Blogg!

I går visste jeg knappt hva ordet "blogg" stod for! Jeg er typisk gammeldags og absolutt ikke særlig tidsriktig, i motsetning til min kloke kollega og venn Ellen Christensen
som viste meg veien. Vel, så er vi likevel igang. Jeg har i tillegg en hjemmeside som oppdateres hele tiden, og har hittil ikke følt behov for å ha enda flere grunner til å sitte ved PC'n, å få mer vondt i ryggen. Men, ok - jeg ser at dette kan være smart. Spesielt fordi jeg liker å skrive og jeg liker å dele med likesinnede. Jeg har funnet min stil som hundetrener, det funker helt flott. Trening med bruk av egetinitiativ, effektiv bruk av positiv forsterkning og bruk av betinget forsterker. Og selvsagt forholder jeg meg til hva jeg ser av atferd - jeg prøver ikke å gjette hva hundene føler når jeg trener på noe. det er en selvfølge at de har det bra i settingen, ellers kan vi selvsagt ikke trene! Jeg ER veldig opptatt av hva en hund ER, ikke bare hva den GJØR, men hvordan den tenker, føler og lærer. Jeg lever og ånder for hundene, Brakar er min gode kamerat og partner. Det er ikke måte på hvor mye jeg har opplevd pga av samspillet med han. Jeg skal forsøke å skrive ned litt av hva vi gjør når vi gjør noe spesielt, men det er ikke hver dag vi trener lenger, vi har gjort så mye, holdt på så lenge, Brakar kan og er "alt" jeg ønsker meg, og jeg har ikke helse til å trene så mye. Med MS må jeg begrense meg. Men jeg innrømmer at det er vanskelig - for det jeg brenner for er freestyle, å danse med Brakar og det er bare såå moro - alt for moro! Spesielt å trene sammen med Ellen og Morten. Det er absolutt det beste jeg vet og det går på helsa løs til tider. Jeg lover å skrive i bloggen når jeg har lyst, men jeg lover meg selv også å hvile. Bare DA kan vi danse også neste år!