Fabulous Khan og
Frikk + Farah, Fox og Faust, alle kullsøsken, har vært på MH hos
Nidaros Brukshundklubb. Ann-Merethe, vår uedvanlig aktive
oppdretter ønsker mental status på sine kull, noe vi synes er veldig positivt, så da stiller vi selvsagt opp. Det var langt å kjøre til og fra Trondheim med mine smerter både her og der, men Ellen var en meget utholdende sjåfør og når vilje og god hjelp finnes, er det meste mulig for min del. (Takk også til Ann-Merethe,
Marianne og Unni for hyggelig bistand uti skogen, det var litt uvant, men veldig positivt:) Ellen og jeg har to flinke hunder som takler mange timer i ro, i bur, i bil. Når det er sagt, så takler de desverre ikke hverandre på samme vennskapelige måte lenger; ungdomstid med leking, løping og lykkelig logring tok brått slutt under en luftepause i frihet i lyngen. Lek ble brått til slossing som lett kunne utvikle seg til mer høyrøstet kjekkasseri enn to pubertetfriker trenger å få med seg. Spesielt med tanke på at de måtte takle å ligge side om side i bil og på motellrom rett etterpå.
Ingen enkel sak sånn på reisefot, men vi erfarte nøyaktig det samme dengang da Morten og Brakar (
bilde) var på samme alder, så vi forstår absolutt hva dette er, ingen grunn til panikk. Det pleier å ordne seg etterhvert som de blir eldre og får muligheten til å snakke sammen og finne ut av ting. Likevel ble det nødvendig å ommøblere Sandmoen's motellrom, og ta forholdsregler for å unngå bråk. Smågutta behøver
ikke å få snakke så høyt sammen så lenge de er i stemmeskifte, for å si det sånn. Her er et
utdrag fra Karen Overall's bok Clinical Behavioural Medicine for Small Animals, oversatt av Manimal, om aggresjon mellom hunder. Når det gjelder MH'n, så opplevde jeg ingen store overraskelser for Khan's del. Han har passe motor for meg, er kul og ganske så rolig om enn også reaktiv og med stor jaktlyst (desverre
på forfølgelse - hadde vært bedre uten). Khan har god læringsevne sa de, han vil være en fin sportshund som kan brukes til alle vanlige hundeaktiviteter. Han fikk lave poeng på kontakt
(med fremmede) og mot
(trakk seg unna håndtering av stor fremmed mann med et knurr= falsk dominans, sa de) og
griping, men bra poeng på lekelyst og avreagering. Heldigvis var han ikke skuddredd - takk og pris. Khan er, som jeg har sett og sagt fra dag èn, ingen
turboterv, han vil for eks. ikke bli en spesielt bra brukshund, politihund eller sykehushund, men slike planer har jeg heller aldri hatt for han! Han er en kul, litt usosial freestyle- og lydighetshund som pr. idag kan trenge litt mer håndtering av fremmede menn, noe jeg var klar over. Han har jo vegret seg under trening på tannvisning og han overrasket meg med å vise tilbaketrekking (
flukt) ved et par situasjoner. Mine tidligere 3 hunder i tillegg til Brakar og Proffen, har alltid vært meget sosiale (oversosiale!) og vennlige mot alle. Sånn har de blitt selvom jeg nok aldri har valgt å ta med hundene på absolutt alle mulige og
umulige menneskelige aktiviteter. Istedet har jeg
bevisst tatt de med for å sosialisere dem til det viktigste og for å generalisere øvelser der hvor de skal presteres. Jeg har ikke tilgang til haugevis med mennesker som kan møte Khan, jeg har ikke helse til mengdevis med sosial aktivitet,
desverre? Av slike aktiviteter har Khan absolutt fått oppleve mer enn de fleste, men siden han tydeligvis er en type varelse som trenger litt
ekstraservice i så måte, får jeg prøve å utvide treningen på å tåle håndtering av fremmede nå i høst.
