Drømmer, danser

Jaja, Breeze scooter'n klarer visst ikke å kjøre lange stunda i denne kulda. Helt håpløst! Men, jeg vil så gjerne ut, selvom det er 17-18 kuldegrader og frisk bris fra Øyern! Da kjenner jeg at jeg lever, det er deilig, jeg liker at det er kaldt og det er veldig vakkert ute!! Vel, inntil videre får vi hvile i sofaen og på gulvet foran vedovnen, Khan og jeg. Selv i en slik avslappet situasjon skjelver forresten Khan i beina og kroppen, noe han forøvrig alltid har gjort, uten at det ser ut til å plage han. Jeg tror han drømmer om å trene freestyle, danse og ha det gøy. Mens vi venter, så "I hope YOU dance!" Dance! Så kan det hende Breeze går bedre når gradene blir snillere..

GOD JUL, NAV

TAKK!!! Super julegave fra NAV. Menneskene bak NAV forstod hvilket grunnleggende behov hundedansedamen i Trøgstad har! (Ja, de kaller meg det :) Nemlig stort behov for en doning som kan hjelpe meg ut på tur, for og få mosjonert Khan, min elskede "toppidrettsutøverhund"! Jeg strever med å gå mer enn svært langsomme turer, vanlig gangtempo er helt umulig etter et par minutter. Men nå har jeg fått en Breeze, det er en firehjuling som ser ganske fancy og fin ut, så nå skal det bli andre boller, Khan skal få bedre og mer mosjon igjen, og jeg kan få mer frisk luft - hurraaaa! Nå ser jeg fram til resten av denne vinteren. Endelig skal vi bevege oss i et høyere tempo, faktisk 10 km/t - langs de fine gårdsveiene rundt omkring. Proffen skal få være med i ny og ne. GLAD! GLAD! GLAD - JUL!!

Freestyletoppen

Her kan vi nyte av programmet som vant Nordisk Mesterskap i freestyle, i Finland nylig. Dette opptaket er fra Sverige og ikke nødvendigvis helt identisk med det som ble vist under mesterskapet. Det skjer ofte uventede ting, som påvirker hund og fører på en freestylearena. Dette gjør at fører improviserer litt fra gang til gang, uten at noen egentlig merker det, for ingen vet helt hva som skulle skje. Dessuten er jo fører helt fri til å gjøre endringer. (Dette er den store kreative, kunstneriske friheten i freestyle..) Hvordan det er eller ikke er, la deg uansett imponere og inspirere av Frida og Poppy, en ekvipasje i freestyletoppen - verdenstoppen faktisk!

Ro og aktivitet

Vi har mange timer sammen hver eneste dag, Khan og jeg. Vi er som ett. Nå om vinteren, da Ask og Proffen (og Khan) velger å ligge ved ovnen heller enn i den heller kjølige stolen på utsiden, er vi alle i RO i huset. Vi koser oss i sofa og på gulv! Khan og jeg ligger ofte rett ut inntil hverandre, vi prater sammen.. Jeg kan også massere han, gjøre noen små øvelser, og jeg føler en intens nærhet til denne hunden. Han ER vakker og meget spesiell. Vanskelig også. Vi har en god dialog, stort sett. Også jeg får kos og pelsterapi av han, ja vi påvirker hverandre, helt klart. Hunder, katter og mennesker side om side, i ro og i aktivitet. Mye i ro. Jeg orker ikke reaktivitet, lek og trening i ett sett, jeg må selv ha mest rolige stunder. Også i omgang med hunder. Særlig i omgang med hunder. Hundene er godt tilpasset meg, de er flinke til å legge seg og hvile når jeg ikke orker annet. Selvsagt har vi alltid hatt 2-3 minutters treningsøkter flere ganger hver dag, men ikke nå for tiden. Lystige økter med fokus mot freestyle eller lydighet har i mange år vært en naturlig del av mitt liv. Sånn har det blitt, fordi det er det jeg synes er moro. I tillegg har vi alltid småturer hvor hunder løper fritt i skog og på jorder rundt huset. Da koser vi oss aller mest, stort sett alene med oss selv, eller med gode venner. Ja, sånn lever vi i ro og aktivitet, ro og aktivitet, ro og aktivitet. Jeg kan nok ikke være mer rolig enn jeg er. Jeg er veldig rolig. Hvis jeg skulle bli enda roligere ville jeg sovne. Ja takk til begge deler, begge deler - ro og aktivitet.

HTM i Nordisk Mesterskap 2010

Det har nylig vært Nordisk Mesterskap i freestyle og HTM, i Helsinki. Der skulle vi ha vøri, Ka'l.. Sist gang (og første gang) et Nordisk Mesterskap i freestyle gikk av stabelen, var 2008 i Gøteborg. Vel og merke et slags prøve-arrangement, men dog en stor offisiell konkurranse. Den gang var jeg invitert som dommer, sammen med danske Helle Larssen og svenske Yvonne Öster. En stor opplevelse og en god erfaring. Jeg glemmer aldri spenningen før stevne, det er alltid sterke følelser knyttet til freestyle på høyt nivå. Den gang var det finske Sini Eriksson med Sonic som ble nordisk mester i freestyle med et piratprogram som tok alle med storm. I år ble Nordisk Mester Frida Binette og bc Poppy. Frida har vist hvem som er freestyledrotning. Uten at jeg har sett hennes program enda, så antar jeg det er både dramatisk og underholdende, og jeg gleder meg til å se det. I dette NM hadde de også HTM, heelwork to music. Før flere filmer er offentliggjort, vil jeg vise Emmy Simonsen og bc Whisper, og deres HTM-program. Det er ingen grense for hva disse to har vunnet og prestert, og siden dette var Whispers siste konkurranse, synes jeg han fortjener ekstra oppmerksomhet. Det ble 3. plass, med 25,87 p og 25,33 poeng, tilsammen 51,20 poeng for begge dager - det var 0,43 p bak nummer to, så det er små tall som skiller på toppen! Vinneren var også dansk, nemlig Verdensmesteren fra i sommer, Anja Christiansen med bc Queenie, nå også Nordisk Mester, med 27,30 p og 27,83 - tilsammen 55,13 p. Men nå, legg merke til hvordan Whisper selvstendig posisjonerer seg i de ulike HTM-posisjonene, og hvordan Emmy fortolker den varierende musikken, selvom hunden må være helt nære. Ikke så lett som det SER ut til!

