Å SE

•

NB! Klikkertrening er som skapt for freestyle - i freestyle er det spesielt viktig at hunden er spontan, kreativ, initiativrik og glad. Freestyletrening med bruk av positiv straff og negativ forsterkning egner seg DÅRLIG - det sier seg selv. Klikkertrening derimot, gir gode muligheter til gode øvelser. Vi må ha atferd for å få tak i atferd. For å få tak i atferd må vi altså SE atferd. Dette betyr at vi må SE på hunden i forskjellege situasjoner. (Hvor mange individer kan DU SE på bildet og hva GJØR de??) Vi kan fange atferd som skjer spontant, vi kan shape fram noe morsomt bit for bit. I treningsøkter hvor vi har lagt en plan for å få tak i noe bestemt kan vi bruke hjelpemidler som targeting eller tilrettelegginger. Noen freestyletrenere bruker lokking og luring med godbit. Dette er noe jeg hverken vil gjøre eller anbefale, pga alle bivirkningene og ulempene med metoden + at jeg synes det "fordummer" hunden. Men jeg innser at lokking kan være et akutt haste-hjelpemiddel i noen tilfeller. Du kan oppnå enslags "pangstart" i treningen hvis hunden hverken er skikkelig klikkertrent, initiativrik eller har lært og lære. Jeg tviler på at hunden LÆRER en øvelse med godbit foran nesa (det er faktisk en stor FORSTYRRELSE). Den lærer i hvertfall å vente passivt på at du blir aktiv og tar fram godbiten. Men du vil sikkert kunne FÅ tak i ønsket bevegelse, så en skal aldri si aldri. Vær bare VELDIG nøye på å fjerne godbiten raskt. Er du flink å se hva som skjer og ikke skjer, så klarer du helt sikkert å lære hunden fin freestyle også med lokking! Men kanskje litt mer intelligent trening å lære hunden å apportere pølsa og vise selvkontroll? Vel, dette er travle og morsomme freestyledager uansett metoder, så lenge det er moro og hundene er lykkelige... Norsk Freestyleforening arrangerer dommerseminar og kurs med Frida Binette og Emma Willblad i helgen - gleder meg til å se hvordan de lærer bort freestyle! Så er det filming for et TV-program 3 dager til uka for Ellen, Morten, Brakar og meg. Deretter freestylekurs på Raufoss, det blir artig! Lurer på hvordan det er å ikke ha noe å "brenne for"?? Håper bare lyset mitt ikke brenner i begge ender, jeg skal legges inn på Sunnaas snart, for "totalgjennomgang" - men jeg er frisk som en halvdau fisk og håper mest av alt at hundene holder formen. Morten strever desverre og Brakar har begynt å lytte sykt etter lyder igjen, når det blåser og regner er dagene vanskelige. Da går vi i kjelleren og venter på at uværet (les: uhyret) skal forsvinne. Og etterpå er det ut og swinge på svansen i alle tenkelige og utenkelige stilarter igjen. Med en Bra kar som Brakar er fortsatt alt mulig!!!Det SER du vel? Hva mer ser du? Det var forresten 6 individer på bildet øverst, og de SITTER.

