Også litt lydighet

For ikke å dvele for lenge ved den fantastiske runderinga, *haha*, som jeg dessverre ikke kommer til å bruke veeeldig mye tid på (årsaken til det finnes her:) - så har vi landet i vår hverdag igjen, gutta og jeg; Kong Brakar, kulekillerKhan og LILLE Proffen. Og våre dager består av så mangt innen hundetrening, når bare motivasjonen til å trene er her. Går tom av og til jeg ;( kjenner du til det?) Jeg er selvsagt mest motivert til å trene øvelser for freestyle - ja og så diverse forberedende arbeid som f.eks. ørlite lydighet. Så joda, jeg har jobbet ørlite med noen av lydighetsøvelsene, de hører jo med. Men de vanlige konkurranserettete øvelsene er kjedelige å trene på - det fins så utrolig mange andre, langt morsommere øvelser å bruke tiden på. Men lydighet må vi ha og konkurransetrening er også fint, det er en viktig del av en freestylehunds opplæring. Ståk og støy, hunder og mennesker overalt - det er vanskelig det! Her er vi igang med fellesdekk i det minste. Vi tar det derfra! Herfra..

Rundering!?

Det er aldri for sent å lære eller gjøre noe nytt. Det mener jeg å ha bevist, hvertfall for egen del, denne helgen. Khan og jeg har vært på kenneltreff på Sølen. Takk til Ann-Merethe og Merethe:) for dette initiativet. Jeg har fått mitt første lille pust av brukstrening etter utrolige 36 år som aktiv hundeeier med fokus på mange andre aktiviteter enn bruks! Hvis det fins andre lik meg, som har prestert det utrolige å unngå brukstrening, så vet du kanskje ikke at det konkurreres i tre grener - spor, rundering og rapport. Alle grener er delt inn i fire klasser med D som det laveste, deretter C, B og A. Man får opprykk i klassene ved å oppnå en viss poengsum og hver klasse består av to deler, en lydighetsdel som er lik for alle og spesialøvelser som varierer fra gren til gren. I klasse D og C er budføring med i alle grener, og i B og A er felt med i alle grenene. I budføring sendes hunden mellom fører og medhjelper, som regel på lydighetsbanen. Avstanden mellom fører og medhjelper er 50 m i laveste klasse (D) og 100 m i nest laveste (C). I klasse C avfyres skudd. I felt skal hunden finne gjenstander ute i skogen. Feltet er et merket, opptråkket område på 50x50 m hvor det er lagt ut 4 ulike gjenstander som hunden må finne på 5 minutter. Fører skal sende hunden ut å søke fra en ytterkant av feltet og så snart hunden finner noe, skal den apportere gjenstanden inn til fører. Feltsøk inngår sammen med spor, rundering eller rapport i de to høyeste klassene. I rundering skal hunden finne mennesker ute i skogen. Fører går på midtlinja av et 100 m bredt område og sender hunden 50 m rett ut i terrenget på hver side for å søke etter figuranter. Hunden skal lære riktig søksmønster og må bruke nesa for å finne figurantene. Den må kunne apportering og utgangsstilling. Ved hjelp av halsing eller melding med bringkobbel forteller hunden fører at den har funnet figurant. Antall figuranter, lengde og søketid avhenger av klasse. Hunden kan oppnå brukschampionat i klasse A og det arrangeres Norgesmesterskap og Nordisk Mesterskap etter eget regelverk. Så vet vi det. Ikke at jeg har tenkt å konkurrere i bruks, men greit å kjenne til, for en freestyleist ;o) Men rundering, det må jo være en fin mental og fysisk aktivitet for enhver hund og fører?! Det var rundering vi jobbet med i helga, og det var både moro og sosialt. Så, vel, er Khan et runderingstalent? Ja, det tror jeg, selvom han hverken ville oppsøke eller leke med fremmede figuranter til å begynne med, bare kjente og kjære Ellen ;o). Hehe, selv vår dyktige instruktør Line Moen stusset litt på at han var så kul og så opptatt av meg, at han forlot figurant med mat og leker for å løpe kjapt tilbake til meg. Ehem - husk, til mitt bruk og i min verden så er det bare fordeler med dette;) Fiiiinkhan. Men vi trente på figurantinteressen, og den ble større! Khan fikk en påvirkning i form av en stille og kjapp popup før han sprang ut, etter noen nølinger første dag. Han gjorde dette nemlig på sitt vis; så snart han fikk øye på figuranten sprang han rett tilbake til meg, ferdig med det og happy as can be - haha! Visst er Khan imøtekommende vennlig, men som en kul ikke-veldig-utadvendt type hund, må han jo få erfare at å oppsøke fremmede i skogen er kult og tillatt. (Hvis jeg skal trene litt rundering - hvilket høres sinnsykt men absolutt mulig ut nå ;) Vel, siden vi har trent apportering av gjenstander, ble det foreslått å legge inn bringkobbel allerede. Khan fortalte oss at dette var lurt ;o) figurant holdt fram den rosa greia, og joda, Khan tok den og raste tilbake og avleverte - fliiinkhan! Ved hjelp av intens drakamp + godbiter fra Khan-esken (nytt begrep!) dro han også ut for å påvise figuranten etterpå, om enn litt motvillig - for han ville heller hoppe og danse med Ellen som stod på midtlinja, hehe - det er gutten sin det! Vel, han endte med å se på figurant Heidi med fornyet interesse, ganske søtt faktisk! Dette var tross alt etter kun noen få økter med rundering. Jeg synes han var usedvanlig flink. Selv lærte jeg at på brukstrening hjelper alle hverandre, man drikker mye kaffe, får brukskake, venter, hundene venter i bilen uten å bjeffe takk! Fineste Khan og Frikk det, ganske så rolige i bil og i hytte. Til og med om natten sammen. Da våknet jeg forøvrig med labben til Frikk i min hånd - åhh, noe så koselig! Det var spennende å være figurant til tross for maur, mose og mygg. Jeg var kun figurant innimellom for å spare beina og kreftene, men jeg innså at nettopp figurantjobben var en spennende del av brukstrening og en viktig sådan. Hjertelig takk til Line, Ellen, Heidi og Unni med fiiiiine Fox - dere var tålmodige og utrolig flinke Khanfiguranter. Takk for hjelpa! Jeg synes dette var moro, og ganske så rørende å se hundene komme i 100 rett i mot, full av forventning og iver! Åhh for noen herlige terver! Lenge leve kontrollert galskap! Lenge leve rundering, felt, spor, lydighet, freestyle... Og bildene er tatt av Ellen Christensen

