Letohallen

Jeg har aldri vært engasjert i å gå på utstilling med hunder, jeg bryr meg veldig lite om å fiffe opp hunden og pelsstell har aldri vært min sterke side. Jeg synes at hundene er vakre samme hvordan fasaden er. Men jøss, at god fysikk, riktige proporsjoner og korrekt vinkling er viktig, ja ganske avgjørende for at hunden skal kunne fungere bra til allslags aktiviteter forstår jeg bedre nå. Brakar og bror Morten er selv klassiske eksempler på dårlig funksjonalitet pga feil i fysikken, og seriøse helseplager har jeg selv levd med i 20 år - det er ganske begrensende, om en går på fire bein eller to bein. Så, ære være de som jobber for å oppdrette sunde og stabile hunder med sterke kropper, gode hoder både inni og uttapå. Og jeg innser også at det å "handle" en hund, heller ikke er noe alle og hvermann kan gjøre bra, dvs slik at hunden får vist seg fra sitt beste. Både Ellen og jeg, og flere med oss, lærer hundene å gå med kontakt i ulike fotvarianter. Dette er ikke ideelt når man plutselig må vise hundens frie bevegelser (istedet for hvor fint den går fot). Men, pytt, har man en god hund, så ser vel dommeren hunden likevel, og vil klare å dømme hunden bra? De ser vel hundenes bevegelser og kropp selvom hundene ser opp på eier og dermed får litt sleivete fraspark, eller? Joda, både Frikk og Khan gjorde det bra i ringen. Frikk ble BIR valp, vellfortjent - siden han tydelig var den vakreste, kjekkeste, flotteste lille valp i går! Ellen førte han fint - veldig flinke var de. Vi var så stolte av dem. Khan var også meget bra og dommeren sa at valpene var meget vakre og fine, og slik lød kritikken til Khan: "Tiltalende, av meget god type. Velutviklet hode. Godt uttrykk. Korrekt bitt. God underkjeve. Fine ører. Tilstrekkelig forbryst. Kort, god kropp. Typiske vinkler bak. Bevegelser korrekt fra siden. Noe smal bak. Lovende pels og farge. Trivelig temperament." PERFEKT:o)
(Foto: Renate G. Nydal og Per O. Huser)

Kosehund og og...

Jeg har en kosehund. En som sitter på fanget eller ligger på teppe og stønner som en gammal gubbe. Og denne gutten skal absolutt få lov til å sitte på fang og ellers ligge der han ønsker. Jeg gir Kahn flere "fordeler" enn jeg pleier, sånn er det med den saken. Kahn har krøpet innunder huden min, oppunder armer og bein, og inn i mitt hjerte - og alle som har møtt han har blitt dønn sjarmert. Han er kul, med et herlig vesen. Men jeg kjører strenge treningsøkter, jeg trener mindre, men strukturert. Jeg prøver nå å la være å belønne hans initiativ hele tiden - vi trenger pauser, jeg får trene meg selv til å se på noe annet enn hundene.. Men han vil gjerne gå mellom beina mine sånn i farta, det er jo selvsagt noe jeg trenger til freestyle, så....vel, ehem. Brakar synes denne etterhvert stoore valpen tar ganske mye plass, men det går helt fint, Brakar er selvsagt Kongen. Og jeg holder meg i form; to terviser som vil trene og ture er ganske mye for min del. Jeg trener likevel mindre enn før og jeg bestemmer nå i større grad hva vi skal trene på i øktene. Etter kurset hos Fanny og Thomas som jeg hadde veldig godt av, ble jeg minnet på endel viktige ting fra da jeg tok Canis-instruktørutdannelsen. Det var bra. Men vi koser mye og vi har lagt inn flere hvileøkter. I morgen skal vi til og med på valpeshow. Det er ca. 30 år siden jeg deltok på en hundeutstilling, det blir moro. Vi skal møte i Letohallen kl. 11.30. Selvom jeg synes Khan er nydelig, og både oppdretter og Merethe Boneng som har pappa Arv, samstemmer helt objektivt sett - så vet jeg ikke hvordan han er i hht standarden. Han er sikkert normalt valpete, litt tynn kanskje, noe jeg synes er bra - tykke valper er ikke sundt. Jeg synes han ser sprek, flott, stolt og muskuløs ut for alderen. Pelsen er nydelig. Hode skal være "høyt båret, langt uten overdrivelse (?), rettlinjet, godt utmeislet og tørt (?) Skalle og snuteparti omtrent samme lengde, snuteparti høyst en anelse lengre, noe som gir hodets helhet en fullendt avslutning.. Snutepartiets lengde lik eller noe lengre enn halve hodelengden". Ikke helt enkelt å tolke dette! Og øynene - middels store, verken utstående eller dyptliggende. Svakt mandelformede og skråstilte. Brune, helst mørke, sorte øyelokksrender (høres vakkert ut!), blikket direkte, oppvakt, intelligent og undersøkende. YES, der har vi Kahn! Og 55 cm i mankehøyde.........

