesser er veldig tilfredsstillende. Skulle hatt en couch... noen som vil trene meg, nøl ikke med å ta kontakt. Jeg synes det meste funker i bokseprogrammet. Likevel er det viktig å våge å forlate det som funker, for å finne noe annet som kan funke like bra, men på en annen måte. Dette er min kreative prosess, som gjør at noe bra kan bli enda bedre! Å jobbe med et freestyleprogram er en lek, et kreativt arbeid som ikke tar slutt før jeg faktisk begynner på en helt ny låt, i en helt ny stil. Deilig å tenke sånn. Deilig å gå ut på tunet nå som det bare er minus 4. Og i morgen kommer en journalist fra Hundesport for å prate freestyle til artikkel om alle offisielle hundesporter. Heia FREESTYLE!

Enkle økter

Lurer på om de orker å trene freestyle i for eksempel Melbourne, der er det visst 37 varmegrader nå. I Norge er det kuldegrader som gjør at vi er i dvale. Noen dager er det nesten umulig å få med Proffen på tur på stien. Kommer han, så løper han fort, fort. Forøvrig fikk jeg vitamininnsprøytning på My Dog sist fredag, den virker inni meg et sted kjenner jeg, så det lover godt for videre trening. Det var første gang jeg var der uten hund, så vi satt og filmet hele dagen og pratet med utøvere. (Takket være Eva og Ann-Karin som stilte opp som hundevakt). Nyttig og mycket inspirerande å prate med ivrige unge svensketjeier og tuffe tanter ved dens svenske freetyleringen igjen, de er så hyggelige og entusiastiske at det er en fryd! Men for en treging den norske tanten er nå; Khan og jeg trener svært lite for tiden, kun enkle økter. Khan er mye rolig inne sammen med meg, han er en skikkelig god og nær kompis, han er likevel klar og fokusert på ett sekund, utålmodig etter trening, noe må jeg gjøre sammen med han hver dag. Skulle ha satt meg i bilen, kjørt de 10 minuttene det tar til Askim, der kunne vi ha trent inne av og til, men jeg venter på treningsgløden min! (Den kommer, den kommer..) Det er dessuten mye annet innen freestyle i mine tanker, for eks. alt med regelverk og bedømning. Jeg har skrevet artikler om freestyle til Canis og Hundesport, og det å sørge for bilder, filme, inklusiv fumle med nytt videoredigeringsprogram er ingen spøk og tar smertefull tid foran pc - men alt gjør jeg selvsagt fordi det er gøy. Jeg elsker å jobbe med tekst og bilder, har alltid gjort det. Jeg elsker også å møte ambisiøse freestylere, og har et stort ønske om å oppdage flere utøvere, Norge trenger flere aktive for å få sporten fram og opp nå som den er offisiell. Selv har jeg selvsagt som mål å være aktiv på alle plan med og uten Khan i år, også lage et nytt freestyleprogram. Først får jeg antagelig forsøke å konkurrere med det jeg har, skal jobbe med å endre det litt. Kjenner at dette er moro å tenke på, yippi! Ellers har vi også Proffen som vil, søt og ivrig er han der han spretter rundt bena mine, eller prøver å unngå å bli løpt ned av Khan på de trange snøfulle stiene i skogen. Det hender han skrur på tenna og stemmen, da har'n straks en viss sjans mot de stoore. Jeg trives best utendørs, men er ikke så tøff som før og savner vårvær. I mellomtiden er jeg ganske opptatt med dette!

Vinter aktiviteter

Vart skremt, ja

Vi overlevde overgangen til 2010. Khan er ikke fobisk, heller ikke direkte skuddredd, så jeg håper vi slipper den evinderlige kroniske lyttingen som ødelegger fokus og tapper energi. Men rakettene var kraftige rett utenfor huset og førte til intens skjelving, pesing og blokkering. Godt nytt år!