Fotball+freestyle

Freestylebildemoro

Min gode venn Ann Karin Jørgensen tok noen kreative bilder fra en treningsøkt som inneholdt litt av mye og mye av lite. MORO var det, og det ER viktigst. Værsågod, i freestyle er det lov å LE

Klikkertrene

I Sverige presenterte jeg altså klikkertrening for mange dyktige hundetrenere som allerede har oppnådd mye. Filosofien ble godt mottatt. Og nylig hadde vi besøk av en ung, forsiktig jack russel tispe, med sine oppegående tobente pedagoger. Og kommer det en hund i mine hender, kan jeg ikke la være å prøve å påvirke dens atferd, bare litt. Starten på slike økter må jo alltid være å finne gode positive forsterkere. Denne lille hunden slukte knøttesmå pølsebiter i en viss fart, så da var det jo greit, sånn i farta. Så lille Mummi ble kjapt innklikket. Hun tilbød etter få klikk to ben på stubbe, fulgte fingertarget, ga øyekontakt, nese mot nese og forlot Trøgstad klar for et liv med mer atferd og mer moro. De to-bente satt pent i hundegården til Khan - for meg er det viktig med rolige læringsforhold :o) Jeg var glad for å se at killerKhan etter de første fem voldsomme minuttene droppet tanken på å ville spise opp den søte lille. De endte sittende pent ved siden av hverandre, nesten venner.

