Enkel freestyle

Mesteparten av denne kalde, lange vinteren har Khan og jeg tilbragt alene i traktene rundt huset vårt i landlige Trøgstad. Mitt store spørsmål er: hvor lite og hvor sjelden kan han og jeg trene sammen med andre, i nærheten av fremmede - og likevel nå våre mål?? Vi hadde ett hovedmål i fjor, det målet nådde vi; vi debuterte i freestyle og vant vår klasse. Da erfarte jeg at min enkle hjemmetrening holdt, det holdt for akkurat de omgivelsene, det holdt for den konkurransen. Kan hende dette forteller meg at det kan være en fordel med mest hjemmetrening, som inneholder mye ro, flyt, mestring, enkle momenter - men, mangelfull trening sammen med andre, mangelfull generalisering. Klarer jeg på ett vis å kompensere, ved å trene desto flere korte repetisjoner hjemme, med mange momenter, mye kos og samvær. Hvor mye vil forholdet vårt bety i en situasjon hvor vi må prestere stort under høye krav? Jeg har ikke krefter til annet, det må holde. Og Khan..? Vel, vi skal fortsette framover "with eyes wide shut", han og jeg.

Bla bla bla

Jeg er så stolt og kry av Khan, han er rett og slett verdens vakreste, søteste, mest snodige og vi har det så GØY sammen, i stua, i skogen, bak låven, på tunet, på kurs, rullator-tur haha, samme hva jeg finner på så er han klar til å dele moroa med meg, og jeg kan aldri, aldri få sagt høyt nok hvor viktig han er, neida jeg skal ikke filosofere rundt hundens betydning, om hvor høyt jeg elsker hundene mine, om hvor fin akkurat min hund er, hvordan min hund er den viktigste part i mitt liv, hvordan min hund gjør livet verdt å leve, hvor høyt jeg koser meg med akkurat hans nærhet og tilstedeværelse, ja dette samværet, det intense forholdet jeg opplever, respekten og ydmykheten jeg føler, nei jeg skal ikke prate om dette så alle blir lei! Idag har jeg bursdag og blir nøyaktig ett år yngre enn det jeg blir neste år på denne tia.

Don't worry, be happy!

Fristil i snø

Å ligge alene og godt kledd ute i snøen i skogkanten, med kun en terv, en oransje ball og et flott kamera er noe av det absolutt beste jeg vet. Det er ikke noe som gir meg mer enn å observere, beundre og fotografere dette glade dyret som viser så sinnsyk stor glede over små ting. Jeg klarer ikke annet enn å smile, jeg koser meg virkelig og klarer ikke og la vær å ta bilder selv når hendene fryser til is rundt kamera, og jeg nesten drukner i en snøsky! Khan er heftig, det ser ut som han er villig til å ofre livet for å få tak i ballen, han er ikke enkel å "fange", han er et flott fotoobjekt! (Se bildene!) Ellers har det skjedd mye på freestylefronten. Jeg har en freestyleartikkel i siste Canis + forsidefoto :o) Artikkelen er flott, synes jeg, dog med en feil som går igjen i regelverket; for å finne dommernes sluttpoeng skal ikke poengene multipliseres, de skal legges sammen (og deles på antall dommere). Pytt! Om vår trening kan sies at Khan og jeg ikke får trent annet enn momenter, alene på tunet, men vi skal forsøke å kjøre ut for å generalisere øvelser, ja, det skal være 1.prioritet framover. Vi får sjeldent trent sammen med andre, jeg må gjøre en innsats nå, hvis kreftene bare holder. Så har jeg vært opptatt med arbeid med regelverk og dommerutdannelse sammen med Hanna og Ellen. NFF har hatt dommerseminar og vi godkjente tre kandidater som manglet litt for å tilfredsstille kravene for å bli freestyledommer. Gratulerer til dere! Nå håper jeg bare at det er mange freestylere som leser det offisielle reglementet (klikk på freestyle og heelwork to music), og forbereder seg til årets konkurranser slik at dommerne får noen å dømme! Og ikveld skal jeg ha freestyleteorikveld ved hundeklubben i Askim, det er begynnelsen på årets freestylekurs for min del, og jeg gleder meg til å møte nye freestylere. Jeg har forøvrig fått endel MORSOMME ideer til egenutvikling og koreografi på kurs i improvisasjonsteater med Trøgstad Ungdomsteater, veldig utviklende og gøy! Og jeg er i gang med å forandre på bokseprogrammet vårt, fordi jeg har lyst. Men det er desverre litt for kaldt ute i snøen til at vi får gjort alt riktig enda. Fortsatt mest aktuelt å leke fristil i snøø - kan ikke dy meg; bøø..

Tam og vill

Joda, sitte vakkert/bamse/pent ER søtt og prydelig, momentet er alltid publikumsfavoritt. Det er ofte uttrykksfullt, koreografert til rett type musikk. Men, villskapen lurer bak der....

6+

6+ er en uoffisiell konkurranseklasse hvor det må være mer enn 6 ben i ringen på likt. Jeg vet det er noen som ligger i hardtrening for å kjøre par, ja altså, det blir 12 ben i ringen det - og dette pleier å være veldig populært hos publikum! Men altså, her på bildet har vi 8 ben (utenfor ringen a gitt) med sjarmis tervis, så søte! Altså, 6+ skal blant annet vise samarbeide mellom hunder OG førere, så her er jeg redd det trengs minst en tobent.. men tenk så gøy hvis vi bare kunne sende to fine hunder ut i ringen, som på kommando utførte sitt program uten mennesker - ja, det er vel lov å fantasere litt :o) Takk til Khan og Millie!

Fint for freestyle

Kurs i teatersport krever kreativ tenking og nærvær. Dette kurset kan muligens gi meg ideer for framtidig freestyle, men viktigst av alt, så var det MORO. Har ikke ledd så mye på lenge, tiden gikk fort, og gruppen på rundt 18 deltagere, flest yngre, men også voksne, fungerte bra sammen selvom det var mange som ikke kjente hverandre - jeg kjente ingen. Dette er et lite kurs i impro-teater som handlet om å tørre, om å droppe planlegging og stole på egen kreativetet, om å si JA, kunne samarbeide, lage en historie med dramatikk, nærvær, spenning og avslutning, om å fokusere, ha mot til å feile for å kunne lykkes osv. Dette passet meg ypperlig, jeg elsker å leke på en seriøs måte. Det mest interessante ved hele kvelden var vel at jeg mot formodning klarte å huske navnene på alle 18 personene ved hjelp av en assosiasjonsmetode. Det hadde jeg ikke trodd! Smart teknikk. Det nytter ikke med negativ tenking, vet jeg. Må ha positiv fokus som alltid; tenk JA, gjør JA, si JA. Bra pedagogikk og veldig godt å oppleve at en ung teaterinstruktør har samme metode for instruksjon av oss mennesker, som vi bruker på hunder. Det gjelder å peke på det positive ved hver, Å SPILLE HVERANDRE GODE - et godt uttrykk. Gleder meg til neste gang, selvom jeg ble stiv som en stokk og sliten. Men, det kan jeg ikke fokusere på. Jeg skal fokusere på at jeg klarte å huske navnene, hadde det gøy og holdt på å le meg plent i hjæl. Det var moro å få sjansen til å le hjertelig!