1 år i dag

Montmorenja's Fabulous Khan Arv, 1 år

Langsom

Varmen gjør at vi er inne, og ute i skumringen når sola har gått ned. Hundene her i huset er trege og mest i ro nå. Jeg òg. Passer bra. Så da legger jeg ut en filmsnutt av Khan og meg et par uker tilbake, hvor jeg øver på å ha nettopp langsomme, rolige bevegelser. Dette kan jo fort bli kjedelig, men i freestyle så hører det med, og det krever en god koreografi. Med Khan føler jeg at noe slikt kan bli riktig fint en vakker dag. Trenger flyt og trygghet. Han er pr. idag mer fjortiss enn det ser ut til her. Og, har sett og sagt det siden jeg første gang så han; Tjukken ;o) er og blir en helt annen historie enn bombastiske Brakar - og ja, det er godt det. Kul Khan. Søt Khan. Flinkhan!

Rookie

Ellen og jeg så dem danse aller første gang på video på klikkerkurs i Sverige for 10 år siden. Noe endret seg i hodet, hjerte og mave i det øyeblikk, ingenting ble det samme etter dette. Fenomenet het freestyle, og dette kunne man visstnok gjøre sammen med sin hund! Etter dette betydde Carolyn Scott og Rookie utrolig mye for utviklingen av freestyle hos oss selv, men også verden rundt. Med store gledesytringer og sjarm har de to hatt stor påvirkningskraft, og vært viktige døråpnere for freestyle over hele verden, og det vil de nok fortsette å være, selv etter Rookie's død. Ingen kan vel glemme golden retrieveren med de intense bykst og iherdige bakpartsbevegelser! Gleden, tempo og samspillet dem imellom og Carolyns entusiasme og kjærlighet til sin hund, er motiverende og vakkert. Jeg er takknemlig på vegne av alle som bryr seg om forholdet hund-menneske, i særdeleshet freestyle, for at vi kan få se videoer av denne ekvipasjen. Og jeg er sikker på at mange her i landet har blitt introdusert til freestyle som hundesport nettopp gjennom Rookie og Carolyn Scott. Vi bruker stadig filmene deres som gode motivasjonsfaktorer og eksempler på god freestyle, på freestylekurs. Da NFF inviterte Carolyn til Norge i 2006, fikk freestyle ytterligere et positivt kick-off. Nå har hun sendt ut denne vakre sangen til minne om Rookie, sunget av Celion Dion som jeg husker hun likte spesielt godt..
http://www.youtube.com/watch?v=Bvou2XxB5Cs

Trøtt

I morgen insisterer jeg på freestyletrening i Askim, så da er det best å holde seg våken, Khan! Nytter ikke å sitte å sove her i går'n! Jeg har også vært trøtt idag - enda godt vi har glade Brakar til å få litt fart i oss! Han trengs!

Springende glade dager

Proffen har hatt det moro med ball sist uke. Han er Trøgstadmester i balansering type stor ball liten hund antagelig. Og hva med Brakar? Det er lenge siden han har vært så sprek som nå etter sin 10-årsdag; han springer omkring som en yr ung mann sammen med andre yre og gamle menn som gidder å leke & løpe. Ikke har han fått noen plager av disse voldsomme gledesytringer heller. Enda. Klart jeg må passe på, men du store kineser så herlig det er å se han så glad og sprek!! Nesten litt magisk og noe jeg nyter å observere, fotografere og applaudere. Og hva med Unge Herr Khan, er det noe fart i'n? Joda, farta er der når han ikke strever med å holde hodet og øya oppe! For rett som det er har han nok med å prøve å sove - ja så sant det ikke er noen han skal jage vekk! Trening av freestyleøvelser blir det litt av hver dag før sola går ned eller innimellom regnskyll. Selvom Khan kan endel øvelser så mangler vi flyt og øvelsene er ikke generalisert. Det er ubeskrivelig mye å trene på for freestyle!! Khan jobber fint og lærer pirke-ting kjapt nok, men han er veldig ukonsentrert og fjortissaktig. Ja også var det dette med sovingen. Får kanskje satse på en sleeping-beauty-dans

Killerkhan

Khan, hvor uskyldig han enn måtte se ut, gikk over i jaktmodus og snappet etter den lille, kjappe hunden som sprang før han på plenen. Og han har lyst til å løpe og snappe etter enhver som springer fort. I disse dager er Roger 14-år, på besøk sammen med Jo Andre og Kesia, og han fins ikke redd tøffi-tryne-terviser! Dermed fikk han i oppgave å jogge rundt mens Khan fikk belønning for å jobbe med meg. Han var fri og freidig og joda, han prøvde seg med noen spenstige jaktbykst, som førte til at Roger umiddelbart ble til et tre, totalt passiv. Khan begynner å lære at det å løpe etter andre, det blir bare ikke moro. Å bli hos meg, derimot, fører til mye gøyyyy. Killerkhan!