God ju-uul

Alle gode ting er tre

God jul alle!

Hva Khan kan

Tren & tur

Første lek

Bildene forteller historien om den aller første gang Brakar og Kahn lekte sammen. Det var idag - og jeg var glad jeg hadde med meg kamera for dette var virkelig morsomt. Det er helt klart at de to har blitt veldig godt kjent med hverandre, Brakar oppfører seg pent overfor Kahn; er veldig tålmodig, men kjører noen oppdragende runder innimellom hvis han har blitt mast på leeeenge. Khan løper nemlig som en parhest med Brakar og prøver ellers å gjøre absolutt alt som Brakar gjør. Hittil har han vært for liten til å henge med når han farer avsted som en villmann i skogen, men ettersom beina har blitt tydelig lengre og kroppskontrollen bedre, er det blitt skikkelig flyt i pardansen! De var så morsomme, så levende, tullete, ekte, vennlige og ville - alt på en gang, og for et herlig skuespill terviser kan lage! Vel, jeg går på kurs og der har vi lekeøkter med baller, filler, tau & ting og joda, vi er i farta med å bygge flere gode forsterkere for god trening. Likevel, jeg tror det blir vanskelig å konkurrere med den gleden og intensiteten mine to gutter viste meg idag. Snakk om selvforsterkende - og helt tillat!!

Kahn på kurs

Hei - hei - jeg innrømmer latskap! Det lå litt langt inne dette med kurs nå. Ettermiddagene i desember liker jeg nemlig best å tilbringe ved hjemmets lune arne for å si det sånn, eller rett uttafor døra for å trene to terviser på engang sånn i forbifarten. Ja, her må bedre og strammere rutiner til, og Brakar han trenger ikke være med på absolutt alt, (jeg snakker litt strengt til meg selv her!) Han er min flinke, bortskjemte, fantastiske, bombastiske superstar, som fortsatt elsker å trene, danse og jobbe. Men, tross alt, ungdommen må fram!! Så, jeg klarte å motttttivere meg til å melde kule Kahn og meg på kurs - vi vil jo være sammen med Ellen & Frikk må vite. Så, dermed er kurskarrieren igang påny. Hvor mange kurs, seminarer og foredrag jeg har fått med meg, med og uten Brakar har jeg ikke tall på, men de er mange. Og Brakar har lært alt jeg noengang har drømt om at min hund skal kunne. Nå er det Kahn som står her i startgropa eller rettere sagt, ligger i startgropa ved min side.

Og i morgen er det ny økt på Lysaker hos Fanny & Thomas. De er flinke - det vet jeg - Khan vil ha stor nytte av miljøtreningen og i tillegg vet jeg at de vil komme med diverse øvelser og knep for å strukturere treningen. Lurt for de med litt konkurranseambisjoner (og DET har jeg??) Vel, jeg har min egen stil og det funker fint, men alternative teknikker og oppdaterte tanker rundt klikkertreningen kan likevel gi meg nye ideer og inspirasjon. Jeg kan både forbedre meg og fornye meg. Vi er alt igang med lekser; få fram leking med mer intensitet, noe jeg har jobbet med, men som er fint å få gjort mer av (lek er ikke min sterke side, av ulike helsemessige grunner) og utvidet burtrening (bruke bur på forskjellige arenaer). Fri ut av buret må læres (belønnes) som egen atferd. Og så viktig å legge inn omvendt-lokking ved sitt-dekk-stå, som vi har frivillig i en "mappe". Han kan ikke ta godbitene selvom de slippes på bakken eller jeg vifter med dem foran nesa hans. Han må holde øyekontakten og posisjonen for å få værsågod og godbit rett i gapet. Jeg må følge med på intensiteten og kroppsspråket hans, han er en følsom fyr. Det er viktig at han får utvikle seg til å elske å jobbe, han skal være helt sikker på at han får belønning og at alt bare er moro - moro - moro, seriøst :o) Og han er en drøm, ja, en virkelig kul khan...

