Dyrisk

Det er ganske dyrisk hjemme hos oss . Det er jeg veldig fornøyd med. Og jeg er ganske fornøyd med det lille kjappe freestyleinnslaget, representert ved Brakar og Morten (R.I.P) på NRK1 Dyrisk i kveld. Og så Proffen da, som fikk vise øvelsene hopp og slalåm - flink var han, selvom han ikke trener freestyle :o) Dette var opptak fra en varm fredag i juni, midt i den aller varmeste perioden sist sommer. Denne dagen var både Brakar og jeg helt ferdigkokte (jeg har meget dårlig toleranse for varme - blir helt fjern:( og det var etter 4 dagers intens filming for TV2 Hundeskolen, hvor Ellen og jeg var såkalt freestyleeksperter. Dette kommer forresten på TV2 snart. Det blir gøy å se. Vel, tilbake til dagen idag. Jeg dro idag tilbake til Skjønhaug, Trøgstad for å sørge for at Khan fikk klikk og godbiter på noen skumle trappetrinn. For igår opplevde jeg nemlig vegring mot et par enkle utendørs trapper. Så det så. I tillegg vegret han seg for å gå inn i klubbhytta og ut. Jeg regner med pga trappetrinnene der. Han har gått i flere andre trapper uten problem, til og med noen sprinkeltrapper og han går i trapper hjemme hver dag. Han er sjelden redd, er bare forsiktig og varsom, ellers trygg og selvsikker, går til og med ut i haven alene og snuser og sjekker forholdene, og han er ikke spesielt opptatt av fremmede - alt dette liker jeg godt. Kult. Men plutselig fikk han altså uventet vegring og dro seg bakover i båndet, vekk fra utgang/trapp. Da sto jeg midt oppi en situasjon han ikke mestret - hva gjør man så? Vel, det jeg gjorde var å sette meg på huk, klikke og kaste godbit rundt omkring, så nære som mulig det som var "skummelt". Så løftet jeg han opp og gikk derifra. Men - jeg følte jeg ville tilbake til de utendørs trappene, så vi gjentok klikk og godbiter nære trapper idag, mens jeg satt eller sto like inntil uten å si noe, bare roste litt etter klikk. Han var helt med på meg, alt var i sin skjønneste orden. At det innimellom kom fremmede folk bort for å hilse var ok, men ikke noe å hoppe i taket av for å si det sånn. En meget vennlig gammel mann bøyde seg over og ville så gjerne klappe den nydelige valpen. Khan så kun på meg, var overhode ikke interessert i å hilse på mannen, så jeg la en liten pølsebit oppi hånda hans for at Khan i det minste skulle gidde å være nær han. Stakar! (Mannen altså :o) Så var det tid for tur i skogen - igjen. Dette gjør vi et par ganger om dagen, Proffen, Brakar, Khan og jeg - og Ask. Deilige frihet. Hundene løper til og fra meg og har det fint med ulike former for kommunikasjon seg i mellom. Og jeg ser på. Observerer. Og smugtrener Khan. Belønner alt jeg liker. Ignorerer. Belønner. Belønner. Ignorerer. Belønner. Og belønner. 99% av tiden vi er sammen er det noe jeg vil ha mer av.

Sol og glede

Hva mer kan jeg ønske meg enn slike fiiiine gutter?? Brakar er i god form for tiden må jeg si - ja, man blir kanskje både ung og spretten av å ha valp i huset; ut og gå støtt, dra avsted "på trening" her og der, ikke et kjedelig øyeblikk for hverken tobent eller firbente. Ja, bortsett fra ro-treningen da, den er rolig, kjedelig og uhyrlig viktig, for oss alle. Khan var med på klubben i Askim igår kveld for å beundre Proffen som trener agility. Ubeskrivelig gøy å se kjekke lille Proffen gå 12 pinner slalåm blant andre hunder og støy. Det gikk også fint med Khan, han var ganske sikkert den fiiineste og yngste potensielle supre borrelåshund tilstede. Helt klart - helt khan :o) Og ikveld er det freestyletrening der borte kl. 18, så da får vi swinge på svansen.















