Prestasjoner

Her er min sannhet om våre prestasjoner:

Det kjennes hverken som en fantastisk prestasjon eller som noe veldig overraskende at Khan og jeg vant freestyle kl. I i Sverige og at vi fikk to opprykk. Det kjennes ikke som en utrolig bragd at jeg har klart å koreografere et program, ei heller kjennes det spesielt stort at jeg har greid å velge rett musikk og tema til min hund, eller lære han fine øvelser.

Det som kjennes som en stor prestasjon, som jeg tar innover meg og suger litt på, er: at jeg klarte å holde meg fysiskt på beina gjennom alt sammen, at jeg klarte å bestemme meg for å konkurrere, at vi reiste langt, at vi meldte oss på til to konkurranser med en dags mellomrom i forskjellige byer, at jeg klarte å være rolig og holde Khan rolig i vanskelige omgivelser og sist, men ikke minst at jeg gjorde de riktige forberedelsene, til tross for alt som bekymret meg. Dette er min karamell, som jeg skal suge på en stund.