Swingende, snublende

Swingende, snublende og snurrende, nære hverandre med sinnsyk fokus, har Brakar og jeg i en årrekke gjort alt vi kan for å vise og spre freestyle i Norge. Vi rakk ikke å bli superstjerner, men vi har etterlatt oss noen spor, og jeg er stolt av det Brakar er og har gjort, til tross for dårlig rygg og bakbein (vi har begge dårlig rygg og bakbein;). Men vi freestyleforkjempere gir oss selvsagt ikke av den grunn, og har i lykkerus over samspill og glede via denne kreative lydigheten, swingt og snublet foran hundrevis, foran to, alene eller med venner. Mange har fortsatt ikke "oppdaget" freestyle, eller kanskje tenker de at det er for vanskelig? Yes, det er krevende og sammensatt, tilfredsstillende OG moro. Freestyle åpner opp alle dører! (TØR du ikke ta sjansen..?) NFF (hjemmesiden er under arbeid), med Ellen Christensen i spissen, har lenge jobbet med å tilrettelegge for utdanning, offentlig status og regelverk i Norge. Resultatet av dette mer skjulte arbeidet vil om ikke så lenge vise seg - hun har virkelig gjort en stor innsats, med fokus "flere for freestyle"! Våre freestylehjerter gleder seg. Sist lørdag sørget Kim Salomonsen, meg og Khan for litt amputert fellestrening på festningen i Halden. Det ble en herlig dag, hvor alt for en gangs skyld var "passe". Hundene var supre, til tross for miljøforstyrrelser og fremmede dansepartnere innpå. Håper på gjentagelse. Ja, freestyle er min eneste prioritet dette året, kroppen med et ommøblert nervesystem tillater knapt nok dette, og intet annet. Når sant skal sies, trener vi usedvanlig lite. Men Khan lærer fort han, og synes livet er helt topp. Brakar derimot, sliter litt og vokter en ball han ikke engang liker. Så det er sant som det sies, livet er en dans på roser og rosene, de har torner.