Slow motion

Freestyletreningen går i slow motion. Jeg er helt tom og trenger å hente meg inn. Jeg fikk inspirasjon fra mange dyktige freestyledamer på work-shop i Karlstad. Vi koste oss i dagesvis, les referat hos Anette og Johanna. Men, det var slitsomt og jeg kjente at jeg ikke er frisk. Det skuffet meg. Ikke bare en fordel å tenke så inmari positivt og alltid ha så høye forventninger til seg selv. Må jo også være realistisk. Vel, jeg har fått kule ideer til vårt kl. III-program, og gleder meg til å ta tak i dette. Det var moro å være sammen med likesinnede, jeg trives godt med disse damene (og Rolf;) Det er fint når alle hjelper alle, innunder en vennlig og positiv atmosfære. Håper vi kan få til noe lignende i Norge. Jeg har bidratt to år på rad, og det har vært bra opplegg, både sosialt og faglig. NÅ er det hverdag igjen. Og nå som jeg har litt pause fra aktiviteter, har Khan og jeg vært hos Marie Tobiassen som ga viktige innspill om oppvarming og uttøyning. Vi har lenge gledet oss til denne timen og skal snart tilbake for mer behandling med nåler & laser. Khan skjelver voldsomt i bakpart, noe også flere hunder i slekta gjør - såvel som andre. Mange mener og tror mye om dette, men jeg ønsker å ta noen grep for å finne ut mer, og for evt. å forebygge skader mens han er ung og frisk. Det ser slitsomt ut å skjelve så inderlig, og det er ikke til å ignorere - han er tross alt å regne som en "idrettsutøver på topplan". Kanskje dette også henger sammen med hans reaktive, heftige atferd? Ellers trener vi ro og jevne bevegelser sidelengs på avstand, når vi orker. Og vi strekker og tøyer. Mer passive og sjeldne belønninger (og færre økter, dessuten). Så vi står og sitter omkring og prøver å være kule. Sånn som Knerten, bestevenninna til Khan. Søte?