Personligheter

Det er vinter og vi er mye alene her i vårt lune hi, hundene og jeg. Vi er i dvale, vi gjør lite, men er desto mer sammen. Vi studerer hverandre. Hundene gransker også meg. Øynene deres følger meg støtt. Er jeg aktiv, er de aktive, er jeg passiv, er de passive, er jeg urolig, blir de urolige. Jeg fortsetter å tenke på hva hundene er, hva de liker og ikke liker, hva de er redde for og ikke. Konklusjonen er ikke enkel pga variasjonen i hundene. De er så ulike, de har sin egen personlighet, sine egne behov.
















Personlighet? Det må være det samme som karakter, altså følelser, tanker og atferd. Det som gjør at Brakar er Brakar, Khan er Khan, Proffen er Proffen. Det er disse egenskapene som er hundens redskap i kunsten å overleve, ikke sant? Har hunden godt gemytt, god mentalitet? Hæ? Jooa, men de liker ikke alt selvom de godtar det som skjer. Er dette godt? Fysj, godt gemytt er oppskrytt og høres pinlig generelt ut. Viste Khan godt gemytt forrige dagen da han helt overraskende ble holdt fast i et kjapt velmenende anfall av kose- og moselyst av en fremmed mann, før jeg rakk og reagere? Jeg vil ikke tåle det - må han tåle det fordi det forventes av en hund, og fordi mange hunder faktisk elsker sånnt!? Nei! Bare hvis han må utsettes for slikt.. Hvor samarbeidsvillig, nysgjerrig og omgjengelig er hunden? Hvem er usikker, hvem er selvsikker og hvordan forholder de seg til hverandre?
Er Brakar alltid dominant over Khan, er Proffen alltid nederst? NEI - dominans er variabelt. Hvordan takler hundene nye miljøer, uforutsette hendelser? Er de livlige, skvetne, klare til flukt eller kule, trygge og rolige? Mine tre er helt forskjellige, selv de av samme rase. Alle tre hundene har biter av alt i sine personligheter. Det varierer avhengig av ytre påvirkninger, av situasjonen. Vær- og førerforhold. Noen ganger er det alright.