Ellers har vi hatt besøk av Anniken og Gjermund idag og de har laget en liten "story" på sin hjemmeside under "opplevelser". Det var veldig koselig å sitte i lavvoen ved bålet og drikke gløgg sammen med dem! Vi var også i Hønsebua for å titte på alt vi har der. (Er det flere som har lyst å komme å titte, så er det bare å ta kontakt - jeg elsker å få besøk og vi har noen fine ting på julesalg...) Anniken liker også å lage ting&tang av naturmaterialer, og som innbarka belgereier har vi mange ting til felles. Egentlig burde vi lage en klubb som kan hete "kreative hunder og hender"!!!!

Trening inne i ridehus?

Jeg har booket Spydeberg Ridehus for freestyle og lydighetstrening 6 dager framover i vinter. Ridehallen koster 250 kr/timen, men jeg synes det er verdt det for å få trent i denne gufne årstiden! Vi er nå fem kose-/kaffe-/trenings-/danseglade damer som vil binde oss til flg. onsdager: 19. des, 16. og 30. januar, 13. og 27. februar og 12. mars kl. 11-13. Det er varmestue og WC der og ikke uoverkommelig langt hverken fra Svinndal/Skiptvedt/Askim/ Ski/Trøgstad/Oppegård.. Førstemann til mølla freestyleformiddagsfolk - det er plass til et par til. Ta kontakt - hilsen freestylebrakar

Brakar danset i Vikingskipet

Og hvor syk kan jeg bli?! Jeg og Per Ole har vært sjuk - sjuk - sjuk i to grufulle døgn. Bedre nå. Antagelig "bare" et virus. Alle hundene har fått utpreget ro-trening, jeg har kun klart å kreke meg ned trappa for å slippe Khan & co ut å tisse, og har blitt så utslitt at jeg måtte legge meg rett ned på gulvet i gangen for å komme meg igjen. Naken og kald, i spasmer og kramper.. Khan har taklet traumene bra, han kommer bare av og til tuslende for å sjekke om det er liv; dytter nesa si inn mot hånda mi som henger slapt utfor senga, logrer litt og legger øra bakover før han legger seg ned oppå klærne mine med noen voldsomme stønn.. Akk ja, vi får heller mimre litt om forrige helgs store happening med Brakar, ta en titt på oppvisningen vår som nå er lagt ut på You Tube. Jeg får ikke gjort sånt herfra uten bredbånd, men håper linken funker, så du som vil kan ta en titt på flotte Brakar... Snart er vi up & go igjen - ehh, up & dance!

http://www.youtube.com/watch?v=ylxq6mMEFkQ

Her over er linken til oppvisningen vår i Vikingskipet.........

