Blanda følelser

Idag er det regn på mange måter. Men først må det sies at joda, Khan og Proffen er fornøyde, de får turer og trening etter beste evne. De er unge og aktive, med mye moro i vente. Khan er vel kanskje i rute med freestyleøvelsene og vi har fått opp farta litt. Proffen og Per Ole har kommet i gang igjen med agilitytrening og jeg har "giddi" å lære Proffen rulle rundt - han er såå søt! Med Brakar er det derimot litt stusselig. Kongen ligger i sofaen, under kjøkkenbordet, i gangen, på terrassen eller han rusler noen minutter i haven for seg selv. Rett som det er får han løpe i skogen eller på jordet sammen med Khan - det er vitamininnsprøytning. Han vil trene så snart jeg beveger meg, men uten at han klarer å se eller høre meg ordentlig. Mat, mat tenker han, for grådighet har han fortsatt, dog uten evnen til å utnytte den lysten til noe konstruktivt. Kroppen henger ikke med på det hodet vil. Vil, vil, vil ikke, han vil ikke være med i bil og har derfor ikke opplevd noe annet enn nærmiljøet siden juli. Han vil av og til ikke inn, ikke ut - fobien ligger og trykker. Pensjonisttilværelsen kom fort og brutalt, det ble som å slå av en bryter. Ferdig lissom. Jeg kjenner at tårene presser på i sorg over det som ikke lenger er, over at han ikke orker mer. Men, utrolig hvor mye moro jeg har opplevd med Brakar. Han har vært så utrolig tilstede, så flink! Han er fortsatt veldig tilstede selvom jeg har mistet han litt. Han er ved min side dagen lang! På denne tiden i fjor var jeg ivrig opptatt med å trene freestyle til Dovregubbens hall (linket på siden i bloggen). Vi ble invitert av NKK til å danse i Vikingskipet i tillegg til at vi også fikk vist programmet både i offisiell og uoffisiell konkurranse. Tenk så gøy vi har hatt det med alt dette, Brakar og jeg, heldig - heldig - heldig! I 2006 hadde jeg et delvis koreografert - delvis improvisert program til en spansk låt, Spanish cani. Carolyn Scott mente at denne passet til Brakar's kontakt, intensitet og stolte holdning - som vi jo jobbet med og forsterket i årevis.. På denne videoen som jeg fant i en haug av filmer må jeg si meg enig - Brakar er super. Jeg er også enig med de som måtte mene at den tobente del av ekvipasjen nok hadde mye å trene på før dette kunne bli "a winner program" - tenker på min bruk av armer og overganger, ikke veldig flott her men så var jo dette trening og trening gjør man for å bli bedre, sant? Freestyle dreier seg ikke bare om hundetrening! Mens jeg tittet på Brakarfilmer fikk jeg blanda følelser. Tidligere har jeg brukt fortellingen om han som så på at svigermor kjørte den nye bilen hans utfor et stup som eksempel på blanda følelser. For min del er å se på video av treninger, oppvisninger, TV-opptredener og konkurranser med flotte Brakar eksempel på blanda følelser...