Mer moro

med trening av grunnleggende freestyle i sol og glede med den vakre, forsiktige, lekne, glade Khan. Verken stabil, flytende eller særlig utholdende (som en viss annen bra kar), men hva kan man vente av ungdommen, mer enn dette og med så lite trening? Ikke vet jeg, men Khan er et nydelig vesen og en liten bra kar. Ubeskrivelig glad i han er jeg, sannerlig..

Litt moro

Å leke med øvelser og musikk, tenke musikk, lytte til musikk er fint. Særlig på slike dager uten energi, hvor alt står stille og holder pusten. Det står alltid tre hunder og venter på meg uansett hvor håpløs jeg føler meg. Så da blir det noen korte økter på tunet. Ingen andre ambisjoner enn å være på beina, kjenne på sola og være klar med godbitene. Og setter man til musikk med dyp tekst, blir alt litt moro likevel. Musikken kom fra mine tanker rundt ordet oppdragelse. Fort gjort ved en port.. (Fliiinkhan:o)

Dyreliv

Uten å bevege seg utenlands,
kan man kjenne hele verden.
Uten å titte ut av vinduet,
kan man se himmelen.
Jo lenger man går,
jo mindre vet man.
Lao-Tzu

Kreativ trening

Etter en fin kveld med felles freestyletrening fikk jeg igjen noen innspill til hva freestyle skal være. Jeg har lenge kalt freestyle kreativ lydighet til musikk - men hva menes med kreativ? Hundene gjør sine freestyleøvelser på ulike måter, DE er kreative, i hvertfall de klikkertrente. Her på bildet snakker Khan og jeg sammen, på en litt kreativ måte.. Vi som førere har mye å hente ved å studere hunden, la den inspirere til kreativ trening. Kreativitet er et fascinerende ord, fra det latinske "creare". Ordet henviser til skapende tenkning. Men hvordan skape skapende tenkning for freestyle? Jeg kjenner noen som forstår hva det innebærer, bl.a. Frida Binette - Linda Laikre og Richard Curtis! De setter sammen vanlige øvelser slik at de fremstår som uvanlige, ved hjelp av sine egne kreative evner. Slike flinke folk beskrives ofte som litt annerledes, lekne, oppfinnsomme og fantasifulle - kreative. Alle mennesker er i utgangspunktet kreative, men i løpet av livet så mister de fleste denne evnen. Voksne mennesker blir bundet av faste rammer og mønster, de tror at det finnes ett riktig svar, de er tradisjonsbundne og vil gjøre ting slik som de er gjort før. Dessuten er de redde for å dumme seg ut og få kritikk, de takler ikke utfordringer, våger ikke være lekne, er altfor seriøse og selvhøytidelige, de er for selvsikre og hører ikke på andre som alt har gått den veien, de utnytter hverken fantasi eller følelser og er redde for alt som er uvandt. De gjemmer seg bort, vil ha full kontroll, våger ikke å slippe seg løs, er for stive, for lite spontane... huff - er dette mine tanker etter freestyletrening? JA. Man kan sikkert trene opp sine kreative evner. Trene.. Kreativ trening. Sannerlig, navnet på min blogg! For, kreative mennesker ser muligheter, ikke bare de opplagte, også de uventede. De får assosiasjoner, de samler på inntrykk og observerer det som foregår rundt dem, de husker spennende løsninger. Dermed kan de lage uventede nye (kreative) øvelser med kombinasjoner av vanlige øvelser, ja de ser på hunden med nye øyne og får det til å bli spennende, se moro ut. De forenkler det som er komplisert, binder sammen det som er mange løse biter. De er dristige, men ikke dumdristige. De tør å være barnslige, de er entusiastiske, engasjerte og herlig uhøytidelige. Kreative mennesker ser en elefant fra baksiden, fra oversiden og fra undersiden. Mens andre knapt ser hunden.

Freestyle

Khan og jeg har hatt en økt med freestylemomenter; bakke om, mitt, slalåm, snu... vi er forberedt for morgendagens felles freestyletrening på grendeshuset her hos oss i Tosebygda. Ta kontakt hvis DU vil komme! Vil du ikke trene? - vi trenger også publikum for å trene på "oppvisningssetting". Veldig fint for oss å få trent inne på teppe sammen med venner og kjente - kaffe og kakeservering attåt! Swing it, vær velkommen! Ta kontakt for mer info. : easydog@online.no

Fortsatt gleder

Ny linse Canon EF 70-300

Sånn, der var jeg i mål, nesa i snøen = deilig!

Og så Brakar..

Gleden (H.Børli)

Med årene og alderen blir gleden langsom og støl av seg. Stavrer tungføtt omkring og leiter etter en strime smil inni skyggen av alle sorgene.

Hjertet ditt; en tung, kald stein der rimblomstee på sørsia bråner i strålene fra en låg vintersol og samler seg til blanke tårer ytterst på toppen på sisselrotbladene som titter grønt fram av snøen.

Vintergleder

Khan er flink og trekker meg rundt omkring i vinterlandskap, der hvor alt er vakkert, kaldt og stille

Når jeg kommer inn i varmen igjen kan jeg klø meg i hodet med denne

(takk, Tina, hehe)

men først må jeg finne alle hunder fram fra snø
og så kan Khan og jeg ta oss en swingom i solveggen,

mine fantastiske vintergleder - så heldig jeg er!

