Store sprang i humør og motivasjon - men hvordan kan jeg unngå å bli glad når det å prøve å gå en liten tur i skogen istedet blir til intens kommunikasjon og fin økt med Brakar - for jeg klarer ikke å ikke klikke. Jeg tar stumt et steg fra terrassen, ned på bakken uten å se på Brakar - han gir meg en lynkjapp snurr - klikk.
Jeg går stumt 10 skritt over gårdsplassen, på vei mot grinda. Brakar insisterer på å gå fot - klikk.
Jeg plukker opp en lang kjepp, Brakar griper den og holder - klikk. 
Jeg prøver å "riste han av meg", går mot skogen, men han presser seg mellom bena mine og holder posisjonen - klikk.
For å få han ut derifra må jeg si "ut" og han springer framover - klikk. 
Han fryser foran meg og venter - jeg venter og, tenker koreografi - klikk. Takket være Brakars egetinitiativ fikk vi trent spennende freestyleøvelser! Ofte er det bare et lite initiativ som skal til. Ja, sånn vil jeg ha det, og tur i skogen ble litt senere..
Hei! Takk for at du har skrevet en så god bok om Freestyle. Virkelig inspirerende! Det er ikke noe Freestylemiljø her hvor vi bor, så da er det ekstra fint med ei så detaljert bok! Morsomt å følge bloggen din også:)
ReplyDeleteTakk for skryt:) Kunne ikke tenkt meg en annen livs-stil, godt å bo nært på naturen sammen med hunder, hester og andre dyr, det blir vel ikke bedre:)
ReplyDeleteBørsa er vel en 20 minutters kjøring herifra.
Enig - det blir vel ikke bedre enn det!
ReplyDelete