Dansedepping

God helse i hvert steg jeg tar med min firbente bra kar! Freestyle er fysisk og mental trening som hittil har gjort timer hos fysioterapeut overflødig. Min vakre dansepartner Brakar har i tillegg til diverse fobier, også dårlig rygg og bakbein og jeg har jo MS, hypertyreose, prolaps i nakken og er operert i ryggen flere ganger. Men jeg VIL trene freestyle - jeg VIL danse med Brakar! Når vi trener er vi lykkelige selv om vi blir utmattet, selvom det gjør vondt - jeg klarer ikke å stoppe! Men utfordringen er å finne balansen i livet og i dansen. De to siste dager har jeg vært typisk ute av balanse, jeg er stadig ute av balanse. Store smerter i rygg og nakke har satt meg ut av spill, jeg har ikke engang danset sakte vals bak huset i måneskinnet! Dette gjør meg trist og MEGET urolig, bekymret og rastløs i smertene. Det gjelder jo som kjent å sørge for mestring, jeg må ha humoristisk sans, le av plagene, det hjelper + tanker på hundene, høstfargene, freestylen. All min aktive tid MÅ gå med til freestyle, for freestyle får i gang diagonalen i bena og på kryss og tvers i hjernen. Det er sunt og bevege seg til musikk, jeg elsker å sette "Dovregubbens Hall" på full guffe på boomblasteren! Nerveimpulser overføres garantert lettere og raskere ved bruk av takt, rytme og glede! Men, hva når det gjør vondt å bevege seg? Da blir jeg kreativ. Faktisk. Når Brakar og jeg går ut døra, er blikket hans som en borrelås på meg. Han hiver seg rundt i en snurr, går opp på to eller plasserer seg perfekt ved min høyre eller venstre sider, han rygger raskt, snur seg 180 grader og står som en støtte og venter, dirrende. Hans egetinitiativ er basis for all vår trening og Brakar er virkelig en stjerne. Med sykdom som del av min hverdag fins det mange vonde timer hvor jeg er supergira og plaget, tenker negative tanker. Jeg vet jeg må fokusere på oppnåelige mål, på alt det positive vi gjør og kan - det gjør jeg virkelig hele tiden. Da kan jeg ta en titt på Brakar. Han og jeg er avhengige av hverandre, vi er like! Freestyle holder vanligvis oss begge oppegående og kjappe, men jeg mister motet i opptil flere minutter, flere dager, hvis jeg er for elendig i kroppen, da mister jeg smilet. Jeg sier; jeg ER frisk - jeg VIL være frisk, og jeg oppfører meg deretter. Det er ikke alltid en lur strategi. MS jobber bakenfor fasaden, og for min del så er de fleste symptomer usynlige for andre. Jeg skjuler dem så godt jeg kan for ikke å plage noen. Det er lurt, og ikke lurt. Min entusiasme er ekstatisk, ustoppelig - jeg gjør ingenting annet. Freestyle gjør at livet er en dans på roser selv om rosene har torner, som nå. Freestyle er helseswingende bra for to gamlinger som Brakar og meg, og ikveld lover jeg å bli med Brakar på fellestrening i Askim. Vi to skal ta trolldansen vår - og simsalabim, så ble vi "friske" igjen

Høst, på alle måter

Dagene derpå

Norsk Freestyleforening, med Ellen i spissen har igjen arrangert et topp freestylekurs med utenlands instruktør. Denne gang var det Richard Curtis og jaggu meg var han en artig fyr - akkurat som de fleste av hans freestyleprogram er! Det var liksom ikke overraskende at han var entusiastisk og "showete" - det er nok ikke tilfeldig hvilken stil vi velger når vi skal lage freestyle! Jeg vedder på at mange freestyleprogram faktisk gjenspeiler en del av personligheten til fører, ja, du vet, den delen som vanligvis er skjult. Hmm, så hva sier det om meg og mine skjulte sider når jeg trener på å være TROLL til Dovregubbens Hall-programmet? Vel, det er en trøst at de fleste av oss er allsidige når det gjelder stil; kreative og barnslig lekne, men også elegante og stilige når det trengs, akkurat som Richard Curtis prøvde å lærte bort og som han absolutt demonstrerte perfekt selv. Vi må både spille teater, holde rytme og kunne noen dansesteg. Ja, må si jeg blir megainspirert av freestylekurs med proffe. Bare synd at helsa skal sette stopper for det mest spektakulære... Vi får gjøre det beste vi kan. Men hva er det som gjør at dagene etter et godt kurs alltid blir så tomme? Jeg har virkelig strevd med mitt vanligvis gode humør etter helgens opptur. Det skjer noe drastisk inni hodet - og hjertet - som gjør at alt blir tungt og trist. Det skjer hver gang etter artige freestylekurs. Andre som har det sånn, og som har filosofert over hvorfor? Greit at jeg blir sliten fysisk og mentalt, men det er noe mer enn det. Min teori er at det handler om en slags sorg... Så, hva er vel bedre da, enn en tur i høstskog med kamera og hunder i fri flyt? Ikke noe - høsten er min absolutt favorittid på året! Det som er like effektivt mot "gruff" er å ta en økt med troll-tørrtrening og et par momenter med Brakar - det hjelper. Hvis ikke Brakar hadde vært en så viktig del av mine dager, så hadde det jommen vært stusselig - hvem skulle jeg da leke med???