Må kanskje trene med Brakar litt slik at vi kan gjøre "vår aller beste" versjon av Dovregubbens Hall på Hundelivsmessa til helgen? Det blir gøy og fiiin trening å være på messe, også for en liten kar. Det vanskeligste for Khan er nok å være alene, vekk fra oss - men dette trener vi på hver dag, og øker tiden minutt for minutt. Er så flink så atte..

Koselig og effektivt

Hva var det jeg sa? Miljøtrening, miljøtrening og miljøtrening? Joda, og sånn ble det. Dagene har gått med til å besøke nye steder for å se seg rundt i verden. Være trygg. I byen, i heis, på trapper og rare avsatser og utspring, men også på landet. Her er det nemlig store, hvite kuer og noe litt mindre som heter sauer. Ellen og Frikk var her, og da ble det i tillegg til lek også besøk til Merete Oudmayer og hennes tervisvennlige terrier. Utrolig positivt å besøke noen som umiddelbart setter seg ned på gulvet og lar hunder spinne i vill lek på parketten. Så, kuer, sauer, katter og terriere er helt alrighte dyr. Og en flokk med svaner i sterk kuling med regn i Drammensfjorden. De var ganske interessante, men ikke farlige selvom det var minst 20 fugler. Bare litt tøft for meg å gå såpass langt langs en trafikert vei, men jeg synes det var altfor viktig til å la være. Så får vi heller bli våte og slitne. Apropos sliten; dager med valp innebærer å stå opp tidlig. For meg har dette alltid vært det værste med hundetrening!! Vil unngå at han begynner å hyle bak hundegrinda, og han klarer å holde seg i ca. 7 timer, så det er mange fordeler med å stå opp "i forkant". Det er veeeldig motiverende å gå ned trappa kl. 06.30 og møte denne trivelige lille kahnen med verdens skjønneste ører! Og Proffen blir ikke lenger kvalm av å se på'n, for han har funnet ut at den leker og at det er moro. Han setter også grenser og tester litt hvor den går. Her i huset har det visst blitt lov å leke oppi senga òg? Brakar derimot leker ikke, men er bare opptatt av meg og vil bestemme at de små gutta ikke skal løpe fort og at hverken katt eller hund skal være reaktive inne. Basta. Da er det kjekt å ha et hus med 2 etasjer, så kan Kong Brakar bestemme så mye han vil mens de som vil herje kan gå opp å gjøre det i "fred og ro". Ute er det fint med en bra kar som Brakar - et forbilde for en liten khan; kul, stødig og oppmerksom. Det er Khan òg, han hermer.











Og ellers? Vel, i tillegg til at jeg har høy forsterkningsfrekvens på spontan kontakt i alle situasjoner, så trener vi selvkontroll, kloklipp, håndtering, blåsa og være i bur-/alene. Dessuten klarte jeg ikke å dy meg og har trent targeting og lek og apport av colaboks. Jeg belønner alt han gjør annet enn å sitte å se på meg - for jeg vil ha mer. Jeg lærer han at han kan påvirke meg til å gi han noe, ved at han gir meg bevegelse og initiativ. Han viser evne til ro, er kul og konsentrert i maaange sekunder alt - så vi skal nok bli fine og gale sammen etterhvert òg vi!

Videre og videre

Ja mye er moro for tiden. Khan, Brakar, Proffen, Ask og Sarabi gjør at disse høstdagene aldri er kjedelige. Det skjer mye kommunikasjon rundt bena mine og den som følger med på alle små tegn og signaler som farer mellom disse 5, kan lære mye. Så jeg følger veeldig med - det er svært så spennende. Vi hadde også besøk av stoore Knerten, og hun inngår naturlig som en del av gjengen - ja i hvertfall hvis vi fjerner katter - mot slike er hun ikke nådig. Knerten er forøvrig malt på muren sammen med dansende terviser - vi har vår helt egen "wall of fame" - vi gale har det som kjent godt! Fint er det. Knerten og Brakar raste nedover bakker og berg inni skogen, så mosen skvatt. De ville danse med elgen, men den hadde elget seg avsted. Kahn og Ask er helt kule sammen, det har de vært fra første dag. Fantastiske gutter.
Og i går kveld var vi på freestyletrening på Skullerud sammen med Frikk og Ellen. For disse småguttas del handler det om å takle miljø, høy musikk i mørket, andre hunder, fremmede mennesker, hester, syklister m.m. ALT GIKK FINT. De er følsomme fyrer, men har aldri vært direkte redde for noe. Idag skal vi enda en tur ut "på by'n". Travle tider og herlig!