I sommer har jeg stadig måttet forklare hvordan jeg trener hund, igjen. Min trening endret seg med årene med Brakar, og nå trekker jeg stadig inn små nyanser og teknikker som jeg oppdager sammen med Khan. Skal forsøke å beskrive, men det blir ganske generelt og stort her og nå. I alle fall; treningsøkter for spesifikke ferdigheter skal være morsomme og effektive, nå som før, ellers gidder jeg ikke å trene. Prioriterer et par øvelser i uka, ca. 10 min ca. tre ganger om dagen, èn ting av gangen. Pausene blir hyppige, korte og kjedelige, hvor jeg ofte gjør et poeng av å være unna Khan - han er bortskjemt på tid med meg. Jeg anstrenger meg for å kontrollere konsekvenser og har nærmest utviklet ett øye på hver finger. Jeg vil gjerne ha kontroll på hva min hund lærer og er urokkelig i mine rutiner. Kombinasjonen positiv straff og negativ forsterkning bruker jeg ikke ved innlæring av øvelser, siden jeg selvfølgelig ikke vil at hundene skal gjøre noe for å unngå ubehag. Men i hverdagen kan det dukke opp situasjoner hvor jeg vil bruke disse konsekvensene som brannslukking. Mitt mål og hovedfokus vil for alltid være å lære hundene hva de skal gjøre, i stedet for hva de ikke skal gjøre. I operant læring finnes det altså fire konsekvenser som vi bruker som verktøy i treningen; positiv og negativ forsterkning, positiv og negativ straff. For å kunne påvirke Khans atferd har jeg alltid positive forsterkere nære/på meg når han er i nærheten, (dvs. nesten alltid) og disse kan jeg trylle fram før du rekker å snu deg :o) Jeg forhindrer at han får tilgang til ressurser uten å ha gjort seg fortjent til det. Det er nok med et raskt blikk på meg eller et par sekunders avventing/selvkontroll. Han må gi meg noe jeg vil ha, for å få det han vil ha. Så han ser etter positive forsterkere hos meg, som regel ;o) Siden jeg bruker PF kan jeg bruke NS ved "feil", men jeg vil helst ikke bruke det, da jeg syns det er bedre trening å sette så lave kritierier i øktene, at han lykkes. JA til kontinuerlig forsterkning (eller hvertfall høyfrekvent). Dette er den beste måte å etablere ny atferd på, og den tryggeste måten å opprettholde atferd på. Men for utholdenhet må vi over på intermitterende (variabel) forsterkning som vanligvis er best for å opprettholde høy intensitet og høy frekvens av atferd. Jeg vil bruke dette når atferden er godt etablert. Men en atferd er aldri så bra som når den er på kontinuerlig forsterkning - dessuten blir det uansett en viss grad av variabel forsterkning i vår trening. Og jeg vil få atferden på signal eller kommando også, mens jeg driver med kontinuerlig forsterkning. Hvis treningen ikke er morsom av en eller annen merkelig grunn, avbryter jeg og setter meg i hundegården for å tenke, uten å skylde på hunden. Det har ingen hensikt å korrigere, jeg jobber stumt, men kan av og til si et lavt feil, selvom jeg ikke liker det. Syns det er mye bedre å endre på noe ved settingen/forsterkere eller kriterier. I selve belønningen vil jeg "bli glad sammen med hunden", og viser dette så fysisk jeg bare orker, men ikke alltid. Alle atferder skal læres inn ved Khans frivillige deltagelse, altså mest mulig egetinitiativ, minst mulig fysisk påvirkning og hjelp. Jeg bruker shaping, tilrettelegging, target, omvendtlokking, og endel baklengskjeding av sekvenser. For å belønnne ønsket atferd så mye som jeg gjør, kreves god kjennskap til forskjellige måter å belønne på. Khan har måttet lære seg å leke passe. Jeg har lenge lett etter noe han vil gå gjennom ild og vann for, siden godbiter ikke får fram nok intensitet. En lang flette gjorde susen, men da blir det for mye trøkk og jeg får skarpe bjeff. Nå har jeg funnet en ball som lager en "luftlyd" når han tygger på den, denne er mest "passe" til det meste, hittil. Ellers forsterkes ønsket atferd i hverdagen ved tilgang til ressurser, med værsågod. For å unngå at han skal gjøre noe uønsket eller hvis han allerede gjør "feil", typisk dustehue, holder jeg han stumt og passivt i halsbåndet i 15 sekunder eller mer. Jeg forsterker alternativ ønsket atferd med hva som helst som utkonkurrerer omgivelsene og bruker ofte sitt, som stort sett blir kontinuerlig forsterket. Jeg har klart å stoppe Khan i rådyrjakt ved å si "sitt" litt høyt :o) Bruker jeg godbiter er det bittesmå biter av rå kyllinghals, kjøtt eller frolic, helst ved trening av rolige momenter/posisjoner når det er viktig å kjøre mange repetisjoner. Jeg avløser med ”fri”. For mer aktive og fartsfylte øvelser elsker Khan kamplek (dra i tau) eller fange ballen. Han må ta den og holde fast til jeg klikker eller sier takk/værsågod til noe jeg har omvendtlokket med. Jeg kan også legge godis ved siden av "ringen" og sende han til den, eller springe med han. Han må tilby frivillig ønsket atferd for å få tilgang til andre typer belønninger utenfor øktene. Han får påvirke sin egen læring/trening og har det siste året blitt mer kreativ og raskere til å variere mellom ulike freestylemomenter (ikke alltid rask nok synes jeg, han er umoden, litt "treg" med en til tider svimete surrehue atferd;) men han generaliserer kjapt. Jeg har ikke trent i hht vanlig grunnferdighetsskjema, har mine egne defaultatferder. Jeg elsker shaping, det innebærer å forme fram en målatferd gradvis, helst i bittesmå steg. Jeg er god på små biter og er kjappere enn toget! Shapingprosesser gjør hundene kreative og utholdende. Khan lærer og ikke gi opp å prøve selvom belønningen ikke kommer med en gang, men han kan enda bli veldig utålmodig. For å få progresjon må jeg sette passe vanskelige kriterier, slik at han hele tiden fokuserer. Så jeg trener med lav feilprosent. Men jeg skiller mellom rygging, slalåmvarianter, bakpartskontrolløvelser, fri ved fot, kryp etc. hvor han skal utføre samme atferd flere ganger og når jeg vil shape fram selve fasongen på atferden, altså selve bevegelsen. I det siste tilfelle vil det selvsagt ikke være nødvendig å etablere flyt (med kontinuerlig forsterkning) på hvert kriterium. Jeg bruker òg en slags guided shaping hvor jeg forbedrer sjansen for mestring rett og slett ved å skape gode læringsforhold for det aktuelle momentet. Jeg sørger for passe type forstyrrelser fra andre hunder, mennesker og lyder, sørger for stødig underlag, bruker kanter eller et podie, min egen kroppsplassering, (spesielt bena) og sørger ellers for gode fysiske læringsforhold. Håndtarget bruker jeg for å flytte han på en litt elegant måte ved ulike anledninger. Omvendtlokking bruker jeg altså for å lære han utholdenhet og å holde posisjonen.