En kommende freestylehund

må trene forskjellige typer hopp, det er klart!

Bra kar søt

Litt søt...

Mye!

Her er noen øvelser en freestylehund bør ha på sitt repertoar, og som jeg etterhvert har tenkt å lære Khan om vi bare orker;o) Vi må prestere i forskjellige støyfulle settinger og med fører plassert i UTALLIGE ULIKE posisjoner i forhold til hund. Det er helt ok at hunden gjør bevegelsen på en måte som er naturlig for den, da blir øvelsene personlige. Jeg liker å jobbe med shaping, da kan uventete ting skje som skaper noe nytt, det er moro! Det er viktig at hunden reagerer kjapt på kommando siden øvelsene skal passe til musikken, og til koreografien, å sette kommando på er også en jobb. Dessuten passe på ro og kontakt, fart, flyt og glede i alt. Her er noe for en god start ;o) - jeg håper dette blir en god høst!!

*gå fot venstre og høyre side, følge alle retninger + overganger
*stå i front med hode imot fører, bevegelser i alle retninger
*stå i front med hode vendt fra fører, bevegelser i alle retninger
*følge mellom bena i alle retninger, med hode samme vei
*følge mellom bena i alle retninger, med hode motsatt vei
*gjennom et ben, fra en side til andre side (overgang)
*slalåm forover gjennom bena mens fører går forover
*åttetall gjennom bena eller mellom fører og en gjenstand
*slalåm forover mens fører rygger
*rygge slalåm mens fører går bakover
*bakke vekk fra fører i front
*snu seg i front og bakke inn mellom bena også fra avstand
*gå baklengs rundt fører
*hoppe over ben, arm, gjenstand eller fører
*hoppe fritt opp i lufta
*stå på to ben, gå frem på to, gå tilbake på to
*snurre på to, vende om og komme mot på to
*gå rundt fører på to
*sette forben opp mot førers rygg, ben el.l.
*labber og hender mot hverandre
*krysse labber, labb over nese
*løfte labber
*krype
*sitte bamse mens holde gjenstand
*hilse
*snurre to retninger
*sirkulere rundt fører, rundt et ben, rundt gjenstand
*sirkulere rundt fører med rompa mot også på avstand
*ligge flatt på siden
*rulle rundt høyre og venstre
*dukke hodet ned mot bakken
*vente
DEKK-SITT-STÅ-VÆRSÅGOD-FRI-BURET-TA DEN-APPORT....... Zzzzzzzzzzz

Inspirerende freestylecamp!

Emma Willblad og Frida Binette, Yvonne Öster og Pia Schakowsky utgjorde et profft og utelukkende inspirerende instruktørfirkløver på freestylecamp i Uppsala 7.-10. august. Emma og Frida er velkjente topputøvere i Sverige. Yvonne har konkurrert i lydighet Elite og i høyeste freestyleklasse og er freestyledommer i Sverige med en befriende positiv innstilling. Pia har jobbet som danser og koreograf, og trener og konkurrerer med sine hunder. De 38 deltagerne (4 norske; oss + Ann og Iren med 6 hunder i bobil) var inndelt i grupper etter nivå, gruppene roterte daglig til store gressplener eller innendørs lokale. Innendørs ble det trening av egne bevegelser, noe vi absolutt trenger mer av, mest av! Pia fortalte meg seriøst at det var tydelig at jeg hadde jobbet med mine håndbevegelser og at jeg hadde musikken naturlig i kroppen. Disse ordene gjorde meg litt stolt, all treningen over de siste to-tre årene har hjulpet, og jeg følte meg ikke bare keitete :o) Torsdag kveld startet det hele litt kjedelig med regelverk + regnvær, men siden økte det altså på med utelukkende positive opplevelser; grilling, sosialisering, lek for tobente (yepp, Ellen og jeg deltok sterkt:), trening, mer trening, hviling av vond kropp, trening, tervis-løping, tervis-rotrening, en ubeskrivelig sterk og vakker huskonsert med Lasse og Marie Bergman og treningstävling i solskinn! Khan og jeg, Ellen