Kahn er faktisk helt til å spise opp og jeg må virkelig ta meg sammen for at han skal få trent på å være litt alene. Han går etter meg støtt, og ute og inne belønner jeg hans intense øyekontakt. Han har en stolt og kjekk kroppsholdning når han traver imot meg eller springer i fotposisjoner ved siden av meg (høyre og venstre!) - for å tigge. Han vet allerede at dette lønner seg. "Den dama er full av overraskelser".
Vår "bonding" går videre og båndet vil bli ubrytelig antageligvis :o)

Khan kan

Hva kan jeg si? Vakrere og mer yndig og varsomt lite vesen enn denne karen - Kahn'en - finnes nok ikke. (Må være bror Frikk i så fall ;)

Tenk å være så kjekk og godtroende og samtidig så vàr og følsom!? Jeg er fanget i hans mørke blikk, det er så uenderlig dypt, som en brønn av hemmeligheter, av vennlighet og ro, eller er det litt villskap? Noen ganger blir han til en liten "ulvunge", andre ganger er han som en liten forstandig voksen hund - og ja, jeg er antagelig forelsket, igjen.

Tenk å få oppleve slike hunder.. Per Ole sa det igår, han er som enslags farao, som bare sitter på en trone og ser kul ut. Vel, får håpe det finnes mer i den lille vakre karen - Kahn'en. Og det gjør det. Garantert. For hvem løper etter Brakar i full fres i skogen for å gjøre som han?

Her gjelder det å holde følge, og lære seg alle viktige hundeting, grave under trær og tygge på trær. Viktig. Løpe imot meg på stien og holde meg under oppsikt - viktig. Flytte seg ut av stien når Bamse Brakar kommer farende - viktig! Hold i det hele tatt øye med Merete hele tiden, (men prøv mindre og mindre å rive ned hundegrinda og hyl og skrik kortere og kortere tid i buret.. Viktig ;o) Hvem er trygg nær byggeplass, stadig tittende opp på meg, kul og nysgjerrig? Khan. Syklister og buss, rare mennesker med paraply, slike er ikke farlig. Men to mørke statuer hogd i stein må vi sjekke litt nærmere, og nærmere.. Igår var jeg sliten etter søndagens freestyleaktiviteter med flinke, flinke Brakar'n min og jeg hadde merkelig nok ikke sovet mye. Idag er vi fine i farta igjen og klare for å møte Frikk og Ellen for litt trening/miljø.

Yepp, vi iler til - minst ett nytt sted hver dag - valpene er jo snart 12 uker gamle og trenger å oppleve alt det vesentligste NÅ. Etterpå er det for sent. Ja, Khan kan... Khan kan

1. plass freestylekonkurranse søndag

Foto:
Anders Nesse og Ann-Merethe Rønning
Joda, dette var moro! Brakar og jeg gikk av med seieren med vårt program til Grieg's Dovregubbens Hall. Vi måtte starte som første ekvipasje og jeg hadde slett ikke rukket å få beina helt med meg. (Jeg kom i siste liten fordi jeg lider av valpesyke for tiden.. litt sliten, kan man si.) Det var problemer med musikkens volum; anlegget klarte ikke at både publikum, de tre dommerne og meg selv kunne høre låta godt. Dermed fikk ikke publikum hørt begynnelsen som er ganske lav. Men, men, vi kom da igang. Jeg strevde med å få kroppen til å løpe rundt stubben motsatt vei av Brakar, og det var vanskelig å holde takten. Flinke Brakar funket bra og gjorde selvsagt ingen direkte feil, selvom han prøvde seg kjappt på å snu og rygge imot istedet for å bakke ut, springe tilbake og hoppe over kjepp. Og jeg glemte å sette ned kjeppen for åttetall med kjepp, så da ble det heller et vanlig åttetall, men jeg tror det var energiskt og trollete, så da var det bra nok. Jeg har slett ikke lagt inn alle Brakars momenter i programmet. Låta er kraftfull og intensiteten er høy, de øvelsene vi har med er hva vi kan klare i denne farten. I freestyle er det viktig å vise flyt, kreativitet, samspill og glede, og det å ha en koreografi, et tema og et konsept som uttrykker dette er viktigere enn å ha mange triks. Ellers må jeg si jeg var imponert over nivået denne gang. Det har økt betraktelig siden siste konkurranse, så det er tydelig at mange har jobbet med freestyle - dette gleder mitt gamle freestylehjerte. Endelig kommer flere på banen og leverer fin freestyle. Både Anette med Dolly og Nina med Jack gjorde gode program. Dessuten, Tina med 12 år gamle flat Nimba som ble beste rekrutt, og det var meget velfortjent, sier en stolt tante Merete:o) Parprogrammet til Jane og Snorre, Nina og Viggo var også sjarmerende med flotte antrekk. Stå på jenter! En artig dag, særlig fordi det var mye publikum tilstede, noe som alltid setter en ekstra spiss på freestyle'n som jo skal være en publikumsport. (Jeg hørte at flere ønsket seg vafler og kaffe, men det er ikke så lett å få til alt!) Ellers var jeg glad for at Khan's oppdretter var tilstede og at vi fikk hilse på kullbror, Fox, i tillegg til vår lille venn Frikk. Riktig så søt, han og! Flott stemning for valpesosialisering, med hunder og mennesker tilstede.