Ved å prøve å lokke han ut av en posisjon eller til å slippe noe, og belønne for at han klarer å holde posisjonen eller holde fast, oppnår jeg progresjon som også generaliseres lett. Til slutt, baklengskjeding, som jeg stort sett gjør i minisekvenser (fordi freestyle inneholder flere kompliserte kjeder, og jeg MÅ ha FRIHET til å ENDRE noe underveis). Det siste leddet skal altså trenes først, deretter settes det nest siste, tredje siste på osv. Man belønner alltid det siste leddet. For at en atferdskjede skal opprettholdes må hvert ledd i kjeden være mer sannsynlig enn det forrige. Premacks prinsipp = at en lite sannsynlig adferd kan forsterkes med muligheten til å utføre en mer sannsynlig adferd. Slik får vi stabile kjeder, uten å påstå at jeg har noe slikt med Khan foreløpig. Første ledd i kjeden blir forsterket selv om forsterkeren ikke kommer før etter det siste leddet. "Skriv en blogg, Merete, så får du en pose Sørlandschips etterpå!" Men oops, nå funker det visst ikke lenger, for jeg må bare ut.... må bare ut nå. Det er så himla mye å trene på i freestyle og Khan er temmelig mye i barnehaven enda! Baklengs, forlengs, framover, bakover, det er så jeg blir ganske fortvilet noen ganger.

Hey, hvem vil klikkertrene meg?

Freestyle work-shop!

Hvis jeg skulle beskrive alle mine opplevelser siden vi dro til Stockholm på freestyle work-shop, måtte jeg ha skrevet ny bok. Boka ville handle om freestyle på en mer variert (og avansert) måte, med fokus på koreografi og utførelse. Ja, jeg kan drømme jeg, og blogger istedet. Vi tilbragte først et par dager hos Anniken og Lennart på Hundcampus. Der var det fint å være både to- og firebent. Proffen prøvde seg i laboratoriet og så ut til å like tanken på fornuftig nesearbeid, ikke bare sånn tåpelig bobleblåsing som Khankan - haha. (Se Anniken sin blogg.) Yepp, vi skal tilbake dit. Back to my business. Jeg har atter en gang fått inspirasjon og nye idèer fra erfarne ekvipasjer, og er takknemlig for at jeg har orket å delta 11o % på dette! (..med ydmyk takk til min aller beste Per Ole). Tenk, freestyle fra morgen til langt på natt 4 dager til ende, i regn og i sol, inkludert spennende skyggedømming av offisiell konkurranse med 30 deltagere på lørdag - jeg var i paradis! Takk, Yvonne og Monica, for at jeg fikk være med ved dommerbordet, der var det mye å lære. Linda Laikre, Mari Edman, Yvonne Öster, Monica Gudinge og undertegnede var ansvarlig for instruksjon på work-shop'n. Jeg hadde klikkertrening. Ellers var tema fordelt på motivasjon, dans/koreografi/utførelse og bedømning. Svenskene har flotte treningsanlegg, Mälarö BHK i Stockholm var intet unntak. Vi fikk innspill til egen koreografi og utførelse, reell konkurransesetting med stort musikkanlegg og publikum, gjennomgang av egne, såvel som andres program etter konkurransen - gøy gøy gøy - og nyttig! Jeg erfarte ved en anledning at Khan ble redd og dro av banen, antagelig pga "skummel" fyr med kjempestor linse på kamera i tillegg til mange andre stimuli rundt omkring. Han avreagerte og kom på igjen, men han er i en typisk dustehue alder, jeg må ha hodet med meg når jeg trener. Lærerikt! Noen av work-shopens deltagere utmerket seg med fin freestyle; Lina og Zing er gode, med sin egen stil. Linda og Holly er super kreative og i klasse for seg. Annette Hådèn og storpuddel Casper, meget elegante! Josefin og Caroline Larsson med Katie og Tessie er blant mine yngste favoritter, begge to nydelige ekvipasjer! For ikke å glemme Erika med grand danois Willow og Jonna med Teo. Sjarmiser! Ja, og selveste Rolf, dommer, mann, med sin Samba - et godt forbilde i forhold til å våge å ha det gøy og delta, uten store ambisjoner. Ja dette har vært den mest givende uka jeg har hatt på lenge. Men, det var vanskelig å snakke om Brakar, vise filmer, inkludert parprogrammet med bror Morten, (som de tycker mycket om) - alt dette den dagen de ville ha fylt 11 år.. Jeg takker spesielt Linda som dro igang dette arrangement og inkluderte meg. Nå har jeg fått ny giv til å trene igjen, minneprogram til Brakar, Champagnegalloppen OG enda ett - valgt av Khan selv (en egen lærerik erfaring) - spennende! Jeg er glad for at vi overnattet på hotell i Ørebro på hjemvei. Der fikk vi fin trening i å forsere ekstremt bratt, glatt spindeltrapp i kombinasjon med glatt gulv. Flinkhan!

Åhhhhopp, Proffen!