I dansepausen

Du kan smile, du kan le, du har et hjerte av gull et sted, din labb, ditt hode på mitt kne,

forteller meg jo nettopp det.

Fra dikt av Anne-Lise Boge, min veiviser i 40 år.

På 1970-tallet hadde hun og mannen Einar en mørk gylden golden retriever som het Tajo. Kari og Kjell Gulbrandsen på Kolbotn hadde en av de første engelskimporterte goldentisper, Camrose Evensky. Disse to ble parret, og det endte med et av Norges første goldenkull, født mai 1971. Fra dette kullet fikk jeg Anne-Lise sin parringsvalp, min aller første hund. Han skulle vise seg å bli en sånn uforglemmelig superhund. Kul, ekte dominant, snill og trygg. Min flotte Tajan var starten på mitt liv med hunder. Jeg var 13 år. Akkurat som nå, snart 40 år senere, så var jeg allerede da sinnsykt engasjert i hund. Hund var alt. Og sånn har det blitt. Idag er det Khan som har sin labb, sitt hode på mitt kne. Ja, jeg blir filosofisk når jeg har dansepause.