Alvorlig lek

Jeg har sittet i "Hønsebua" mi og malt rare bilder, hvor følelser og hunder dukker opp på lerrettet. Ikke er jeg flink og ikke prøver jeg å være det, derimot ønsker jeg å leke meg litt, hvile og filosofere i fred og ro. Dette bildet har skiftet farger og uttrykk 1000 ganger og malingen ligger tykt... Ellen og jeg har også fått trent litt freestyle - vi må plukke opp igjen vårt parprogram - vi skal filmes for TV. (Huff-huff!) Når vi trener sitter latteren løst, Morten og Brakar vekker til live et stort repertoar av følelser i oss, de gir så mye og vi må selv være lekne og tullete med dem selvom vi jobber svært så målrettet. Det nytter ikke å være redd for å "dumme seg ut" - hvilket jeg for min del synes er en helt unødvendig frykt å ha - det er nok av annet å være redd for. De siste dagene tenker jeg mye på lekende mennesker og på ikke-lekende mennesker. Mennesker som ikke tør å være seg selv eller som ikke våger å være litt utforskende på egne grenser.. Hver dag blåser jeg bort "gruff" og smerter, stivhet og spasmer i dans og lek med Brakar. Samme hvor seriøse vi er og har blitt etter alle år med hunder, trening og kurs, så mener jeg oppriktig at det er viktig (viktigere nå enn før) og ha kontakt med barnet i seg og være lekne. Lek behøver ikke handle om å klatre i trær eller hoppe tau! Det minner meg om et gammelt intervju jeg hørte med filosof Arne Næss; han ble spurt om hvorfor han drev med klatring, han var jo over 70 år? Arne Næss svarte: "Hvorfor sluttet du? Vi gjorde det begge da vi var små!"

Lek hjelper både på følelsen av å mestre, på humøret og på effektiviteten. Lek frigjør nemlig endorfiner i hjernen (jeg har bl.a. lest på forskning.no) og endorfinene er kroppens eget rusmiddel som gjør oss glade og oppstemte og da er det lettere å trene effektivt! Når jeg tuller og tøyser, ler og tester ut meg selv, så bruker jeg et stort repertoar av følelser, min motorikk utvikles (eller holdes i det minste på dagens nivå...) og jeg får en god følelse av å mestre omgivelsene - noe som gjør meg trygg og glad og selvtilliten blomstrer. Yihaa! Vi er jo tross alt konstruert for aktivitet, er vi ikke?
Under typisk kreativ trening med Brakar forstår jeg nå hvorfor jeg klarer å bevege bena bedre enn uten han og spontaniteten, uten musikken - jeg opplever en slags FLYT! Når jeg jobber med noe som ikke er for vanskelig og ikke for lett, men som er helt tilpasset det jeg og hunden kan klare, så opplever jeg en tilstand av DYP FLYT; glede, lekenhet, barnslighet - ja jeg føler meg rett og slett som homo ludens - det lekende menneske - et menneske som stikker hodet fram. Lek er å by på seg selv, er det ikke?Når vi trener freestyle må vi gjøre dette. I går var det freestyletrening på Skullerud og vi var flere som våget å danse, tulle, være litt rare, "dumme" og lekne. Jeg synes det er TØFFT og for min del er det rein mentalhygiene og definitivt bra for helsa. Så får det ikke hjelpe at spasmene og stivheten kom snikende på igjen, hjemover - (her må også kreativ tenking til; jeg må finne ut en måte å bruke gasspedalen på uten å bruke høyre beinet!?) Men pytt, jeg vet i hvertfall at jeg har blåst bort endel av "gruffet" - at denne type lekende, kreative trening bare er noe jeg MÅ gjøre for alltid.

Ask og fugl

Paradisets fugl lander bare i den hånd som aldri klemmer til. (J.Berry)

Etter kurs

•

1.

På bildet viser Ellen og Morten håndtarget for utgangsstilling mens jeg beundrer dem :o)

Helgekurs i klikkertrening er moro og slitsomt. Ihvertfall daler min fokus og intensitet sakte men sikkert i løpet av alle timene. Denne gang overnattet vi i det fantastisk fine kurslokalet og jobbet dermed i mange timer også utenfor kurset - det er alltids noe vi vil se nærmere på, gjøre enda bedre. Enda godt vi nå til dags jobber med PC og power point! Det krever stor selvkontroll å mestre, det krever energi å gi av seg selv. Heldigvis så får vi også energi av å gi, og Ellen og jeg fikser fint å ha kurs sammen - Ellen er faglig sikker og seig, og vi har et godt og solid kurskonsept. Likevel blir det alltid justeringer før hvert enkelt kurs og det går med utallige timer til forberedelse og planlegging.