Takk!

Takk til herlige Ilunga, Happy, Noah, Sassy, Esther, Mixi, Knerten, Minnie, Scott, Nita, Idefix, Mindy, Khan og Proffen, og dere herlige tobeinte som kom i Brakar's bursdag igår. Jeg synes det er hyggelig å gjøre stas på oss selv og de fantastiske hundene våre. Da er det ekstra gøy å ha venner og bekjente som tør å bli med å slå ut pelsen på en uformell, men likevel ordentelig måte uten å la seg affisere av noen kreative konkurranser just for fun! (JA til lek sier jeg bare!) Også takk til Mami & Per Ole som ga god bedømning med entusiastiske Happy som vinner og Nita som hoppende god nummer to. Takk for gratulasjoner både her og der, foto av fiinkhan i vannapport fra Anniken og underholdende bursdagsrapport med herlige bilder i bloggen til Merete G. Det er til å grine av og jeg er inderlig takknemlig for gaver og alt sammen. Idag er både Brakar og jeg sliten og har nok med å børste våre grå hår, men vi fikk et hyggelig minne!Jeg vil aldri glemme synet av Brakar som lå rolig i midten mens gjester bukket, nikket, neiet svingte omkring. Nå skal jeg høre på en rørende CD vi fikk

10 år idag

Første bilde; Brakar 2 år

Andre bilde: Brakar 5 år

Tredje bildet: Brakar 9 år

Siste bildet: Brakar idag :0)

GRATULERER MED DAGEN, BRAKAR!

Hundehus

For en fin freestylehund, kreves en egenartet stil. Jeg er enda litt usikker på hvilken stil Khan er eller ikke er, i sin ungdommelige prakt. Men en fin hundegård, det får han snart! I hundegården hadde det vært fint med et lite hundehus, a la dette vi fant på dagens bytur. Syns han passet helt naturlig der, sittende i ensom majestet foran slottet. Fiinkhan, det. Kul og ganske rolig, med sunn nysgjerrighet mot trillioner av turister, soltilbedere slengt rundt på plenene, farende syklister, skrikende unger, gravemaskiner med støy hinsides alt midt i gata, og mye ulyd overalt. Men så har han jo nylig hatt seg en bytur også sammen med broder Frikk, så da kan han vel dette.. Han vet i alle fall at med mennesker følger mye rart, og at alt ikke er like fredelig som hjemme, og i skogen. Gøy på landet, men gøy i byen òg. Særlig med så fint hus a gitt! Resten av dagen har gått med til å leke med Brakar i hagen. Vi skal nå forberede litt kakebaking for Kong Brakar's 10-års lag i morgen - ja, for det er HAN som er Konge, og det vet Khan!

