Rundering!?

Det er aldri for sent å lære eller gjøre noe nytt. Det mener jeg å ha bevist, hvertfall for egen del, denne helgen. Khan og jeg har vært på kenneltreff på Sølen. Takk til Ann-Merethe og Merethe:) for dette initiativet. Jeg har fått mitt første lille pust av brukstrening etter utrolige 36 år som aktiv hundeeier med fokus på mange andre aktiviteter enn bruks! Hvis det fins andre lik meg, som har prestert det utrolige å unngå brukstrening, så vet du kanskje ikke at det konkurreres i tre grener - spor, rundering og rapport. Alle grener er delt inn i fire klasser med D som det laveste, deretter C, B og A. Man får opprykk i klassene ved å oppnå en viss poengsum og hver klasse består av to deler, en lydighetsdel som er lik for alle og spesialøvelser som varierer fra gren til gren. I klasse D og C er budføring med i alle grener, og i B og A er felt med i alle grenene. I budføring sendes hunden mellom fører og medhjelper, som regel på lydighetsbanen. Avstanden mellom fører og medhjelper er 50 m i laveste klasse (D) og 100 m i nest laveste (C). I klasse C avfyres skudd. I felt skal hunden finne gjenstander ute i skogen. Feltet er et merket, opptråkket område på 50x50 m hvor det er lagt ut 4 ulike gjenstander som hunden må finne på 5 minutter. Fører skal sende hunden ut å søke fra en ytterkant av feltet og så snart hunden finner noe, skal den apportere gjenstanden inn til fører. Feltsøk inngår sammen med spor, rundering eller rapport i de to høyeste klassene. I rundering skal hunden finne mennesker ute i skogen. Fører går på midtlinja av et 100 m bredt område og sender hunden 50 m rett ut i terrenget på hver side for å søke etter figuranter. Hunden skal lære riktig søksmønster og må bruke nesa for å finne figurantene. Den må kunne apportering og utgangsstilling. Ved hjelp av halsing eller melding med bringkobbel forteller hunden fører at den har funnet figurant. Antall figuranter, lengde og søketid avhenger av klasse. Hunden kan oppnå brukschampionat i klasse A og det arrangeres Norgesmesterskap og Nordisk Mesterskap etter eget regelverk. Så vet vi det. Ikke at jeg har tenkt å konkurrere i bruks, men greit å kjenne til, for en freestyleist ;o) Men rundering, det må jo være en fin mental og fysisk aktivitet for enhver hund og fører?! Det var rundering vi jobbet med i helga, og det var både moro og sosialt. Så, vel, er Khan et runderingstalent? Ja, det tror jeg, selvom han hverken ville oppsøke eller leke med fremmede figuranter til å begynne med, bare kjente og kjære Ellen ;o). Hehe, selv vår dyktige instruktør Line Moen stusset litt på at han var så kul og så opptatt av meg, at han forlot figurant med mat og leker for å løpe kjapt tilbake til meg. Ehem - husk, til mitt bruk og i min verden så er det bare fordeler med dette;) Fiiiinkhan. Men vi trente på figurantinteressen, og den ble større! Khan fikk en påvirkning i form av en stille og kjapp popup før han sprang ut, etter noen nølinger første dag. Han gjorde dette nemlig på sitt vis; så snart han fikk øye på figuranten sprang han rett tilbake til meg, ferdig med det og happy as can be - haha! Visst er Khan imøtekommende vennlig, men som en kul ikke-veldig-utadvendt type hund, må han jo få erfare at å oppsøke fremmede i skogen er kult og tillatt. (Hvis jeg skal trene litt rundering - hvilket høres sinnsykt men absolutt mulig ut nå ;) Vel, siden vi har trent apportering av gjenstander, ble det foreslått å legge inn bringkobbel allerede. Khan fortalte oss at dette var lurt ;o) figurant holdt fram den rosa greia, og joda, Khan tok den og raste tilbake og avleverte - fliiinkhan! Ved hjelp av intens drakamp + godbiter fra Khan-esken (nytt begrep!) dro han også ut for å påvise figuranten etterpå, om enn litt motvillig - for han ville heller hoppe og danse med Ellen som stod på midtlinja, hehe - det er gutten sin det! Vel, han endte med å se på figurant Heidi med fornyet interesse, ganske søtt faktisk! Dette var tross alt etter kun noen få økter med rundering. Jeg synes han var usedvanlig flink. Selv lærte jeg at på brukstrening hjelper alle hverandre, man drikker mye kaffe, får brukskake, venter, hundene venter i bilen uten å bjeffe takk! Fineste Khan og Frikk det, ganske så rolige i bil og i hytte. Til og med om natten sammen. Da våknet jeg forøvrig med labben til Frikk i min hånd - åhh, noe så koselig! Det var spennende å være figurant til tross for maur, mose og mygg. Jeg var kun figurant innimellom for å spare beina og kreftene, men jeg innså at nettopp figurantjobben var en spennende del av brukstrening og en viktig sådan. Hjertelig takk til Line, Ellen, Heidi og Unni med fiiiiine Fox - dere var tålmodige og utrolig flinke Khanfiguranter. Takk for hjelpa! Jeg synes dette var moro, og ganske så rørende å se hundene komme i 100 rett i mot, full av forventning og iver! Åhh for noen herlige terver! Lenge leve kontrollert galskap! Lenge leve rundering, felt, spor, lydighet, freestyle... Og bildene er tatt av Ellen Christensen