Kong god gammel

Riktig innstilt

Det er ikke alltid en fordel med hurtighet og stor fart. Freestyleøvelser skal tilpasses koreografi. Høyt tempo er ikke alltid beste utgangspunkt. Heller ikke treghet. Sammenlign med klokka; vi har ikke særlig glede av den hvis den bare går hurtig - det viktigste er at den går sikkert, at den er riktig innstilt. Det har vært vanskelig å finne musikk som passer til Khan. Nå har vi funnet den. Låta har rolige sekvenser hvor han får vist sin kule ro, og fartsfylte deler der han får vise fart. Variasjon må til så ikke helheten blir kjedelig. Fart og ro - ro og fart riktig innstilt blir bra!

Molefonken og fokusert

Sist helg var jeg på lydighetskurs med Maria Hagström. I utgangspunktet var jeg påmeldt med Khan, men av flere grunner var det best for meg å delta som observatør. Jeg gledet meg også til å se mer av flotte broder heite Frikk. Mye hund ja, heia Ellen! Den mer kule Khan var endel i bil, men fikk mange positive erfaringer i ridehuset. No problem, bortsett fra at han brått ble skremt av kombinasjonen skummel lyd/mann på slutten. Jeg fikk lekt han opp igjen; han har blitt mye modigere/tryggere enn før, men er av natur en forsiktig fyr. Her og her fins forresten bra referat fra et par reflekterende kursdeltagere. Ja, Maria har det virkelig. Det var supert med input og oppdatering på smarte teknikker og tanker om trening. Jeg har i hvert fall kjøpt 10 kg kyllinghalser, håper jeg orker å bruke dem - skal en periode bruke mer godbiter enn tau. Tautrekking får fram villdyret i Khan, men ikke uventet, også stress. Til flere momenter ønsker jeg myke og jevne bevegelser, han har høye benløft og småhopp (bilde), noe jeg liker til freestyletrening, men ikke alltid. Derfor mer godbiter, omvendtlokking i langt flere situasjoner, ro og stadgatrening, og tydeligere bryt, også for Khan. Ikke alltid ønskelig med høyt tempo, heller ikke hyppig forsterkningsfrekvens. NB, etter 3 økter bør vi gå videre. Fortsatt heller kvalitet enn kvantitet. Balanse - balanse - balanse - mitt livslange prosjekt. Khan er både villdyr og kosedyr. Under trening av spesifikke øvelser går det oftest langsomt i hans hode. Han vil ha det jeg har, men er hverken grådig eller frekk, forsyner seg varsomt. Han kan ofte stå og tenke i flere sekunder. Jeg må være veldig tålmodig, virkelig være en "splitter" - bruke god tid med denne gutten. De fleste av oss har noen utfordringer med våre hunder, ingen er heldigvis roboter. Og vi vet at hundens reaksjon (eller mangel på) også avhenger av oss tobente. Denne tobente har den siste tiden avslørt seg overraskende lite ambisiøs: jeg avbryter meg selv i enver treningsøkt. Hvis man mangler overskudd, vil kroppen prøve å forhindre ytterligere aktivitet ved å "skru av" den gode følelsen, ja treningsgleden. Er det dette som skjer? Hvis kroppen ikke gir gode tilbakemeldinger til meg, så er sjansen stor for at jeg trenger å hvile mer - enda mer? Og selv om det fysiske overskuddet er på plass, kan psykisk stress medføre at man ikke føler seg bra, kroppen vil ikke trene! Man tærer faktisk bort motivasjonen til å trene, huff, dette er skremmende. Det er på toppen av overskuddet vi finner treningsgleden. Den amerikanske psykologen William James (1842-1910) sa: Lykke er for de fleste, til alle tider, det hemmelige motiv til alt hva de gjør. Men hva med våre følelser - er det noen som klarer å legge de vekk når de trener hund? Følelser henger sammen med det ubevisste, tankene vi tenker uten å være klar over det. Disse tankene lar seg ikke alltid kontrollere. Jeg vil trene, det er gøy, men jeg blir sliten av det. Bør jeg finne på noe annet - frimerkesamling? "Lykke - det skjulte motivet for alt vi gjør?" Tenkte jeg det ikke, hele sannheten ligger ikke i forsterkningskvalitet-/frekvens, timing og kriterier, selvom alt kan kokes ned til disse punktene. Følelser spiller en avgjørende rolle enten det gjelder samarbeid, eller som motivasjon for handlinger og valg. (Ifølge den biologiske utviklingslæren har følelser vært nødvendige for menneskers/dyrs overlevelse som arter). Alt blir heller ikke lettere med et strålende godt humør! Kanadisk forskning (University of Toronto) tyder på at "godt humør" kan gjøre deg mer kreativ, men hvis du skal konsentrere deg er det best å være molefonken. "Godt humør" kan hjelpe til med å åpne sinnet, finne kreativitet, men det kan også være til hinder for ekstrem fokus. Molefonken, men fokusert, det kjenner jeg til. Er jeg i veldig godt humør i mange timer vet jeg at jeg er utrolig god til å løse kreative utfordringer. Verre er det med fokusoppgaver, da blir jeg fort distrahert. Er jeg litt nedstemt og molefonken holder jeg fokus bedre, men klarer ikke å åpne opp for kreativitet i det hele tatt. For å trene hund på en passe måte, og nå passe langt, med passe sinnsinnstilling vil jeg tro at det mest passende må være å føle seg "lykkelig". For lykke ligger bakerst som den eneste motivasjon! Ehh - hvorfor må kunstnere og forfattere ofte være deppa for å lage fantastisk kunst?