For oss gjelder nemlig også "think, plan, do". Vi krever mye av oss selv (og av kursdeltagerne?) og vil presentere klikkertrening presist og ordentlig - det ligger tung læringsteori bak som vi mener hører med. Ting kan og bør gjøres enkelt, men ikke så enkelt at vi fjerner oss fra de vitenskapelige betegnelsene - det er litt av en balansegang. Det har ingen hensikt, og vil heller ikke bli korrekt opplæring av hva dette dreier seg om, hvis vi skulle forsøke å omskrive teorien og finne opp egne ord innenfor et veldefinert prinsipp. Vi får kalle en spade en spade.

Vi kan neppe tilfredsstille hver og en ekvipasje på et lite kurs, men de får presentert et unikt verktøy og demonstrert bruken - så må de hjem å trene - de må gå veien selv. Vi håper vi har gitt alle noe å tenke på, noe å jobbe med som kan bli til en fin og positiv måte å trene hund på, en fin måte å være på med positiv fokus. Ja, så sant de praktiserer, og så sant de nå lærer hundene å lære. God trening er: gode tekniske ferdigheter, å ha kontroll over atferdens konsekvenser ved bruk av positiv forsterkning og negativ straff, å ha en målsetning, vite hva du ser etter (skrive log), planlegge og få tak i atferden (husk alle teknikkene vi har for å få tak i atferd). Får du ikke ønsket progresjon? Sjekk timingen - kriteriene og forsterkerne. Så enkelt er det. Og så vanskelig. Lykke til - husk og forsterk deg selv også, for egen framgang.

Dagens ro

Se, den gale katten! Med dødsforakt kaster han seg utfor det høyeste tre mens Proffen står helt rolig og beundrer kameraten sin. Jeg sitter og maler, filosoferer, tenker på helgens kurs, på filming for TV, om vi får solgt Subaruen og kjøpt ny feriebil, om Brakar og jeg orker å trene inn et nytt program i tillegg til parprogrammet, om det blir en varm og plagsom sommer, om nye hunder, om Morten... om .... om....

Morten og Brakar

Morsomme dager for de to brødrene brothers, guttaboys, Morten og Brakar - 9 år i sommer!! Vi trener inn et nytt parprogram og denne gang blir det norsk - skikkelig norsk - og veldig moro, i hvertfall for oss fire!! Mange vil ha en bit av The Dream Team i sommer, og med kursing på mange nivåer, filming for TV og trening er det garantert duket for en travel tid. "ÅHH, HJELP MEG SÅ JEG HOLDER LØPET UT OG LA ALT TORDENVÆR HOLDE SEG LANGT UNNA OSS I SOMMER!!!" Jeg lover å hvile mange ganger om dagen, hver dag!!!!

Tajan, min gode, gamle golden

Det er mange hunder vi aldri vil glemme. Tajan er en av disse. Han var min første hund, jeg var 12 år. Jeg glemmer aldri dagen han ble født - det var idag, 8. mai for 35 år siden. Kullet var et av Norges første goldenkull. Mor het Camrose Evensky og far Nuch Tajo. Min Tajan; isbjørnaktig, trygg, snill, nydelig. Vi hadde mye gøy sammen og den dagen han måtte forlate denne verden som 13 år, glemmer jeg aldri. Det tok år å komme over tapet og jeg ble virkelig syk av sorg. "Mørke øyne med visdom i, en hale som vifter at du er blid, silkemyk gullpels i lampens skinn, tenk hvilken rikdom at du er min, min hund"... Fra et dikt jeg heller aldri glemmer, av Anne-Lise Boge.

Et dikt - SKRIKET

Det nytter ikke å tale,
nytter ikke å rope,
nytter ikke å klynke medynk.
Nei, stille må du være,
så lyttende stille med deg selv at
Stillheten tror du er gått.
Først da er du på bunnen av skriket i verden
- hører barnehjerter slå
i asken av et utbrent helvete.
H.Børli

På freestyletrening

En liten men lykkelig freestylegjeng på Kolbotn ikveld :o) En feiende flott flat (12 år!), en schnauzer, en newfoundlandshund + en reserve, en knakande bra tervis og en liten ubeskrivelig søt phalene..