Hvor lykkelig kan jeg bli

Freestyle i Vikingskipet

FOR en unik helg Brakar og jeg har hatt på Hamar! Tenk å få vise freestyle på denne store arena med såå stort publikum. For meg ble dette utelukkende en positiv opplevelse til tross for store utfordringer i forhold til å bo på hotell i 3 dager i 7. etg med 3 hunder, hvor den yngste ikke er helt renslig enda og den største nekter å kjøre heis..... Men jeg var villig til å strekke meg laaangt for å få lov å danse med ubeskrivelige gode Brakar i Vikingskipet, og jeg føler at jeg har fått en meget nyttig erfaring med å gjøre freestyle- oppvisning på et stort kennel klubben arrangement. Tenk at vårt Dovregubben-program nå har gått inn i historien som første freestyleoppvisning under NKK - Norsk Vinnerutstilling 2007. TAKK, Ellen - TAKK, Per Ole, TAKK, Eva - TAKK, NKK; Inger Dahle, Espen Engh, Øystein Eikeseth m. fl.
Jeg ble veldig godt mottatt på en positiv, proff og vennlig måte. Jeg fikk bare positive tilbakemeldinger fra NKK; de likte at vår freestyle ikke var elegant og dillete, men at det var trollsk, kreativt og veldig moro. Eivind Mjærum sa han ble meget imponert. Mange hadde sett freestyle i utlandet og visste litt om hva det var. Takk for at jeg fikk ha base i VIP-rommet - det gjorde sitt til at jeg klarte meg bra tross all støy og stress. Jeg fikk hvile og være der i fred og ro, det var kort vei ut til bilen og hundene, jeg fikk kaffe og kunne titte på utstillingen litt på avstand. Veldig fint. Og både Kahn og Brakar fikk være der ved behov - Brakar klarte seg bra, og jobbet som bare en bra kar kan, han kastet seg ned og opp alle trappetrinnene for å få jobbe :o) Kahn, Brakar og Proffen fikk også være der helt og fullt når vi var på hotellrommet. Hunder tillatt - for Kennelklubbens Gallamiddag tok plass der - mange flotte kjoler og bunader å se gitt! Litt vanskelig å sove godt om natta, siden det var bjeffende hunder på naborommet og det var så trangt, hundene måtte ligge i senga :o) Særlig etter en dag med mye stimuli for unge Khan var det viktig å slappe av. Han taklet absolutt alt som var med stor ro, men er litt forsiktig i forbindelse med merkelige trapper og skumle ganger. Men etter 3 dager i dette kaoset, tror jeg han fra nå av vil takle hva som helst. Og makan til flott fokusering :o) Han ble til og med blåst av Hund-1 og synes i grunn at livet var helt kult da òg. Dette er utrolig gode produkter, og jeg anbefaler i alle fall føneren, som vi har selv. På en enkel måte holder den Brakar's pels luftig og flott. Jeg møtte mange hyggelige mennesker, bl.a. Hege og Tycon og oppdretter Ann-Merethe + både mormor- og farmorKahn. Koselig!

For min del var absolutt det beste med denne helgen og igjen oppleve at Brakar leverer! Det er ikke helt enkelt, fordi han er fobisk overfor visse lyder og underlag. Hvis han skulle bli utsatt for noe av dette før eller under oppvisning så vil han blokkere - jeg er så redd for han. Men dette har enda ikke skjedd i oppvisning eller konkurranse. Min frykt fins likevel. Kun de som har opplevd fobi vil forstå hva jeg snakker om antagelig. Men Brakar har klart seg perfekt - også denne gang og jeg er så dønn takknemlig og lettet. For selve programmet vårt er ingen sak - det har vi tross alt lært oss nå, og når Brakar ikke er engstelig, så er det heller ikke vanskelig - det er bare moro. Både på fredag og søndag gledet Brakar seg skikkelig og han gjorde den aller beste, mest intense oppvisningen på søndag - da var han heltent. (Håper på å få lagt dette ut på YouTube) Jeg har endret litt på koreografien; i starten får han reise seg opp på to noen sekunder før han går ned i hilsebuen. Dette synes jeg ser tøfft ut og så vil jeg ha snu på noen meters avstand og rygge tilbake mellom mine ben to ganger - det er litt mer avansert enn å hoppe over kjeppen som vi hadde før. Alt i alt supermoro! Og jeg mener bestemt at både meg selv og alle som er interessert i freestyle, inkludert Norsk Freestyleforening som ble veldig godt presentert av speaker NKK's Øystein Eikeseth, kan være fornøyd med dette! En god helg var det.

Hund og fritid?

