Norges første kurs i HTM ble nylig avholdt, i regi av NFF. Siden Khan og jeg deltok på det samme kurset med Emmy Simonsen alt i marsmåned i Sverige, var vi nå observatører. Jeg observerte, og det er noen gode, norske heelworkere på gang, heia Norge! Jeg er imponert over denne HTM-entusiasten fra Danmark, som tydelig elsker det hun gjør. Og dette med å elske det man gjør kjenner jeg godt til; jeg elsker freestyle. (Har du forresten bestilt boka Hundtränaren? Der er det en artikkel om å elske freestyle:) Så er spørsmålet, er det mulig å føle like varmt for HTM? Og vil DU elske HTM? Heelwork to music er en langt striktere, mer bundet gren av denne sporten i våre hjerter. Khan og jeg skal også forsøke å trene heelworkposisjoner. For også Khan gjør seg bra i fot, selvom jeg, etter Brakar, har mistet gløden for utpreget fottrening. Khan og jeg har det mest moro foreløpig, med å eksperimentere med freestyleøvelser. Men vakker fri ved fot er flott. Det kan være vanskelig å satse ambisiøst på freestyle og HTM med samme hund.. En fordel med flere hunder, altså. Så, hvem burde jeg bruke - Proffen?? I freestyle kreves avstandsarbeid og kreativ koreografi. I HTM må hunden lære posisjonene, nært og presist. Å få til begge grener like bra vil kreve stor innsats fra fører. Hensikten med å ta inn HTM i Norge er at lydighetsfolk og andre som elsker å pirke og trene med hunden nært på, skal bli fristet inn i freestylekretser.
Dessuten hører HTM med til hundesporten freestyle, kreativ lydighet, akkurat som den gjør det i Danmark og England. Også svenskene vil inkludere HTM og kjører da etter danske regler. Vårt nye offisielle regelverk blir mye likt det danske, så vi nærmer oss et felles regelverk, på tvers av de nordiske grenser. Finland forholder seg forøvrig mer til USA og litt andre regler, men endringer er visstnok på gang, også der. Å konkurrere over landegrensene gjør at sporten blir mer interessant, synes jeg. Etter å ha konkurrert offisielt i Danmark og opplevd suksessfull debut, ble jeg inspirert til å konkurrere mer, gleder meg til det blir aktuelt i Norge i 2010. Det som tidligere het konkurransenerver, er som blåst bort, for min del. Nå er det bare moro! Det synes jeg er interessant. Hvorfor blir man nervøs og hvorfor ikke? Mye kan gå galt, men mye kan også gå bra. Mange odds er imot oss ikke minst i forhold til helsa, og så alt annet, og jeg forbeholder meg retten til å være litt engstelig en liten periode, før konkurranse. Som å ha stimuluskontroll på en reell bekymring. Får jeg følelse av aksept for min reelle bekymring blir jeg fortere ferdig med det, og blir klar for "positive tanker" og rett fokus på null komma null. Hvis ikke dette var tilfellet, så hadde vi ikke kunnet vinne, eller gjøre det bra noen gang. Idet vi entrer ringen må vi være istand til å fokusere på hunden og oppgaven, intet annet. Forventningene vi stiller til oss selv lager nervetrouble og press. Hvis vi blir mer opptatt av hva andre tenker om våre prestasjoner, enn av å være en best mulig partner for hunden i ringen, så blir konkurranser håpløst nervepirrende. Vårt bokseprogram har vært moro å jobbe med og jeg skal beskrive prosessen fram til ferdig program, senere. Vi har trent en kort, intens periode i høst, på å være BOKSERE. Og det kan jeg fortelle, at boksing, det er ikke noe for meg!! 
Men jeg har et stort ønske om å demonstrere for alle (særlig for evt interesserte mannfolk) at man IKKE må være elegante dansere for å lage bra freestyle. Freestyle tilbyr langt flere temaer og muligheter enn eleganse, freestyle ER for nesten alle. Du må våge å slå ut håret, by på deg selv, vise følelser og entusiasme, ellers blir det hverken troverdig eller interessant. Egentlig var det et sammenbrudd som førte til at Khan og jeg endte opp med boksehansker. Og programmet er dedikert til flinke, kreative Linda Laikre som inspirerte meg til ikke å gi opp i sommer da minneprogrammet til Brakar ble altfor sterkt å gjøre. Khan wanted to be a boxer.. sangen "kom rekande på ei fjøl" og boksehanskene kom i posten fra Linda, derfor - boksing. For 2010 står også HTM på vår agenda på en eller annen måte. Jeg håper mange fra kurset stiller opp med et HTM-program til våren. For freestyle og HTM er seriøs moro og jeg gleder meg til mer av begge deler, både som dommer og utøver.
Tren på!(Fotos: Emmy med demohund Priscilla, Mari og Gaia, Anette og Dolly med fine HTM-posisjoner. Nederst: Khan observerer)