Khan taklet det hele med stor ro og jeg er helt sikker på at han gleder seg til han kan begynne å danse.

Ser det ikke utrolig gøy ut?

Dag 2 godt igang

men gurimalla så skummelt det er når stoore, bombastiske Brakar kommer stormende med kun ett fokus i hele verden; "å komme fortest mulig bort til Merete uansett hvem som måtte stå i veien". Og fysj så kjedelig i bur og bak grind! Godt det er noe som skal læres. Ro både foran og bak ting. Helt ok med besøk av Tina og flat Nimba igår og nabo Kjell var no problem å hilse på idag - det var faktisk peanuts. Kulekhan var mest opptatt av å se opp på meg - han har nok allerede begynt å forstå det vesentligste; hos henne vanker det garantert både godbiter og blid stemme. Vi har klippet 4 klør, hørt på føneren, gått i trappa, vært i lavvo, sittet alene i bil, sittet på fang og forstått at katter kan klore. Dessuten kan Brakar være grinete når det er mat i nærheten. Khan har alt blitt jaget vekk, og jeg må være obs, slik at det ikke blir noen dårlige erfaringer. Brakar er ellers veldig rolig og grei, og han og jeg trener fortsatt alene uten plageånder tilstede. I morgen skal vi konkurrere kl. 12 og må inn til veterinærhøyskolen. Hvis vi har sovet inatt og jeg føler at Khan klarer biltur og venting i bur, så blir han med. Hvis ikke, så får "unga vente hjemme mens de voksne er på arbe" !!

Montmorenja's Fabulous Khan Arving. velkommen!

En ny terv - ja, dette er stoort for oss!! Frikk er nå vel plassert hos Ellen, Khan her hos meg. Disse to gutta er helt utrolige, med sine varsomme, vakre vesen. Vi var spente på mye i går, men både biltur og hjemkomst gikk bra. Hjemme ble alle tre hundene sluppet på tunet sammen, i høstmørket. Jeg fulgte godt med og passet på den lille karen, men de tisset og løp litt omkring og sjekket forholdene. Brakar var helt kul med Khan, Proffen litt sur og kjapp med å knurre eller overse han. Og Ask fikk seg en overraskelse da Khan kom inn, så han sprang opp etter veggen og ble sittende på skapet og titte ned på den nye krabaten. Men det gikk ikke mange minuttene før også han godtok Khan!? Ubeskrivelig katt- og hundkommunikasjon! Khan skvatt først litt av Ask sin kjappe retrett, men det så ikke ut til å plage han. Han tittet bare på Ask og fortsatte istedet med å følge meg og se seg rundt. En katt var ikke farlig - ja, dette lover bra! Men hvordan skulle natta bli? Vi fant til slutt ut at Khan skulle ligge i buret til Proffen med Proffen liggende rett utenfor på sin "trone" eller i sin egen lille "hule". Da ville Khan ha selskap av Proffen og Brakar, som også sover i nærheten. Planen var så at jeg skulle stå opp 06.30 i håp om at det ville være tidlig nok til at Khan ikke rakk å mase eller våkne før jeg kom og slapp han ut. Som tenkt, så gjort og vi var i gang med en av de beste dagene i mitt liv på leeenge. Ut og tisse, inn for å spise frokost og lese avisa, alle tre hundene og Ask tusla fredlig rundt meg - jeg er i PARADIS.

