Hvordan går det a

Tja, hvordan går det, hvordan går det med treningen av Khan? Jeg trener lite. Vi gjør litt nå og da og jeg har mine rutiner. Min måte å leve på har for lengst satt seg fast i ryggmargen når det gjelder samspill med hund. Khan har det fin-fint. Han leker mye, med Brakar eller Proffen (men ikke med meg..), han er glad, vakker og alt som er godt, ja en veldig kjekk liten (ehh....) kar! Han har begynt å lære seg noen få prioriterte ord, og tilbyr ellers et knippe "øvelser". Konkurranselydighet er altfor kjedelig, så sånnt blir ikke prioritert gitt, kun noen få runder med utgangsstilling og diverse fotvarianter, + av og til dekk, sitt, stå, men det er kjedelig og gjør meg fort urolig. Men det kan vi ta senere, når det blir gøy. Hvis det blir gøy. Noen freestylebevegelser derimot, koser vi oss med i ny og ne. Særlig i ny. Samværet, samspillet, samarbeide med mine fantastiske hunder redder meg fra å miste siste rest av artige aktiviteter. En liten slalåmøkt eller bukkeøkt med Khan, og en liten Brakar-spesial er nok til noen minutters intens fokus og stoooor glede. Den som evner å glede seg over lite, har mange store gleder i hvertfall. Jeg tror at jeg falt ned i et sort hull, hvor jeg prøver å beholde humøret og motet og alt det positive i meg, det som jeg vet er like i nærheten, eller ble jeg sittende fast i fullmånen ;o) Treg tung tenker triste tanker. Jeg føler meg som et urgammelt tre som strever med å holde seg oppreist inni mosen som snart overmanner det. Men pytt, jeg kan jo bare ta en danseøkt bak uthuset så snart isen der har smeltet, så snart møkka fra traktoren blir skjult under snø, eller så snart det på andre måter blir passe. Passe. Passe. Vet du hva som er passe? Jeg vet aldri det. Aldri. Men fortsetter å prøve å finne ut av det. Må jo prøve. Må gjøre det. Yes, jeg må gjøre det, uansett hva andre gjør eller ikke gjør. Jeg må være meg, for hvem er bedre kvalifisert?? Det får være bra nok. Bra nok. Jeg husker godt noen biter av et dikt: "Våg å leve nå. Syng, om det er det du vil, gråt litt om du må. Tiden er for kort til flukt, bruk den mens du kan! Noen trenger alt du er, og at du er sann." Og at du kan. Khan