Tjolahopp, Khan!

(Fotos Eva Bergenholdt, med kamera på stativ) - til deg som tror du må være elegant for å drive med freestyle. .

Swingende, snublende

Swingende, snublende og snurrende, nære hverandre med sinnsyk fokus, har Brakar og jeg i en årrekke gjort alt vi kan for å vise og spre freestyle i Norge. Vi rakk ikke å bli superstjerner, men vi har etterlatt oss noen spor, og jeg er stolt av det Brakar er og har gjort, til tross for dårlig rygg og bakbein (vi har begge dårlig rygg og bakbein;). Men vi freestyleforkjempere gir oss selvsagt ikke av den grunn, og har i lykkerus over samspill og glede via denne kreative lydigheten, swingt og snublet foran hundrevis, foran to, alene eller med venner. Mange har fortsatt ikke "oppdaget" freestyle, eller kanskje tenker de at det er for vanskelig? Yes, det er krevende og sammensatt, tilfredsstillende OG moro. Freestyle åpner opp alle dører! (TØR du ikke ta sjansen..?) NFF (hjemmesiden er under arbeid), med Ellen Christensen i spissen, har lenge jobbet med å tilrettelegge for utdanning, offentlig status og regelverk i Norge. Resultatet av dette mer skjulte arbeidet vil om ikke så lenge vise seg - hun har virkelig gjort en stor innsats, med fokus "flere for freestyle"! Våre freestylehjerter gleder seg. Sist lørdag sørget Kim Salomonsen, meg og Khan for litt amputert fellestrening på festningen i Halden. Det ble en herlig dag, hvor alt for en gangs skyld var "passe". Hundene var supre, til tross for miljøforstyrrelser og fremmede dansepartnere innpå. Håper på gjentagelse. Ja, freestyle er min eneste prioritet dette året, kroppen med et ommøblert nervesystem tillater knapt nok dette, og intet annet. Når sant skal sies, trener vi usedvanlig lite. Men Khan lærer fort han, og synes livet er helt topp. Brakar derimot, sliter litt og vokter en ball han ikke engang liker. Så det er sant som det sies, livet er en dans på roser og rosene, de har torner.

Freestylesøndag

Michele Pouliot begynte med freestyle i 2006 og har gjort det bra. Hun er en entusiastisk klikkertrener, og som sjefstrener i "Guide Dogs for the Blind” har hun revolusjonert utdannelsen av førerhunder i USA ved å innføre klikkertrening. Hun er medlem av Karen Pryors ClickerExpo-fakultet og på fritiden konkurrerer hun i freestyle med sin springer spaniel og sin aussie - begge oppnådde Musical Freestyle Championships i 2007. Idag deltok jeg på instruktørsamling med Michele, via Canis. Khan og jeg fikk en inspirerende dag "til ettertanke" på Rica Hotell, Helsfyr. Michele synes (som jeg!) at freestyle er en vanskelig hundesport, men hun elsker å jobbe med kreativ koreografi, få publikum til å le. (Me too!) Michele liker ikke å prøve å være elegant, men synes det er moro å gå inn i en rolle sammen med hunden. Hun har gjort noen spesielle program til musikk fra phantom of the opera and the good, the bad and the ugly. Jeg synes hun hadde masse kreative ideer, og jeg likte stilen hennes. Vi lo høyt og inderlig da vi planla noen momenter i mitt nye program! Dette var en vitamininnsprøytning, noe slike seminar med utenlandske utøvere alltid er. Det er alltid noe å hente, andre innfallsvinkler, nye ideer og uttrykk til gamle øvelser. Michele jobbet nøye med kun 4 (jeg ville valgt flere) grunnposisjoner som hun satte verbal cues (ord) på, og så kommer alle treningssignaler i tillegg, avhengig av koreografi. Men uhu - jeg orker ikke tenke mer idag, jeg må sove og hvile ut slik at jeg kan oppta treningen med Khan, ble jo inspirert (heldigvis). Vi skal prøve noen av teknikkene hennes, men bare prøve - for jeg har egne teknikker jeg er veldig fortrolig med. Khan har vært flink og det kjentes godt å være "på banen" igjen, littegrann i hvertfall. Hyggelige, flinke klikkertrenere, også to hankjønn, som selvsagt ikke var interessert i freestyle egentlig ;o) Jeg utfordret dem begge (selvsagt) til å trene freestyle, men pst Morten, ikke velg killer- eller horrorprogram - passer best med humor for deg, eller flat tango! Og jeg gleder meg, gleder meg ... men nå HVILE. Jeg vet at jeg kommer til å drømme om kicks, pivots, bend the neck, hight jumps m.m, gjesp.. Bend over, roll, turn... gjesp.

Mitt tobente barn

Det å være mamma og godt over middels interessert i å holde kurs, gå kurs, stadig utdanne seg selv, trene hunder, forlate heimen og Barnet pga hunder, har ikke vært noen spøk i årene fra 1995 og nesten fram til idag! Min bruk av tid var en vanskelig sak, til stor diskusjon i familien, og endte også med skilsmisse. Hunder. Hunder. Alltid hundene først. Eller egentlig.... not. Kesia, du mitt veldig vise vakre tobente barn, du var alltid først. På en selvfølgelig måte. Jeg opplevde det sårende og totalt uforståelig at noen overhode tenkte tanken på noe annet den gang. Du er idag min likesinnede, på veldig mange måter, som bare du og jeg vet om. Vi leser ofte hverandres tanker. Jeg ber deg om offentlig tilgivelse hvis jeg noen gang i din oppvekst lot deg tro at din mamma setter hundene "før" deg. I min verden er ingen før andre. I mitt indre er det god plass til tobente OG firbente! Alle har egen verdi. Men DU, du er først, hvis det er viktig. Du er og blir min number one, selvom både Bingy og Easy, nå Brakar, Khan og Proffen også prioriteres. For disse firbente er mine treningskompiser, partnere, kolleger - mine HUNDER. Du er min DATTER!










Du lurer vel aldri på DIN verdi? Du er enestående. For meg er du alt. Og for deg er du 20 år idag! Som tiden fløy. Husker hvor stolt jeg var da jeg var gravid, hvordan jeg viste fram magen ved enhver anledning, og når du var født, var jeg ikke nådig! Ikke lett for slekt og venner å få passe deg - jeg sendte med "bruksanvisning"! Og jeg vekket deg om natten når du endelig sov, bare for å "snakke litt med deg", beundre deg. Jeg gråt ofte, for du vokste opp med mye sykdom, jeg ble operert tre ganger mens du var liten, det har plaget meg. Men i livet får vi godta det vi ikke kan gjøre noe med! (Det er jo likevel nok av ting vi kan gjøre noe med:) Jeg var alltid stolt av deg, du var min stolthet, du er min stolthet. Og jeg håper inderlig at du og Jo Andre også er stolte av hverandre. 2o år, Kesia - gratulerer!

Chief Seattle sa..

"For all things share the same breath - the beast, the trees, the man, they all share the same breath... What is man withouth the beasts? If all the beasts were gone, man would die from a great loneliness of spirit. For whatever happens to the beasts soon happen to man. All things are connected... Whatever befalls the earth befalls the sons of the earth."

Bakbensløft

Det er flere som har lurt på trening av bakbensløft.. Jeg jobbet med dette sist sommer i forbindelse med en plan jeg hadde for freestyle med Khan. Jeg droppet planene, men filmet første gang jeg trente løfte bakben mot ulike gjenstander. Tydelig jeg ble glad når han fikset dette, et år gamle søte Khan!

Look at me