Leke, løpe, leke, løpe

Det var en vakker dag i går. I går var det på tide med årets (og aller) første SVØMMETUR for Khan. Øyern er kald og isflakene ligger tykke både her og der, men jeg skal si gutta koste seg himmelsk i vannkanten. Khan gjør absolutt alt som Brakar gjør; han så Brakar tusle rundt i vannet, så da måtte han òg. Men han trodde han kunne GÅ PÅ vann og ble en smule overrasket når det sa plopp og han måtte svømme. Forresten kjekt å ha hundeføner som raskt gjør våt hund til tørr hund etter kalde bad. Brakar nyter helt tydelig beundringen fra den yngre og viser vei i vann eller terreng. Khan ser alltid etter hvor kong Brakar er - de er et herlig, samspilt team. Jeg lar dem holde på, jeg lar dem leke, løpe, leke, løpe - det er fantastisk å se hvordan de bruker sitt kroppsspråk. Brakar er tålmodig og helt super, Khan er tøff, og lager ingen lyder selvom (jeg synes) det går hardt for seg til tider. Han liker det vel da, de er enige og har lært bitehemninger må vite. Men det er viktig å stoppe dem innimellom - sørge for et par minutters legge seg eller vær her for unge Khan før han får fri påny. Jeg lar han gå ved min side en liten strekning, uten bånd selvsagt - det klarer han selvom Brakar og Proffen er store fristelser - "flinkhan". Hundene freser gjennom den lille skogen vi går i hver dag, side om side. Rørende egentlig. Brakar lar Khan løpe først noen ganger, eller noen ganger tror jeg at Brakar er tregest. Han begynner nok å bli litt tyngre i kroppen, i sitt 10. år. Ikke det at jeg ser det, men jo... kanskje. Khan er ingen treging, han er fresk og spenstig, selvom han også er valpete og klumsete, snart 6 mnd. gammel. Ung. Gammel. Ung. Hva er gammel, hva er ung? Er det hvordan man føler seg? Ikke bare. Trist å føle seg ung hvis kroppen ikke er med, eller føle seg gammel med sprek kropp. Vi var på fest på lokalet i går. Der var det mange gamle med spreke kropper som danset, lo, drakk og hadde det gøy. Ikke så spesielt det, men det spesielle er at mange var mellom 70-90 år (!!) og de danset med mer glød enn mange unge jeg kjenner - for en befriende morsom gjeng! Ganske avslørende at jeg følte meg vell sammen med denne gjengen, ehem. Men, så nærmer jeg meg 50 og har vel funnet mine...

Det finnes

Det finnes stunder
da alle ord er grå
da sorga er et høstsyn:
et vissent sevblad frøsi fast
i isen på ei å.

Det finnes stunder
da alle ord er små,
da lykka er et vårsyn:
ei solgnist i en dråpe dogg
som siger langs et strå.

Hans Børli