Av og til blir jeg mektig lei av å møte opp alene på freestyletrening i Askim. Ingen freestylere - ingen fellestrening = demotiverende. Men Khan og jeg trente atter engang våre ensomme steg. Han var usedvanlig flink og fokusert - joda, tålmodig trening hjelper. Khan har fått opp tempo, det er gutten sin det, som hverken lot seg affisere av andre hunder eller skumle mannfolk. Jeg fikk dessuten noen velvillige til å gå imot og kaste godbiter, noe han kjapt gjenkjente som "åjaa, nå trener vi på at jeg skal tåle dem" - klikk for Khan! Vi klarte også å balansere galskapen slik at vi fikk fin flyt gjennom tre-fire momenter før belønning. Han har knurret eller bjeffa skarpt hvis han ikke får leksaken når han selv vil. Idag ingen knurr, god utholdenhet og perfekt presisjon. Moro - jeg følte at jeg trengte en opptur nå. Vi fikk også til to, faktisk, tre runder flytende baklengs rundt (uten snurr på høyre side) - altså stor framgang siden sist. Så er det vel håp for oss òg! Klikk for Merete, faktisk :o)
Flinkeste det! Og vakker Khan :)
ReplyDelete