Takle hundeutstillinger

Denne helgen for 2 år siden opplevde Brakar og jeg en super helg på vinnerutstillingen på Hamar. Vi var invitert av NKK for å ha freestyleoppvisning. Vi tilbrakte to dager i Vikingskipet og møtte utfordringer rundt hvert hjørne. Likevel var vi totalt lykkelige sammen. Opplevelsen skled rett inn i Livets Minnebok, og ble den siste av våre veldig mange freestyleoppvisninger. Enda kan jeg se film fra Dovregubbens Hall, og bli rørt til tårer. Brakar ser så glad og ivrig ut - helt Konge. Men det er bare jeg som kjenner til alt det skumle han taklet på veien til ringen. Å være i ringen sammen var en lettelse. Kanskje noen synes programmet virket enkelt? En av vanskelighetsgradene i freestyle er å få programmet til å se enkelt ut. Det skal se ut som om hund og fører flyter rundt i musikken. Med Brakar var ingenting enkelt. Likevel klarte vi alt vi ville, pga kontakten, det sterke båndet.. Nå er det Khan som ser på meg med dette intense vàre villdyrblikket. Han og jeg holder ryggen rak, og takler oftest situasjoner vi er redde for - med rutiner, ro og kontakt som basis. Også rygg mot rygg, strak som et siv, totalt tilpasset.. hehehe. Denne helgen fikk Khan såvidt bli med inn på Dogs4All. Jeg sier såvidt, for den utstillingen var i hht mine begrep langt vanskeligere å takle enn både Vikingskip og NM-arena i Danmark. Og jeg klarer bare ikke å utsette min følsomme hund for et så krevende sted, uansett trening. Jeg har alltid ett øye på hver finger, det ligger i min natur, men inne på en så stor hundeutstilling hjelper det ikke å bare bruke øynene. Det er trangt. Hunder og eiere som deltar på så store, trange arrangementer, må jo ha nerver av stål og stor grad av selvkontroll!? Khan viste selvkontroll og taklet å gi meg noen minutter med kontrollert freestyle på en teppebit. Men, det var nervepirrende. Så vi lot Khan slippe mens han følte seg flink og kjekk, og vandret rundt for å titte, på menneskers vis. Vi endte opp på julebord hos Norsk Puddelklubb hvor vi fikk prate med de beste av de beste. Veldig interessant, en ny verden for min del, om ikke for min kjære mann Per Ole, som har hatt puddel i mange år før. Jeg følte meg røff og rå der jeg stod, nesten litt merkelig. Jeg observerte at grå farge var finest. Men i hht puddelekspertisen så fins det et dårligere avlsmateriale i denne fargen.. Det var lettest å se uttrykket i de hvite hundene. Jeg skvatt da jeg plutselig fikk øye på en rolig, kul mellompuddel i hvitt, som nesten skjulte Khan sin oppdretter bak sin smekre kropp. Hun er en tøff dame, som ikke legger opp trass i helseproblemer knyttet til hund i familien. Hun gjorde nødvendige endringer og begynte med pudler. Kanskje aktuelt for flere? Per Ole liker pudler, han har også allergiplager. Vi lever med det daglig, det er snakk om mengde, eller metning. Kan hende vi må ha puddel neste gang. Man skal aldri si aldri, hundeforelskelse kan falle på liten som stor, grå som hvit og svart. Jeg lurer på om det er mulig ved hjelp av treningsferdigheter å få en storpuddel til å bli like heftig som en gjeterhund, hvertfall kan de sikkert lære å leke, og da har man "alt" i en hund, vil jeg tro. Jeg lurer på om jeg kan forelske meg i noe annet enn... vel, jeg har faktisk vært lykkelig eier av både goldens, flat, phalene og terviser. Jeg er like glade i dem alle, selvom det er tervisenes heftighet og evne til å løpe rundt på jordet eller i skogen av glede og initiativ, som jeg setter størst pris på, og kontakten. Den viktige frivillige, intense kontakten, grunnmuren. Ikke bra hvis denne mangler, det sier seg selv. Lite effektiv trening ligger vel til grunn for bristende kontakt, men det har vel også litt med rasens intensitet å gjøre. Vel, de fleste koser seg med sine hunder, det var helt tydelig på utstillingen. Over alt så jeg hundefolk som virkelig elsker det de gjør, de tror på det de gjør. På utstillingen var det også freestyleoppvisning i regi av en hundeskole, ikke freestyleforeningen. Mange spurte etter oss, men sorry, ikke denne gang. NFF har lenge jobbet for at freestyle skal bli en offisiell hundesport i Norge. Det vil skje neste år og vi gleder oss til offisielle konkurranser - vi har allerede godkjente dommere på gang. På dogs4All var det også fint å se Anniken med lille, store HM Idefix i "farta med fert", godt ivaretatt av hyggelige kolleger fra Hundcampus. Og mange, mange andre hyggelige venner og bekjente å snakke med. Takk for praten og hundestunden!