En hund, to hund, tre hund

Jeg er ekstremt følsom når det gjelder hundene. Nå for tiden klarer jeg nesten ikke å snakke om Brakar's ve og vel uten at tårer presser på og lager en stor klump av selvkontroll i halsen min. Det er også med blanda følelser jeg viser film av Brakar og Morten, på freestylekurs. Jeg strever med å holde sterke følelser under kontroll. En lang, lærerik epoke med to spesielle hunder, så ofte sammen, tok slutt sist sommer. Evig eies kun det tapte. Positivt på alle måter at en ny epoke er igang, men nye tider og nye hunder kan aldri erstatte hverken tidligere gjøremål eller hunder. Det er heller ikke meningen. Men det er med et visst vemod jeg opplever at tiden går fort og hundene lever altfor kort. Tanken på at jeg en dag skal miste Brakar er nesten ikke til å tåle. Hver og en av hundene setter sine spor, noen er dypere enn andre. Heldigvis fins ingen grenser for hvor mange hunder vi kan bli glad i - ikke så merkelig, for det fins så utrolig mange fine hunder! Siden jeg ble hjemmeværende på heltid for mange år siden, har jeg tilbragt dagene med en hund eller to eller tre. Sånn som mitt hundehold er, med hunder rundt bena, i sofa og ved spisebord, om ikke i min seng, opplever jeg mange fordeler. Vi lever med mye frihet sammen, i hus, have og skog. Men for å være realistisk så er to aktive treningskompiser mer enn nok for meg, helsa mi tatt i betraktning. Ja, så sant den ene er voksen og trent etter mine ønsker og derved kan være til hjelp med påvirkning av den yngre. Som Easy var det for Brakar, som Brakar er det for Khan. Og så kan vi ha en liten hund som familiemedlem og liten venn i tillegg - som Proffen. Men det er ikke bare enkelt. Proffen, han vokter, og dette vil jeg ikke at han skal lære Khan, så her må jeg ta mine forholdsregler. Jeg krever ro rundt meg, og vil styre konsekvensene av hundenes atferd, jeg må ha et øye på hver finger og på hver hund. Slitsomt, men nødvendig for meg. Når det er sagt, innser jeg endelig at hundegård kan være kjekt som et fristed. Jeg har godtatt at en smule deprivasjon på tid med meg vil kunne være positivt for utviklingen av Khan, samme hva jeg måtte føle rundt det å ha han unna meg en liten stund.. Vel, jeg vil alltid ønske at mine hunder skal leve i en utviklende verden hvor de kan påvirke sine dager, påvirke meg til å dele ut positive forsterkere. Så jeg kommanderer dem lite, ser på dem mye, og er uhyggelig kjapp til å belønne for alt jeg liker, særlig Khan. Kun han er prioritert i økter hvor vi trener spesifikke øvelser for freestyle. Men jeg bruker Brakar bevisst både som forstyrrelse og forbilde, og "trener" han foran Khan som venter i åpent bur, eller legger seg. Da belønnes begge for "sin" atferd, uten at jeg bruker klikker. Så lar jeg Brakar legge seg midt på plenen mens Khan og jeg jobber noen økter rett ved siden av. Khan er ekstremt opptatt av Brakar, men klarer å fokusere på meg nå. Jeg belønner også Khan for å forholde seg rolig når fremmede hunder trener på vår plen. Jeg prøver å passe på hva han lærer og er nøye på å kontrollere omgivelsene så det blir minimalt med uønskede erfaringer for han. Når det gjelder klikking, så klikker jeg kun Khan når vi pirker på bevegelser. Den som er passiv får slengt en godbit eller jeg roser lavt i forbifarten. Noen ganger kan jeg klikke og belønne begge når de er aktive med meg, enten at de går vakkert på hver side, eller en fri-shapingøkt hvor jeg blir litt "lat" og lar de gi meg sine ferdigheter, som regel freestylemomenter eller noen grunnferdigheter. Det blir en konkurranse dem i mellom om hvem som får det neste klikket og godbiten. Dette virker effektivt synes jeg, for Khan blir ganske intens når også Brakar og Proffen er aktive. Ellers er han "så der" gira etter ball, kong, dralek, godis, men jeg jobber med saken. Innendørs dropper jeg å bruke klikker hvis alle tre hundene (+ Ask) er inne. Det er fordi jeg ikke ønsker at alle skal begynne å tilby atferd. Hvis alle "jobber" på likt klarer jeg ikke å belønne slik jeg ønsker. Alle dukker fram fra kriker og kroker hvis de hører klikkelyden (eller kjøleskapdøra som åpnes, eller hvis jeg kutter opp godis, eller begynner å lage mat.) Vil jeg ta en kjøkkenøkt med Khan loser jeg de andre ut eller bak grind, hvor de tålmodig har lært seg å vente på tur. (Jeg har selvsagt også belønnet dette underveis!) Jeg har trent mye innendørs om vinteren og ellers gjør jeg det hvis jeg er dårlig i perioder. Ja, innendørs trening er en naturlig del av mitt hundeliv, uansett. For det er alltids noe som skal belønnes, om vi ikke har økter så sitter vi jo og spiser middag hver dag. Da trener vi på at hunder skal ligge eller sitte rolig, i nærheten eller hvor de vil, gjerne på dørterskelen. Jeg er påpasselig med å ha ro rundt meg når jeg skal trene hund, jeg lar meg ikke forstyrre og passer alltid på å frie ut økta. Da først tar jeg telefonen eller svarer hvis noen snakker til meg eller kommer. Jeg krever full fokus av hundene og da må jeg kunne kreve det også av meg selv. Min belønning for å leve som jeg gjør, er at hundene lærer det jeg vil de skal lære, og forholdet oss imellom blir sterkt og nært. Ja sånn har vi det.

Kreativ opera

Vi tok med smågutta på Opera'n. Det var flott og sannerlig en fin opplevelse i hvitt, glass og sterkt lys, selvom vi alle nok følte oss litt forblåste og muligens litt utilpasse i alt det rene og harde. Det hadde passet dårlig med bæsing og tissing her! Gutta stilte seg vakkert opp i det skarpe lyset og viste bra selvkontroll, til tross for noen yppige kast hit og dit, hvis en måke kom for nær. Fin trening for å ignorere måker, barn som løp nedover bratte gulv, og ikke minst turister i hopetall. Veldig flinke var de begge. Vi følte etterhvert elementene på kroppen, så nok var nok for opera. Denne unge jenta synger vakkert! Jeg pleier faktisk å høre på opera ganske så ofte. Men jeg tror ikke at Khan og jeg skal satse på opera for freestyle. For selvom Khan muligens er fin til slik musikk, så er det liksom noe feil med meg i denne sammenheng.. Men nå er jeg inspirert til å finne musikk for å begynne å leke litt, og jeg begynner å få en slags idè - og det er jeg glad for! Kreative bilder, ikke sant?!