og Frikk delte huset "Dobermann", der holdt også Lasse og Marie til med sin lille løpske tispe, i tillegg til Erika med sin elegante grand danois, Willow. Smågutta våre, kalt slyngler, oppførte seg eksemplarisk sammen med alt og alle. Ja, hvis vi ser bort i fra Khan sin surmulende knurring (som han har gjort siden han var valp), guttas mangelfulle selvkontroll i forbindelse med løse, løpende hunder + litt kvisetryne småpissing og dårlig utholdenhet - typisk fjortissatferd. Khan ble dessuten (desverre) angrepet av en grand danois-han som tok av i lekeøkt med eier. Jeg fikk kjapt avreagert den litt skremmende opplevelsen med en supermorsom leke vi hadde fått av Ellen - så jeg tenker jeg fiksa hans mentale status rimelig greit. En oppsummerende rød tråd gjennom de driftige dyktige damers budskap blir noe sånnt som dette; god start og slutt, hund og fører på likt nivå, menneskelige følelser, øke vanskelighetsgraden, men starte enkelt. Her gjelder det vi har lært tidligere og som vi forsøker å lære bort selv; "less is more"! Freestyle er bevegelser og musikk i et koreografert program. Det sier seg selv at å finne riktig musikk er viktig og vanskelig. Musikken skal passe hund og førers rytme, skal være interessant, må formidle noe også uten ord. Ord gjør at man binder seg til å time alt til en tekst, noe som kan bli artig hvis man har god presisjon. Med en uerfaren hund kan det være smartere med en instrumental låt. Noen dager før vi reiste drev vi og moret oss med en låt av Lisa Ekdahl. Jeg synes den passer til Khans litt slengende, kule stil og rytme, jeg liker den godt selv, men etter campen tror jeg at jeg ikke skal bruke den likevel. Utifra hva jeg har skrevet kan du selv forsøke å tenke gjennom hvorfor, ved å titte på filmsnutten av vår treningsøkt. Men nå er jeg i alle fall inspirert til å fortsette å trene. Motivasjonen går opp og ned, og av og til blir den der nede i de dype daler, uten min vanlige entusiasme, og hvor tankene på alt som må trenes for å konkurrere eller delta i oppvisninger virker skremmende demotiverende. Med Brakar pensjonert og Morten død 1 år den 13. er det vanskelig å ta tak og begynne på nytt med nye gutter. Men NÅ, etter denne vitamininnsprøytningen ser jeg lyst på freestylefremtiden igjen. Jeg må bare prøve å få Khan et par hakk grådigere og mer gal etter mine forsterkere. Han har det nok i seg, men jeg må trylle det fram - train, don't complain! Kanskje kan det være en god start å trene et parprogram med Frikk og Khan, vi får se. Jeg må uansett fortsette å prioritere ro i nærheten av andres bevegelser og mye kontakt i tillegg til egne posisjoner, teknikk, presisjon og ordforståelse. Vi er takknemlige for at vi fikk sjansen til å delta på camp hos våre svenske venner, herlig å slippe å ha ansvar selv, herlig å være deltager. Skal si svenskene har kommet lenger enn oss nordmenn med sin freestyle, de har utrolig mange dyktige unge ekvipasjer. I Norge sliter hundeklubbene med å få fylt opp freestylekurs, merkelig nok! Når skal alle aktive hundefolk innse at freestyle er den ultimate hundesport som tilbyr flest utfordringer, som ikke er tull og triks, som er en konkurransegren, som krever meget allsidig trening og som er underholdende og seriøst på samme tid? De har mange dyktige, unge ekvipasjer i Sverige, men vi satser på å ta opp konkurransen med dem - ja, det gjør vi. Først uoffisiell konkurranse i Norge via NFF, så offisielt i Sverige, deretter MyDog og så - Crufts? Vel, det haster visst ørlite med treningen - og vi må skynde oss laangsomt!