Rapport fra grasrota

"Jeg er en liten maur. Det stilnes over stiene og storkvelden tar til å skumre i skogen. Alle vettuge gamle skogsmaurer er forlengst vel i hus med barnåla si - men jeg kravler i skymmingen med griperne klare oppover et svaiende hveingras-strå. Skulle jo være fint å komme trekkende heim til tua med ei stjerne..."

(Hans Børli)

Siste kveld uten Khan

Her kommer tervgutten med det flotte navnet

Montmorenja's Fabulous Kahn Arving. Aldri hadde jeg trodd at drømmen om valp skulle gå i oppfyllelse såpass raskt. Men sånn kan det gå! Jeg synes at Ellen og jeg fortjener dette, det må bare gå godt, disse to må være friske og sterke hunder. Vi får tror det! I vår leting etter to nye freestylehunder, har det vært til stor hjelp å kjenne erfarne folk som kjenner rasen, linjer og oppdrettere. Takk til Anne Grete Larsen http://www.woodshine.no/ som hadde noen fine tisper, og Merete Oudmayer http://www.imagecopy.no/ som hjalp oss med å finne oppdretteren Ann-Merethe Rønningen http://www.montmorenja.com/ som altså hadde disse to herlige gutta, kalt Lillegutt og Tjukken. Det var våre gutter!! Frikk og Khan, Khan og Frikk..

I morgen drar vi og henter dem. Brakar har hilst på dem og han synes de var søte. Han har alltid vært super med valper og siden denne lille karen lignet på hans eget speilbilde, så var det ingen sak! Værre med Proffen, han holdt på å spyyy!? Så imorgen får Brakar og jeg det travelt. Brakar skal hjelpe meg. Vi skal prioritere miljøtrening, miljøtrening og miljøtrening. HURRA!!!

To brødre - til

Kjærlighet er modig
overmodig
utålmodig
Kjærlighet venter ikke på grønt lys
før den løper over

Kjærlighet
våger livet for å finne
kjærlighet
(Sidsel Mørch)

Vi vil, vi tør og vi kan.

Bra terver

....har vi funnet dem?

Bra hunder?

Jeg husker fortellingen om det gamle ekteparet som planla lange, spennende feriereiser gjennom hele sitt liv, uten noensinne å komme seg avgårde. De hadde det jo så fint hjemme, og det var trygt og godt å bli der. Men gleden over planleggingen var stor, så dette gjentok seg i årevis. Det å samle inn informasjon over aktuelle steder og sjekke alle mulighetene ble etterhvert deres største glede og tidsfordriv. Men feriereisene ble aldri noe av. Vel, jeg tror virkelig ikke at jeg vil være fornøyd med bare å skaffe informasjon, vår research bør føre Ellen og meg til nye hunder. Nå er det om å gjøre å finne oppdrettere med gode, stabile linjer som gir nervesterke, arbeidssomme, friske hunder, så små som mulig uten å være pinglete, med minst mulig pels, passe sterke hoder, litt store ører, uten lang nese og dårlig stopp, gode vinkler, ikke trange bevegelser, men heller ikke for kraftig og brei, ja kort sagt, dette blir "enkelt"!?!!? Igår traff vi forresten en aldeles herlig hund, Bajazz, til Trond Brustad. Han er etter svenske jaktlinjer og var den fineste, mest spretne, vennlige og sjarmerende golden vi noengang har truffet. Garantert en suveren freestylehund - jeg vedder på at denne type hund kan lære seg absolutt alt av de mest spektakulære bevegelser. Han var en super atlet, lignet overraskende lite på en vanlig golden. Gøy å ha sett at slike finnes, det er en interessant hunderase.

For størsteparten av meg passer det med en hund som er vill, vakker, varsom, vennlig og verdig..

