Fram og tilbake

Det er plagsomt at hundetrening går i bølger. Det går opp og ned, fram og tilbake. Oftest i livet med hunder, så føler jeg at alt er greit, alt er moro, ingenting er umulig, bare utfordrende. Da trener jeg støtt, har det alltid gøy. Jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre, hvordan jeg skal gjøre det, og kan lett forstå hva som skjer eller ikke skjer i enhver økt. Jeg kontrollerer forsterkerne, forsterker hyppig, heftig, passivt eller aktivt. No problem. Positiv forsterkning, fint. Skjer det noe jeg lurer på, finner jeg alle svar innenfor de fire velkjente punktene; forsterkningskvalitet, forsterkningsfrekvens, timing eller kritierier. Så enkelt, bingo. Jeg kan nesten ikke komme meg ut av huset fort nok med Khan, ballen og evt. andre treningsgreier. Det fins ikke dårlig vær, kun dårlige klær, og ordet "nei" eksisterer ikke i min verden. Jeg brenner etter å sette igang med planen, som jeg selvsagt har linet opp bit for bit med spennende øvelser. Superforsterkerne er klare, strategien er klar, kontrollen komplett og ingenting kan stoppe oss. Khan er passe heftig, passe rolig og veldig glad, han mister meg aldri av synet. Kontakten er i boks, verden ligger klar for våre føtter. Men så, plutselig skjer det; et kaldt gufs presser seg på, prøver å blåse oss over ende, jeg orker plutselig ikke mer. Knoklete klolignende hender forsøker å rive meg i filler mens jeg stritter imot med mine hurtig svinnende krefter. Som i et vindpust fra nord preges følelsene plutselig av vemod, alt blir tungt, ingenting gøy. Vi må gå inn, vi må avbryte økta. Fine, fine Khan rusler tålmodig med meg inn, så følger noen dager hvor ingenting skjer, trening eksisterer ikke og vi tilbringer tiden med innekos. Det eneste vi gjør er å sitte på gulvet eller i sofaen og stirre hverandre dypt inn i øynene, Khan og jeg. Og Proffen. Eller, kom Khan, så tar vi med frisbeen på jordet! Ja, livet er kontrastfylt og allsidig sammen med både Skinner og Pavlovs teorier. Og det meste i livet går litt fram og tilbake, kanskje, særlig i november og desember.