Livet er en lek, a-ha

For Khan og Frikk er livet noe mer enn bare en dans på roser, livet er også en lek. De to blir tydelig glad for å se hverandre. Khan glemmer øyeblikkelig at han akkurat strevde med å holde seg våken (hehe), og så bærer det avsted i spenstige sprang, i flyt og harmoni. De gjør fin freestyle sammen de to! De er naturlig vakre og samstemte. Freestyle handler om øvelser som vises som samspill mellom hund og fører, godt tilpasset musikken, med god koreografi, rett antrekk og som vekker følelser. Ja freestyle bør være noe langt mer enn at en hund viser fancy triks. Å klare å lære hunden alt den mentalt og fysisk er istand til, er vel ikke så vanskelig for gode klikkertrenere? Trener vi bra og målrettet, skjer læring utrolig kjapt. Det er langt vanskeligere å lære seg selv å gjøre spesielle, bevisste bevegelser og enda vanskeligere er det å røre sitt publikum. Som regel er det den tobente som ødelegger for den firbente. Der ligger utfordringen slik jeg ser det - å trene seg selv til å bruke kroppen på en spennende måte, vise rytme og stil som passer med det hunden gjør, som er tilpasset musikken og som dessuten gjør hunden til "stjerne". Og som er underholdende å se på attåt. Slik vil i hverfall jeg at freestyle skal være. Vi må hverken være naturlig elegante eller skuespillere for å kunne trene freestyle, men det hjelper å jobbe med DEN saken! Og i morgen er vi en liten gjeng fra NFF som har bestilt tid for hjelp med nettopp dette hos Simon Woodhouse. Det blir moro!