Hvor lykkelig kan jeg bli

Freestyle i Vikingskipet

FOR en unik helg Brakar og jeg har hatt på Hamar! Tenk å få vise freestyle på denne store arena med såå stort publikum. For meg ble dette utelukkende en positiv opplevelse til tross for store utfordringer i forhold til å bo på hotell i 3 dager i 7. etg med 3 hunder, hvor den yngste ikke er helt renslig enda og den største nekter å kjøre heis..... Men jeg var villig til å strekke meg laaangt for å få lov å danse med ubeskrivelige gode Brakar i Vikingskipet, og jeg føler at jeg har fått en meget nyttig erfaring med å gjøre freestyle- oppvisning på et stort kennel klubben arrangement. Tenk at vårt Dovregubben-program nå har gått inn i historien som første freestyleoppvisning under NKK - Norsk Vinnerutstilling 2007. TAKK, Ellen - TAKK, Per Ole, TAKK, Eva - TAKK, NKK; Inger Dahle, Espen Engh, Øystein Eikeseth m. fl.
Jeg ble veldig godt mottatt på en positiv, proff og vennlig måte. Jeg fikk bare positive tilbakemeldinger fra NKK; de likte at vår freestyle ikke var elegant og dillete, men at det var trollsk, kreativt og veldig moro. Eivind Mjærum sa han ble meget imponert. Mange hadde sett freestyle i utlandet og visste litt om hva det var. Takk for at jeg fikk ha base i VIP-rommet - det gjorde sitt til at jeg klarte meg bra tross all støy og stress. Jeg fikk hvile og være der i fred og ro, det var kort vei ut til bilen og hundene, jeg fikk kaffe og kunne titte på utstillingen litt på avstand. Veldig fint. Og både Kahn og Brakar fikk være der ved behov - Brakar klarte seg bra, og jobbet som bare en bra kar kan, han kastet seg ned og opp alle trappetrinnene for å få jobbe :o) Kahn, Brakar og Proffen fikk også være der helt og fullt når vi var på hotellrommet. Hunder tillatt - for Kennelklubbens Gallamiddag tok plass der - mange flotte kjoler og bunader å se gitt! Litt vanskelig å sove godt om natta, siden det var bjeffende hunder på naborommet og det var så trangt, hundene måtte ligge i senga :o) Særlig etter en dag med mye stimuli for unge Khan var det viktig å slappe av. Han taklet absolutt alt som var med stor ro, men er litt forsiktig i forbindelse med merkelige trapper og skumle ganger. Men etter 3 dager i dette kaoset, tror jeg han fra nå av vil takle hva som helst. Og makan til flott fokusering :o) Han ble til og med blåst av Hund-1 og synes i grunn at livet var helt kult da òg. Dette er utrolig gode produkter, og jeg anbefaler i alle fall føneren, som vi har selv. På en enkel måte holder den Brakar's pels luftig og flott. Jeg møtte mange hyggelige mennesker, bl.a. Hege og Tycon og oppdretter Ann-Merethe + både mormor- og farmorKahn. Koselig!

For min del var absolutt det beste med denne helgen og igjen oppleve at Brakar leverer! Det er ikke helt enkelt, fordi han er fobisk overfor visse lyder og underlag. Hvis han skulle bli utsatt for noe av dette før eller under oppvisning så vil han blokkere - jeg er så redd for han. Men dette har enda ikke skjedd i oppvisning eller konkurranse. Min frykt fins likevel. Kun de som har opplevd fobi vil forstå hva jeg snakker om antagelig. Men Brakar har klart seg perfekt - også denne gang og jeg er så dønn takknemlig og lettet. For selve programmet vårt er ingen sak - det har vi tross alt lært oss nå, og når Brakar ikke er engstelig, så er det heller ikke vanskelig - det er bare moro. Både på fredag og søndag gledet Brakar seg skikkelig og han gjorde den aller beste, mest intense oppvisningen på søndag - da var han heltent. (Håper på å få lagt dette ut på YouTube) Jeg har endret litt på koreografien; i starten får han reise seg opp på to noen sekunder før han går ned i hilsebuen. Dette synes jeg ser tøfft ut og så vil jeg ha snu på noen meters avstand og rygge tilbake mellom mine ben to ganger - det er litt mer avansert enn å hoppe over kjeppen som vi hadde før. Alt i alt supermoro! Og jeg mener bestemt at både meg selv og alle som er interessert i freestyle, inkludert Norsk Freestyleforening som ble veldig godt presentert av speaker NKK's Øystein Eikeseth, kan være fornøyd med dette! En god helg var det.

