Mange tråder

Jeg føler at min vanlige altoppslukende fokus og store motivasjon for å trene freestyle hangler, for ikke å si mangler. Det gjør meg stresset og urolig, jeg faller nesten i transe og har lyst til å forsvinne i en hule i skogen. Istedet trener jeg lydighetsøvelser mens jeg tenker på freestyle. Jeg håper at jeg ikke skal bruke mye tid på lydighet, men lydighet fanger meg. Denne tiden som jeg klarer å trene bra vil ikke vare evig, det er freestyle vi vil bruke tid og krefter på! Det er deilig å kjenne at jeg orker å trene, at jeg orker å leke med Khan, bevege meg stødig (på flatmark), selvom det gir smerter etterpå. Lydighet er også moro. Og hva med felt? Rundering? Spor? Handling? Hjælp! Puh.. Khan er vakker, søt og flink. Han er også litt fjortissaktig, har yppa seg et par ganger mot hunder som kom for nære. Av og til er han litt gåtefull for meg. Han elsker å løpe, kose, leke, fange ting, dra, holde, men han mangler fortsatt den stoore grådigheten. Jeg leter etter bedre forsterkere for å få det som jeg vil. Men litt ro og kulhet er heller ikke å forakte vet jeg. Idag lånte vi en ball med pipelyd, fysjameg, men da skal jeg si gutten swingte på svansen! Vel, jeg får ta en dag av gangen og håpe at trening uansett, gir meg nok motivasjon så det holder!