Hmmm, hva GJØR jeg med disse to fantastiske gutta mine? Med det gode gamle jernkorsettet på for å å være smertefri en stund, er det ikke lett å få "trent". Jeg blir ikke særlig mobil og jeg er sliten i kroppen. Jeg brukte dette for 20 år siden da jeg ble operert første gang, det ble to ganger til og i månedsvis (årevis) bodde jeg i korsettet. Ja, det er lenge siden, men ryggen er nå i ferd med å ta helt kål på meg, er jeg redd. Etter 50 årsdagen min....... Hundene ser på meg og vil så veldig gjerne gjøre noe - sammen med meg. Jeg slenger godbiter for snurr, et par bukk, bakking, mellom, litt fot og litt sitt. That's it. Hm, hvis jeg henter kjeppen, så kan vi gå rundt den, alle tre? Skal vi se, nei, dette er slitsomt. Nå har vi gjort noe i opptil flere minutter gutter, og husk, jeg har alltid sagt at det er de små minuttene som teller. Det er bagatellene som teller... Takk skal dere ha - dere er bare supertålmodige og veeeldig flinke, er dere. Tror jeg sier FRI jeg. Men, huff - er det ikke skuffelse jeg ser der, i blikket til Brakar? "MÅ jeg istedet leke med den lille hopp og spretten?? Bare vent Brakar, bare vent - det er ikke over enda, jeg lover!
Det kan ikke være lett... Det du skriver gjør inntrykk. Jeg er likevel overbevist om at hundene dine elsker deg helt og holdent.
ReplyDeleteUkrutt forgår ikke så lett... Og TAKK og lov for DET, snuppa!
ReplyDeleteDin kjøttrull....
Stor, kjærlig klem fra ullhuekjøttrullen på Løren og ullhuehundene og ullhuemannen uten ull på hue og pus