MyDog 07 og 08

I fjor ble Ellen & Morten, jeg & Brakar nr. 2 i parklasse i Sveriges første offisielle freestylekonkurranse i Gøteborg. Jeg synes det er utrolig trist at ikke Morten fortsatt er blant oss - da kunne vi ha stilt som par også iår. Istedet må Brakar og jeg ha det gøy alene. Vi danser selvsagt med glede, men tankene går likevel til Ellen i slike situasjoner. Heldigvis viser min kule Khan og unge Mister BIR Frikk garantert også gode dansetakter, så bare vent - kanskje et nytt tervispar skrider ut på dansegulvet før vi vet ordet av det? Det var uansett moro i fjor til tross for praktiske utfordringer. Vi leide en kjekk liten leilighet i et hus i nærheten og iår skal vi gjøre det samme. Ifjor måtte Ellen springe fram og tilbake mellom bilen og Svenska Mässan med hundene for at jeg skulle spare mine ben som ikke klare både å gå laaangt og danse - jeg hadde ikke klart det uten henne. I år blir Mami og Per Ole med for å hjelpe til med bl.a. Khan og Proffen (heldige meg!) Jeg har mer enn nok med Brakar og å stå på egne bein. Brakar er ikke alltid enkel å håndtere i slike settinger, da han av og til finner ut at gulvet og trappene er farlige. I tillegg så er det denne frykten for skumle "drønn". Jeg må bruke god tid og være både smartere og kjappere enn han. Det er en sann utfordring som setter meg på prøve mang en gang. Men til tross for dette, så elsker jo både Brakar og jeg å vise freestyle når vi endelig er ute på gulvet, og jeg er glad for å få anledning til å prøve Dovregubben programmet vårt i en offisiell konkurranse. Jeg har til og med kjøpt en "trollparykk" for anledningen, den har jeg pyntet med granbar og filler - svenskene liker nemlig å gjøre mer ut av førers antrekk. Selv er jeg veldig oppmerksom på at fører ikke skal ha så spesielt antrekk at hunden blekner. Hunden ER stjerna! Men jeg tror ingenting jeg gjør eller har på meg kan få bombastiske, tilstedeværende Brakar til å blekne, så parykk skal bli. Vi tar sjansen - så lenge Brakar er trygg og glad der inne har jeg alt å vinne uansett hvordan det måtte gå. I fjor var det Lydia Benson med golden retriever Jim som vant individuell klasse, og hun hadde et forrykende godt show! En utfordring på My Dog er disse svære søylene som står på arenaen, og som vi må gå mellom og unngå å sende hundene mot. Iår er jeg mer forberedt, men er Brakar? Jeg har ikke trent spesielt på ikke-gå-rundt-søyle, men jeg har trent på gå rundt stubben, også med masse forstyrrelser. Håper vi begge ignorerer søylene. Så i morgen tidlig drar vi og håper det beste. Freestyle sammen med Brakar er det artigste jeg gjør og vi gleder oss. Kong Brakar ligger her og lader opp, nyblåst og vakker. Vi er klare for å gi vårt aller beste - "break a leg"..