Khan passiv

Khan forsøker å trene meg. Han kjeder seg. Han skal gjøre ingenting annet enn å springe løs og kose seg med seg selv. Så får vi se hva som skjer da. Min jobb er å henge på så godt jeg kan, og følge med på Khans velbefinnende. Jeg tror jeg trenger å finne en måte å få han til å løpe langt ut fra meg og tilbake flere ganger, for mosjonens skyld, uten at jeg må bevege meg - jeg klarer ikke å gå langt. Han er utrolig vakker, nær, flink og ikke til å tru. FOR en nydelig hund. På denne videoen filmet med NokiaN8, forsøker han på sitt rolige og intense vis å få min oppmerksomhet ved å tilby noen momenter som vi jobbet med tidligere. Han har lært seg bukk og nikk, klapping med tenner og alt hva det er, derfor tyter dette fram i en sofasetting når vi egentlig ikke vil trene. Når jeg ikke reagerer, så velger han tilslutt å legge seg.. han er fin sånn, har en såkalt avbryter. Vel, her er det en annen person tilstede som ser det egentlige behovet, og reagerer som ønsket - som Khan ønsker. Kos, kos!

Ellers så er vi noen (kiropraktor, veterinær og fysioterapeut) som med stor innsats forsøker å finne ut hva som er årsaken til den intense skjelvingen i Khan! Den skjelvingen han har hatt siden han var valp, den som mange har undret seg over. I sommer ble det mer, og det var ikke mulig å ha han med meg uten at noen spurte hva som var galt. Jeg hadde ingen svar. Det var mange pinlige situasjoner, mye heftig atferd, og det var lett for meg å påta meg skylden. Hva hadde jeg gjort, eller ikke gjort med min elskede hund, siden han skalv sånn?? Vel, selv med litt over gjennomsnittet selvinnsikt, lang erfaring med hund og trening, og vilje til å ta på meg ansvar, fant jeg ingen klare svar. Han hadde gjort dette siden valpestadiet, selv under ro og hvile.. Årsaken til slik skjelving er ikke entydig, men svært sammensatt. Jeg kan ved trening, ha gjort det værre? Vel, ingen har vondt av å gå litt i dybden, reflektere, puste med maven.. Når vi har å gjøre med en ikke-A4-hund som av natur er meget våken og bombastisk, og dessuten har et stort jaktinstinkt, så kan det jo lett bli høy spenning. Selvom jeg ikke har ønsket å stimulere noe jaktinstinkt, er det ikke til å unngå i trening av hund, for selv det å legge opp til et lite godbitsøk som belønning, er stimulering av jaktinstinkt - slett ikke bare jaktlek med ball.. Hundens overlevelsesinstinkt sørger for at den vil ønske å fange mat så ofte den bare kan. (Dette gjør det jo slik at vi stort sett alltid kan bruke mat som belønning, helt uavhengig av om hunden er sulten eller mett..) Vel, da jeg fikk tendenser til bjeffing i øktene, forstod jeg litt etter litt at skjelvingen må være et symptom på noe. Så, jeg tok han ut av trening. Freestyle'n stoppet helt opp, jeg ble lamslått og føler meg innimellom totalt maktesløs. Men det er når man er nede for telling man får sjansen til å lære noe nytt, til å ta noen nye tak, i livet. Jeg søkte hjelp hos de beste. Khan får god behandling og blodprøver, full profil er tatt for å kunne utelate eller finne noe, noe som i det minste kan gi noen svar. Jeg analyserer alt jeg gjør og ikke gjør, jeg tar skjelving på alvor, dette er ikke lenger til å ignorere. Foreløpig vet vi at han har låsninger, skjevheter og kort muskulatur til tross for velutviklet kroppsbygning og en god form. Noe skjer i kroppen hans.. Det er dårlige signaler til visse muskler og manglende refleks i et øye. Det kan jo også være at han har en slags indre uro pga hvem han er, sin natur? Nylig fikk jeg flg. tilbakemelding fra en akkupunktør: "Det er ikke du som uroer Khan eller påvirker han til å skjelve. Han har dette i seg selv. Men, han påvirker deg." Ja - hvordan er det mulig, hvordan er det ikke mulig.... Unnskyld, Khan, unnskyld for at ingen enda helt forstår hvorfor du synes at noe er så anstrengende at du må skjelve så veldig. Jeg skal fortsette å skjerme han fra for stressfulle settinger, massere, kose han og gjøre noen spesielle øvelser. Fortsatt ha fokus på passivitet og fri. Så mye jeg vet, så mye jeg ikke vet!


















"Kan dom inte tala?" Klart dom kan tala! DU talar hele tiden! Det er bare jeg som ikke forstår.