Gøy på landet uten nettforbindelse og telefon i èn uke! Heldigvis er jeg rimelig godt betinga til mobiltelefon'.. Så, hva skjer'a? Joda, jeg føler at jeg går rundt i tåkeskogen med en liten terv mellom bena og en stor terv dansende baklengs foran meg hele tiden. Ja, også en liten Proffen som prøver å henge med så godt han kan. De to tervisene er langt mer kraftfulle og voldsomme enn en phalene, sånn er det bare. Ja og så har hundebladet Hund & Fritid vært på besøk for å lage en reportasje om oss i bladet. Så hyggelig. Jeg synes forøvrig at Khan fortsatt er kul og rolig. Han gjør endel frivillig atferd, men han gjør sine ting liksom veloverveid og liiiiitt langsomt. Veldig søtt og fint. Disse første ukene har jeg fått shapet fram fot høyre og venstre side, gå mellom, snurre (han gååår en snurr:o), rygge flere meter i front (ganske kjapt faktisk), hilse (play-bow), følge handtarget, gå èn gjennomgang slalåm og åttetall, sitte, dekke (litt laaangsomt her og) og stå i front. Og så driver vi og får tak i noe labbe- og hodebevegelser. Men, jeg har slett ikke trent mye - blir noen minutters økter et par ganger om dagen, i tillegg til at jeg klikker og belønner kontakt og annet initiativ ute på tur. Jeg prøver også å leke med han og håndtere han. Ja, og så har vi selvsagt vært rundt omkring for miljøtrening og miljøtrening og miljøtrening. Og samme hvor jeg er, så er jeg opptatt med å kontrollere hva Khan skal lære, og jeg vil i utgangspunktet være veldig ivrig etter å få tak i mer fart og jeg vil belønne hans kreativitet. Dette er moro!!
Men jeg har vært opptatt i "Hønsebua" hvor jeg driver og lager ting & tang med mose, kongler, ull, havre etc. GØY-GØY - trenger å slappe av fra hundelivet litt. Men, eeeh, Khan er der med meg og rydder i kongler og gnager røtter så det fyker. Fiiinkhan :o) Og idag har Knerten og Eva vært her og trent litt frontarbeid + "å gå rundt juletre", hehe. Brakar og jeg fikk trent ørlite grann òg, siden vi faktisk skal vise Dovregubben programmet vårt i Vikingskipet til helga! Ja, dette var overraskende også for meg, men virkelig stort. Fredag kl. 16.45, kanskje lørdag og søndag kl.15.00. Men vi har ikke trent siden konkurransen i september - jeg vår stole på gode, gamle Brakar'n - igjen. Værre med å stole på meg selv - håper jeg ikke blir altfor nervøs og sliten. Og hva mer skjer'a? Jo, Ellen og jeg var på TV2 Hundeskolen sist gang og det var ganske god underholdning i det minste ;o)

Gåtta banen, sier i hvertfall jeg!

Trening og trening fru blom

Ikke alt i livet er kult, sånn er det bare. På agilitytrening i IBM for å se på Proffen, fikk Khan oppleve at hunder rett og slett ikke alltid er vennlige. En Jack Russel angrep han mens han stod helt rolig og logret forsiktig inne hos meg. Så vi tok noen belønningsrunder nære denne hissigproppen og joda, Khan kom seg igjen, men jommen ble han skremt! Jeg har ikke vært mye rundt på trening i hundeklubber og sånne ting er en av grunnene.. Jeg prøver å ha kontroll på hva mine hunder skal oppleve, særlig en følsom liten valp. Jeg følger med som en løvemor, men denne gangen var jeg sjanseløs. Terrieren kom som ei kule! Får ikke håpe at Khan vil ønske å spise opp små, hvite og svarte hunder når han blir stor!? Antageligvis så hjelper det godt at han lever sammen med lille snille Proffen. Likevel likte jeg ikke at han fikk sin første negative erfaring nå. Men heldigvis fikk han massevis av positive erfaringer like etterpå, og han var dessuten alene på besøk hos stoore Knerten og der fikk han også annet å tenke på.
I helga var han på besøk hos 12 huskyer i Rakkestad, og han var med på lavvo-besøk i Tosebygda med masse fremmede mennesker i mørket rundt et stort bål. No problem - i 3 timer var han kul og rolig sammen med oss. Og på søndag dro vil til Ellen og Frikk og Vetle. Før vi tok en tur på Aker brygge, oppdaget vi at Khan er veldig interessert i fugler, særlig høner. Han var søkk bort i mange minutter og jeg kjente på frykten!! Det var merkelig at han klarte å snike seg ut mellom bena mine og antageligvis gikk bak meg ut, uten at jeg merket det og inn i luka i hønsehuset!? Det jeg merket var diarèen han fikk i natt etter å ha spist kraftfòr! Den var fæl!! Hællenussen, så koselig det er å ha valp!!
Næ, nå får vi trene litt vi to, Brakar - har du hentet forsterkeren og er klar for en økt? Vel, jeg tror vi skal være litt forsiktige med "brødgodbiter" idag, inatt vil vi nemlig sove og ikke vaske slimete møkkagulv!! Vi tar en tur i skogen, så vi får litt ny inspirasjon. Se, to bra karer! Ja, og vi fortsetter å trene på å øke atferdsrepertoaret, og vi skal på valpeshow har jeg hørt, så da får vi trene på å stå og gå fint. Aner ikke hvordan vinkler og skuldre er på den lille karen jeg, men hodet er bra - og øra :o)