Hund og fritid?

Gøy på landet uten nettforbindelse og telefon i èn uke! Heldigvis er jeg rimelig godt betinga til mobiltelefon'.. Så, hva skjer'a? Joda, jeg føler at jeg går rundt i tåkeskogen med en liten terv mellom bena og en stor terv dansende baklengs foran meg hele tiden. Ja, også en liten Proffen som prøver å henge med så godt han kan. De to tervisene er langt mer kraftfulle og voldsomme enn en phalene, sånn er det bare. Ja og så har hundebladet Hund & Fritid vært på besøk for å lage en reportasje om oss i bladet. Så hyggelig. Jeg synes forøvrig at Khan fortsatt er kul og rolig. Han gjør endel frivillig atferd, men han gjør sine ting liksom veloverveid og liiiiitt langsomt. Veldig søtt og fint. Disse første ukene har jeg fått shapet fram fot høyre og venstre side, gå mellom, snurre (han gååår en snurr:o), rygge flere meter i front (ganske kjapt faktisk), hilse (play-bow), følge handtarget, gå èn gjennomgang slalåm og åttetall, sitte, dekke (litt laaangsomt her og) og stå i front. Og så driver vi og får tak i noe labbe- og hodebevegelser. Men, jeg har slett ikke trent mye - blir noen minutters økter et par ganger om dagen, i tillegg til at jeg klikker og belønner kontakt og annet initiativ ute på tur. Jeg prøver også å leke med han og håndtere han. Ja, og så har vi selvsagt vært rundt omkring for miljøtrening og miljøtrening og miljøtrening. Og samme hvor jeg er, så er jeg opptatt med å kontrollere hva Khan skal lære, og jeg vil i utgangspunktet være veldig ivrig etter å få tak i mer fart og jeg vil belønne hans kreativitet. Dette er moro!!
Men jeg har vært opptatt i "Hønsebua" hvor jeg driver og lager ting & tang med mose, kongler, ull, havre etc. GØY-GØY - trenger å slappe av fra hundelivet litt. Men, eeeh, Khan er der med meg og rydder i kongler og gnager røtter så det fyker. Fiiinkhan :o) Og idag har Knerten og Eva vært her og trent litt frontarbeid + "å gå rundt juletre", hehe. Brakar og jeg fikk trent ørlite grann òg, siden vi faktisk skal vise Dovregubben programmet vårt i Vikingskipet til helga! Ja, dette var overraskende også for meg, men virkelig stort. Fredag kl. 16.45, kanskje lørdag og søndag kl.15.00. Men vi har ikke trent siden konkurransen i september - jeg vår stole på gode, gamle Brakar'n - igjen. Værre med å stole på meg selv - håper jeg ikke blir altfor nervøs og sliten. Og hva mer skjer'a? Jo, Ellen og jeg var på TV2 Hundeskolen sist gang og det var ganske god underholdning i det minste ;o)

Gåtta banen, sier i hvertfall jeg!