MINNENE

Ta det med deg!

Det minste av grønt som har hendt deg

kan redde livet ditt en dag

i vinterlandet.

Et strå bare,

et eneste blankt lite strå

fra sommeren i fjor

frosset i fonna,

kan hindre skredets

tusen drepende tonn i

å styrte utfor.

Hans Børli

Stor, liten eller midt i mellom

Stor, liten, hvit eller svart,
alt betyr de, det er vel ikke rart!?

Og i helga skal det danses,
swinges og svanses,
Knerten, Brakar og Proffen
ønsker velkommen til freestyleproffen;
Richard Curtis, han kommer idag
freestyle i våre hjerter flommer ilag!

YIHAA, Ellen - godt jobba!
Norsk Freestyleforening

Publikumsvennlig hundesportsgren!

Jeg er så heldig å være tante til Sara. Hun skulle feire 1o årsdagen sin på Østfoldbadet i Askim idag, sammen med venner og foreldre. Dermed var det duket for freestyleoppvisning som gave fra Brakar og meg, foran badet og til ære for Sara. Det var helmax!

Tilbakemeldinger

Å gi alt, det gjør jeg når det gjelder freestyle - ingen lurer på det. Særlig de som var på freestyletrening i går fikk se hva det vil si å gi alt. (Å kaste seg ned på skitten asfalt kan absolutt være aktuelt i freestyle!) Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er veldig stolt av Brakar's vakre vesen. Jeg er ikke derved like stolt av meg selv, men jeg prøver å ha mot til å være den jeg er og til ikke å miste motet fordi jeg er den jeg er. Vi var 6 på treningen i går og siden de som kom også trener freestyle, har vært på våre kurs og er voksne nok til å være ærlige, tillot jeg meg å be om tilbakemeldinger på koreografien. Det fikk jeg og jeg takker hjerteligst for oppmerksomheten. Dere var til stor glede for meg og motiverte meg til å fortsette.... Takk!

Freestyletrening Askim

Forrige gang var vi 5-6 ekvipasjer på trening ved klubbhytta til Indre Østfold Hundeklubb avkjørsel fra E18 til Østfold Næringspark, i Askim. Her ser vi Knerten, Trym og Happy i diverse positurer. Idag er det ny fellestrening, jeg tar optimistisk med kaffekanne og boomblaster og stiller meg klar sammen med Brakar kl. 18. Det er alltid litt spennende med slik fellestrening, jeg blir like glad hver eneste gang ukjente eller kjente dukker opp. Brakar og jeg kan vise eller hjelpe til hvis det er ønskelig, alle er velkomne - enten for å titte uten hund, spørre eller trene selv. Hvis det viser seg at dette er populært her i distriktet, så setter jeg gjerne opp flere datoer utover høsten! Ta kontakt hvis det er noe du lurer på i forbindelse med freestyle.

Tre hunder og to katter

Shila er en ung, søt mellomschnauzer, hun var hos oss 1 ukes tid. Fint å observere hvor naturlig hun gled inn i vår familie og hvor vennlige alle var. Kanskje Shila rett og slett syntes at Brakar og Proffen var to skikkelig bra karer? Hun opplevde vårt hundeparadis her på Skogly med frihet i hage og skog, rutiner og lek, trening og kos. Ask og Sarabi derimot, var ikke like gledestrålende over Shilas besøk. Ask satte seg straks i respekt ved bruk av klør og tenner, før han kunne gå over til å bli kul og suveren.

Så da ble Shila trent til kontakt mens Ask fikk hjelpe til. Ask har også strategi om å klatre raskt opp i høye trær hvis det trengs. (Hei, hei, Knerten!) Sarabi prøver å late som hun er en tiger som kan spise hvem som helst på et blunk og jeg for min del tusler stort sett rundt i skogen med Brakar, Proffen og Ask, med en kopp til blåbær, spikkekniv og en trefigur. Jeg prøver å hvile, og spikking er god terapi og virker mot uro og mye annet. Den aller beste terapien er selvsagt samværet med hundene hver eneste dag. Ingen annen treningsform eller "hjelp" kan slå den gleden og den treningen de sørger for. Men i morgen skal jeg til osteopat og jeg skal fortsette med akupunktur, for jeg har forferdelige og kroniske smerter i rygg og nakke. Det tar veldig mye energi, det blir lite kraft igjen til annet. Håper Brakar igjen vil motivere meg til å trene freestyle videre framover, slik han alltid gjør. Freestyletrening holder meg oppegående og glad. Glad nok. Selvom den også bringer fram smerter. Ingenting er bare bra, eller bare dårlig. Sånn er livet altså - kontrastfylt. Helgen 15.-16. september skal jeg være observatør på freestylekurset med Richard Curtis, arrangert av NFF Det gleder jeg meg veldig til, jeg vet det vil gi oss ny inspirasjon. Han har mye glede og humor i sin freestyle. Det liker jeg godt.