Mer moro

Dette er egentlig historiske bilder og et slags gjennombrudd i mitt liv. For aldri hadde jeg trodd at jeg skulle være med å eie en hund som skulle trene agility!? Men siden jeg altså giftet meg med en tidligere agilitymester, så måtte vel dette skje en vakker dag. Og joda, det var en vakker dag idag og jeg ble med på agilitytrening i hundeklubben - for å se på Proffen's første forsøk på litt agilitytrening. Og jeg må si det var artig å se den lille hunden fare utover på vippa med stor iver, for å få leke litt med "ulvehalen" som Per Ole hadde festet i et snøre. Tydelig at han likte dette! Han likte å løpe fort ved siden av P.O. og han likte å løpe opp på ting og gjennom. Kontakten var super, gutten har nok en god grunntrening... ehem. Proffen liker å balansere på nedfelte trær og alt annet - dette har vi jo trent på i skogen i ny og ne for moro skyld. Dessuten er han visst avlet for å sitte høyt og speide, noe han også elsker - så da er det vel ingen sak for han å være høyt opp heller. Vel, det er langt igjen, dette er bare den lille begynnelse. Han er veeldig liten, lett å snuble i for en lang mann og han har lett for å hyle høyt... Jeg for min del lover å ikke engasjere meg i agilitytreningen. Jeg får heller bare svare på de spørsmål min kjære stiller om læringspsykologi og definisjoner, inn i natten. Pytt pytt. Dermed blir det litt vell mye hund for tiden, fra morgen til kveld og litt til. Det er visst det viktigste i livet vårt. Jeg snakker om hunderaser og freestyle, Per Ole snakker om agility og teknikker for innlæring av slalåm. Jeg håper helsa, humøret og kreftene holder for alt dette. Det blir spennende framover.

Mye

Jo, det har skjedd mye gøy i høst, og jeg henger fortsatt med i kjent stil (se foto :o) Jeg blir fryktelig sliten og utmattet for ingenting - jeg gjør derfor ikke noe annet enn "hund". Så bortsett fra de evinderlige plagene ustabil og svak i beina, vondt i ryggen, nulltoleranse for stress, "tissetrouble" (MS) og ubehandlet hypertyreose, har jeg det meget bra og er i topp form. Når det i tillegg arrangereres spennende kurs og jeg blir invitert til å holde foredrag og får danset med Brakar, er jeg lyykkelig. Siste foredrag av meg foregikk i Horten hos Sissel Grana for en meget spennende og engasjert forsamling mennesker! Vår freestyleoppvisning gikk bra, Brakar var ivrig og glad. Og Canis arrangerte helgesminar med Bob Bailey og Kathy Sdoa for et par uker siden, jeg holder på med et referat, men har ikke klart å prioritere det. De som er nysgjerrige kan heller titte på sidene til Marianne som har skrevet ned noen viktige punkter. Så mye annet har forstyrret meg i min bruk av tid. HUNDER for eksempel. NY hund. Jeg innser at Brakar snart er gammel i kroppen. Vi trapper nok gradvis ned fra neste år. Jeg regner likevel med at han enda i noen år vil være min partner på kurs, etc. Jeg er jo avhengig av han! Og det går an å tenke tanken på ny hund også. Heldigvis er vi fortsatt to om den tanken; Ellen trenger ny dansepartner. Det er snart 2 måneder siden Morten gikk inn i evigheten. Vi tenker stadig på han, det er sikkert. Vi har klart å gå et steg videre, og har vært på besøk hos Hanne. Er disse aktuelle dansepartnere, eller hva med den nederste her....

Glad

Jeg må si jeg er glad! Glad på vegne av lille, flinke, uredde, fiiiine Proffen jr! Endelig skal han få ha det gøy på en mer organisert måte enn hva han opplever sammen med meg; Proffen har begynt på agilitytrening i IØHK. Per Ole har bestemt seg for å ta litt agilityansvar denne høsten. Han har tildels store ambisjoner, så får vi se om helsa og tiden vil jobbe for eller i mot disse to gutta mine. Jeg ble med på agility VM på søndag for å se hvaslags galskap agility er. Og både jeg og Ellen ble revet med, vi ble faktisk både glade og rørt. Det var høy fart og stor presisjon, garantert like publikumsvennlig som freestyle! Jeg er glad jeg vet at dette ikke er noe jeg kan drive med, men at agility fenger mange, forstår jeg godt. Jeg er glad hvis Proffen og Per Ole kan få oppleve gleden over dette sammen, så skal jeg stå på sidelina og heie - eller kanskje vi kan ta en liten freestyledans i pausen?