Trening og trening fru blom

Ikke alt i livet er kult, sånn er det bare. På agilitytrening i IBM for å se på Proffen, fikk Khan oppleve at hunder rett og slett ikke alltid er vennlige. En Jack Russel angrep han mens han stod helt rolig og logret forsiktig inne hos meg. Så vi tok noen belønningsrunder nære denne hissigproppen og joda, Khan kom seg igjen, men jommen ble han skremt! Jeg har ikke vært mye rundt på trening i hundeklubber og sånne ting er en av grunnene.. Jeg prøver å ha kontroll på hva mine hunder skal oppleve, særlig en følsom liten valp. Jeg følger med som en løvemor, men denne gangen var jeg sjanseløs. Terrieren kom som ei kule! Får ikke håpe at Khan vil ønske å spise opp små, hvite og svarte hunder når han blir stor!? Antageligvis så hjelper det godt at han lever sammen med lille snille Proffen. Likevel likte jeg ikke at han fikk sin første negative erfaring nå. Men heldigvis fikk han massevis av positive erfaringer like etterpå, og han var dessuten alene på besøk hos stoore Knerten og der fikk han også annet å tenke på.
I helga var han på besøk hos 12 huskyer i Rakkestad, og han var med på lavvo-besøk i Tosebygda med masse fremmede mennesker i mørket rundt et stort bål. No problem - i 3 timer var han kul og rolig sammen med oss. Og på søndag dro vil til Ellen og Frikk og Vetle. Før vi tok en tur på Aker brygge, oppdaget vi at Khan er veldig interessert i fugler, særlig høner. Han var søkk bort i mange minutter og jeg kjente på frykten!! Det var merkelig at han klarte å snike seg ut mellom bena mine og antageligvis gikk bak meg ut, uten at jeg merket det og inn i luka i hønsehuset!? Det jeg merket var diarèen han fikk i natt etter å ha spist kraftfòr! Den var fæl!! Hællenussen, så koselig det er å ha valp!!
Næ, nå får vi trene litt vi to, Brakar - har du hentet forsterkeren og er klar for en økt? Vel, jeg tror vi skal være litt forsiktige med "brødgodbiter" idag, inatt vil vi nemlig sove og ikke vaske slimete møkkagulv!! Vi tar en tur i skogen, så vi får litt ny inspirasjon. Se, to bra karer! Ja, og vi fortsetter å trene på å øke atferdsrepertoaret, og vi skal på valpeshow har jeg hørt, så da får vi trene på å stå og gå fint. Aner ikke hvordan vinkler og skuldre er på den lille karen jeg, men hodet er bra - og øra :o)

Hviletrening!

Hundeliv

Hundelivet er kanskje best når vi kan "gjemme oss" bak trær i skogen i fred og ro, Brakar?


















I hverdagene sammen med disse herlige hundene opplever jeg store gleder over tusen små ting. Ord finnes knapt for å beskrive denne følelsen av livskvalitet. Men, flere utfordringer enn som så klarer vi jo, så vi tar gjerne en oppvisning når anledningen byr seg. Jeg liker tross alt at fliiiiinke Brakar får vise sine ferdigheter, sin eksplosive tilstedeværelse og fantastiske kontakt. Etter gårsdagens freestyleoppvisninger på Hundelivsmessa med NFF så synes jeg fortsatt ingen andre matcher Brakars kraftfulle utstråling, presisjon og tempo. Her er Brakar unik. Men det har nå kommet flere friske og freske hunder på banen som har lært mange fine freestyleøvelser, også eierne har blitt mer "bevegelige". Særlig har Mari med Gaia hatt progresjon det siste året og Hanna og Priscilla må være de "fødte dansere":o) Det at nivået på ekvipasjene er mye høyere enn i fjor er veldig gøy og inspirerende for "oss gamle" ;o) Brakar er en gammel mann på 9 år og med sin dårlige rygg og lydfobi, kan han ikke få gjøre alle sine vanskeligste tekniske øvelser, for ex. å gå mye på to ben eller gjøre mye rygging. Jeg er redd for han og vil at han skal holde seg i passe god form leeenge. Med hans fobi for tordenlignende lyder så er det ikke alltid helt enkelt for meg å tro på at "det går nok bra denne gang og". Hvis han blir redd så bruker han all energi på å lytte. (Bilde her viser ikke en vanlig sittende hund, det viser en hund som "scanner" lufta for farlig energi?!) For exempel natt til i går, da fikk lyden av litt regn og vind mot stuevinduet Brakar til å skjelve, lytte og rømme ned i kjelleren og ligge lengst inne i kottet om natta. Ikke særlig oppbyggende for freestyleoppvisning neste dag, hverken for han eller meg. Brakar tåler ellers alt som er av høy musikk uten drønn, hunder og folk tett innpå og foreløpig har det gått veldig bra med alt vi har gjort. Jeg sliter selv med stressfulle situasjoner og selvom jeg elsker å prate med hyggelige mennesker, så kan det fort bli vanskelig. Jeg opplever å bli slapp både i tunga og beina, da må jeg vekk. Men, litt hvile alene i bilen eller i fred på en stol gjør susen - så er jeg klar for det meste igjen. Freestyle er underholdning og jubelen sto i taket i går da Brakar og jeg viste Dovregubbens Hall. Khan var også med for å miljøtrene på Exporama. Han fokuserte mot meg og taklet alt stress og bråk, folk og hunder tett og nært. Litt skummelt av og til, ja det var godt å ha sitt eget bur på standen, særlig fordi bror Frikk også var inni der. Yippi. Her er Khan på dagens morgentur .