Hviletrening!

Hundeliv

Hundelivet er kanskje best når vi kan "gjemme oss" bak trær i skogen i fred og ro, Brakar?


















I hverdagene sammen med disse herlige hundene opplever jeg store gleder over tusen små ting. Ord finnes knapt for å beskrive denne følelsen av livskvalitet. Men, flere utfordringer enn som så klarer vi jo, så vi tar gjerne en oppvisning når anledningen byr seg. Jeg liker tross alt at fliiiiinke Brakar får vise sine ferdigheter, sin eksplosive tilstedeværelse og fantastiske kontakt. Etter gårsdagens freestyleoppvisninger på Hundelivsmessa med NFF så synes jeg fortsatt ingen andre matcher Brakars kraftfulle utstråling, presisjon og tempo. Her er Brakar unik. Men det har nå kommet flere friske og freske hunder på banen som har lært mange fine freestyleøvelser, også eierne har blitt mer "bevegelige". Særlig har Mari med Gaia hatt progresjon det siste året og Hanna og Priscilla må være de "fødte dansere":o) Det at nivået på ekvipasjene er mye høyere enn i fjor er veldig gøy og inspirerende for "oss gamle" ;o) Brakar er en gammel mann på 9 år og med sin dårlige rygg og lydfobi, kan han ikke få gjøre alle sine vanskeligste tekniske øvelser, for ex. å gå mye på to ben eller gjøre mye rygging. Jeg er redd for han og vil at han skal holde seg i passe god form leeenge. Med hans fobi for tordenlignende lyder så er det ikke alltid helt enkelt for meg å tro på at "det går nok bra denne gang og". Hvis han blir redd så bruker han all energi på å lytte. (Bilde her viser ikke en vanlig sittende hund, det viser en hund som "scanner" lufta for farlig energi?!) For exempel natt til i går, da fikk lyden av litt regn og vind mot stuevinduet Brakar til å skjelve, lytte og rømme ned i kjelleren og ligge lengst inne i kottet om natta. Ikke særlig oppbyggende for freestyleoppvisning neste dag, hverken for han eller meg. Brakar tåler ellers alt som er av høy musikk uten drønn, hunder og folk tett innpå og foreløpig har det gått veldig bra med alt vi har gjort. Jeg sliter selv med stressfulle situasjoner og selvom jeg elsker å prate med hyggelige mennesker, så kan det fort bli vanskelig. Jeg opplever å bli slapp både i tunga og beina, da må jeg vekk. Men, litt hvile alene i bilen eller i fred på en stol gjør susen - så er jeg klar for det meste igjen. Freestyle er underholdning og jubelen sto i taket i går da Brakar og jeg viste Dovregubbens Hall. Khan var også med for å miljøtrene på Exporama. Han fokuserte mot meg og taklet alt stress og bråk, folk og hunder tett og nært. Litt skummelt av og til, ja det var godt å ha sitt eget bur på standen, særlig fordi bror Frikk også var inni der. Yippi. Her er Khan på dagens morgentur .

