"Det store er ikke alltid godt, men det gode er alltid stort"! Brakar voktet iherdig grisetunga han fikk i bursdagsgave av Ellen, Morten og Vetle. Vi hadde i går sesongslutt av våre godt etablerte "trening-på-Ski-økter". 
Håper vi finner balansen mellom ro og trening de kommende uker, slik at vi er klare til nye økter med samkjøring og pirk i august alle fire - og ikke minst første visning av vårt nye parprogram. Jeg gleder meg allerede til neste trening og føler meg også vemodig fordi det blir fire uker til. Morten er slett ikke frisk og Brakar er også mye på kanten, ja, det er en sky over våre hoder.. "Min sorg er en svart fugl fredløst på flukt under vinterlig øde himler. Men stundom - når fuglen stiger høgt nok - skinner vingene gyllent i skjær av en sol - som er under horisont." Hans Børli
Men nå er det ferie og Per Ole, jeg og hundene drar mot Finnmark, 500 mils bilkjøring står på programmet. Diverse smertestillende, bl.a. min TNS (transkutan nervestimulans) må med i bilen i tillegg til kamera, spikkekniv, lydbok av Erlend Loe, ullgarn og hakkenål :o) Så er jeg klar til å "finne meg sjæl" eller i hvertfall snuse på røttene mine ved mammas barndomshjem i Storbukt, Kvalsund, ikke langt fra Hammerfest. 
Kesia & Jo Andre skal passe hus & pus første uka, deretter inntar Renate & Ove Skogly ferieparadis med sine firbente. Måtte det bli mest fint vær for alle hjelperne så de trives her i vårt lille hus i skogkanten i Tosebygda, også kalt Kosebygda, med rette. Formen min er god, men med den ryggen, hypertyreose og MS er ingenting helt friskt uansett hvordan jeg snur og vender på det. Dermed kan jeg liksågodt leve som best jeg kan og ta det helt ut; ta meg en kald øl i skyggen, gå i filler og kort skjørt, danse trollete, la det regne fra øynene og le høyt selvom noen ser og hører, dessuten male og skrive, ta bilder av hunder og katter eller drømme meg hinsides det meste.. Jeg tenker på min vakre datter Kesia og hennes veldig gode kjæreste, Jo Andre. Jeg håper de fortsatt finner både ro og gleder sammen, at de skaper gode minner og gode erfaringer for seg selv, at de lærer å gi hverandre tillit og at ferie er godt for dem. Vi får i alle fall gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss. Bare så synd at vi som regel kommer til kort - for hvordan er det mulig å "gi tilbake" alt det fine vi har fått, opp igjennom åra? Jeg føler meg takknemlig, ydmyk og maktesløs. 
Mens jeg prøver på det uoppnåelige vil jeg leke med min aller beste Brakar ute i skogen. Så får jeg håpe at det holder - for bare ved å ta godt vare på oss selv kan vi være noe for andre! Nå er jeg visst filosofisk her, men det er helt naturlig. Det er en naturlig del av å bli gammel. Brakar = 9 år. Merete = 49 år. Så vet du det. Nemlig.
Kesia & Jo Andre skal passe hus & pus første uka, deretter inntar Renate & Ove Skogly ferieparadis med sine firbente. Måtte det bli mest fint vær for alle hjelperne så de trives her i vårt lille hus i skogkanten i Tosebygda, også kalt Kosebygda, med rette. Formen min er god, men med den ryggen, hypertyreose og MS er ingenting helt friskt uansett hvordan jeg snur og vender på det. Dermed kan jeg liksågodt leve som best jeg kan og ta det helt ut; ta meg en kald øl i skyggen, gå i filler og kort skjørt, danse trollete, la det regne fra øynene og le høyt selvom noen ser og hører, dessuten male og skrive, ta bilder av hunder og katter eller drømme meg hinsides det meste.. Jeg tenker på min vakre datter Kesia og hennes veldig gode kjæreste, Jo Andre. Jeg håper de fortsatt finner både ro og gleder sammen, at de skaper gode minner og gode erfaringer for seg selv, at de lærer å gi hverandre tillit og at ferie er godt for dem. Vi får i alle fall gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss. Bare så synd at vi som regel kommer til kort - for hvordan er det mulig å "gi tilbake" alt det fine vi har fått, opp igjennom åra? Jeg føler meg takknemlig, ydmyk og maktesløs. 
Mens jeg prøver på det uoppnåelige vil jeg leke med min aller beste Brakar ute i skogen. Så får jeg håpe at det holder - for bare ved å ta godt vare på oss selv kan vi være noe for andre! Nå er jeg visst filosofisk her, men det er helt naturlig. Det er en naturlig del av å bli gammel. Brakar = 9 år. Merete = 49 år. Så vet du det. Nemlig.
No comments:
Post a Comment