Dyrisk

Det er ganske dyrisk hjemme hos oss . Det er jeg veldig fornøyd med. Og jeg er ganske fornøyd med det lille kjappe freestyleinnslaget, representert ved Brakar og Morten (R.I.P) på NRK1 Dyrisk i kveld. Og så Proffen da, som fikk vise øvelsene hopp og slalåm - flink var han, selvom han ikke trener freestyle :o) Dette var opptak fra en varm fredag i juni, midt i den aller varmeste perioden sist sommer. Denne dagen var både Brakar og jeg helt ferdigkokte (jeg har meget dårlig toleranse for varme - blir helt fjern:( og det var etter 4 dagers intens filming for TV2 Hundeskolen, hvor Ellen og jeg var såkalt freestyleeksperter. Dette kommer forresten på TV2 snart. Det blir gøy å se. Vel, tilbake til dagen idag. Jeg dro idag tilbake til Skjønhaug, Trøgstad for å sørge for at Khan fikk klikk og godbiter på noen skumle trappetrinn. For igår opplevde jeg nemlig vegring mot et par enkle utendørs trapper. Så det så. I tillegg vegret han seg for å gå inn i klubbhytta og ut. Jeg regner med pga trappetrinnene der. Han har gått i flere andre trapper uten problem, til og med noen sprinkeltrapper og han går i trapper hjemme hver dag. Han er sjelden redd, er bare forsiktig og varsom, ellers trygg og selvsikker, går til og med ut i haven alene og snuser og sjekker forholdene, og han er ikke spesielt opptatt av fremmede - alt dette liker jeg godt. Kult. Men plutselig fikk han altså uventet vegring og dro seg bakover i båndet, vekk fra utgang/trapp. Da sto jeg midt oppi en situasjon han ikke mestret - hva gjør man så? Vel, det jeg gjorde var å sette meg på huk, klikke og kaste godbit rundt omkring, så nære som mulig det som var "skummelt". Så løftet jeg han opp og gikk derifra. Men - jeg følte jeg ville tilbake til de utendørs trappene, så vi gjentok klikk og godbiter nære trapper idag, mens jeg satt eller sto like inntil uten å si noe, bare roste litt etter klikk. Han var helt med på meg, alt var i sin skjønneste orden. At det innimellom kom fremmede folk bort for å hilse var ok, men ikke noe å hoppe i taket av for å si det sånn. En meget vennlig gammel mann bøyde seg over og ville så gjerne klappe den nydelige valpen. Khan så kun på meg, var overhode ikke interessert i å hilse på mannen, så jeg la en liten pølsebit oppi hånda hans for at Khan i det minste skulle gidde å være nær han. Stakar! (Mannen altså :o) Så var det tid for tur i skogen - igjen. Dette gjør vi et par ganger om dagen, Proffen, Brakar, Khan og jeg - og Ask. Deilige frihet. Hundene løper til og fra meg og har det fint med ulike former for kommunikasjon seg i mellom. Og jeg ser på. Observerer. Og smugtrener Khan. Belønner alt jeg liker. Ignorerer. Belønner. Belønner. Ignorerer. Belønner. Og belønner. 99% av tiden vi er sammen er det noe jeg vil ha mer av.

Sol og glede

Hva mer kan jeg ønske meg enn slike fiiiine gutter?? Brakar er i god form for tiden må jeg si - ja, man blir kanskje både ung og spretten av å ha valp i huset; ut og gå støtt, dra avsted "på trening" her og der, ikke et kjedelig øyeblikk for hverken tobent eller firbente. Ja, bortsett fra ro-treningen da, den er rolig, kjedelig og uhyrlig viktig, for oss alle. Khan var med på klubben i Askim igår kveld for å beundre Proffen som trener agility. Ubeskrivelig gøy å se kjekke lille Proffen gå 12 pinner slalåm blant andre hunder og støy. Det gikk også fint med Khan, han var ganske sikkert den fiiineste og yngste potensielle supre borrelåshund tilstede. Helt klart - helt khan :o) Og ikveld er det freestyletrening der borte kl. 18, så da får vi swinge på svansen.















Må kanskje trene med Brakar litt slik at vi kan gjøre "vår aller beste" versjon av Dovregubbens Hall på Hundelivsmessa til helgen? Det blir gøy og fiiin trening å være på messe, også for en liten kar. Det vanskeligste for Khan er nok å være alene, vekk fra oss - men dette trener vi på hver dag, og øker tiden minutt for minutt. Er så flink så atte..