Noen som melder seg til å kaste godbiter til han? Vel, jeg håper at han har fått så det holder til mitt bruk. Regner også med at han blir mer enn bare tøff i trynet ettersom hormoner roer seg. Han er en merkelig skrue og en kul type hund som ikke ligner på andre hunder i mitt liv. Jeg har blitt usedvanlig glad i han selvom han også er en Dust -
men hvem er vel ikke det i perioder? Det er nesten til å grine av hvor flink han har vært hele tiden, i situasjoner hvor jeg har hatt behov for å vise freestyle e.l. Senest i kveld, hvor jeg hadde noen ungdommer her som skulle ha hjelp med freestyle - Khan leverte - flinkhan!! I MH'n har han nå satt en grense for hva han kan tolerere av fæle fremmede mannfolk som inntar en truende kroppsholdning.
Greit nok det! Så får jeg skape møter med hundevante mannfolk framover - det kan bli en sann utfordring
for meg, spør du meg. Jeg fikk høre at Khan ligner på en ulv. Joda, han har blitt
litt ulvete i fargene på ryggen, that's it. Herlige, pysete, pubertetsfrikete vakre Khanusken!
Ingen enkel sak sånn på reisefot, men vi erfarte nøyaktig det samme dengang da Morten og Brakar (bilde) var på samme alder, så vi forstår absolutt hva dette er, ingen grunn til panikk. Det pleier å ordne seg etterhvert som de blir eldre og får muligheten til å snakke sammen og finne ut av ting. Likevel ble det nødvendig å ommøblere Sandmoen's motellrom, og ta forholdsregler for å unngå bråk. Smågutta behøver ikke å få snakke så høyt sammen så lenge de er i stemmeskifte, for å si det sånn. Her er et utdrag fra Karen Overall's bok Clinical Behavioural Medicine for Small Animals, oversatt av Manimal, om aggresjon mellom hunder. Når det gjelder MH'n, så opplevde jeg ingen store overraskelser for Khan's del. Han har passe motor for meg, er kul og ganske så rolig om enn også reaktiv og med stor jaktlyst (desverre på forfølgelse - hadde vært bedre uten). Khan har god læringsevne sa de, han vil være en fin sportshund som kan brukes til alle vanlige hundeaktiviteter. Han fikk lave poeng på kontakt (med fremmede) og mot (trakk seg unna håndtering av stor fremmed mann med et knurr= falsk dominans, sa de) og griping, men bra poeng på lekelyst og avreagering. Heldigvis var han ikke skuddredd - takk og pris. Khan er, som jeg har sett og sagt fra dag èn, ingen turboterv, han vil for eks. ikke bli en spesielt bra brukshund, politihund eller sykehushund, men slike planer har jeg heller aldri hatt for han! Han er en kul, litt usosial freestyle- og lydighetshund som pr. idag kan trenge litt mer håndtering av fremmede menn, noe jeg var klar over. Han har jo vegret seg under trening på tannvisning og han overrasket meg med å vise tilbaketrekking (flukt) ved et par situasjoner. Mine tidligere 3 hunder i tillegg til Brakar og Proffen, har alltid vært meget sosiale (oversosiale!) og vennlige mot alle. Sånn har de blitt selvom jeg nok aldri har valgt å ta med hundene på absolutt alle mulige og umulige menneskelige aktiviteter. Istedet har jeg bevisst tatt de med for å sosialisere dem til det viktigste og for å generalisere øvelser der hvor de skal presteres. Jeg har ikke tilgang til haugevis med mennesker som kan møte Khan, jeg har ikke helse til mengdevis med sosial aktivitet, desverre? Av slike aktiviteter har Khan absolutt fått oppleve mer enn de fleste, men siden han tydeligvis er en type varelse som trenger litt ekstraservice i så måte, får jeg prøve å utvide treningen på å tåle håndtering av fremmede nå i høst. 
Noen som melder seg til å kaste godbiter til han? Vel, jeg håper at han har fått så det holder til mitt bruk. Regner også med at han blir mer enn bare tøff i trynet ettersom hormoner roer seg. Han er en merkelig skrue og en kul type hund som ikke ligner på andre hunder i mitt liv. Jeg har blitt usedvanlig glad i han selvom han også er en Dust - men hvem er vel ikke det i perioder? Det er nesten til å grine av hvor flink han har vært hele tiden, i situasjoner hvor jeg har hatt behov for å vise freestyle e.l. Senest i kveld, hvor jeg hadde noen ungdommer her som skulle ha hjelp med freestyle - Khan leverte - flinkhan!! I MH'n har han nå satt en grense for hva han kan tolerere av fæle fremmede mannfolk som inntar en truende kroppsholdning. Greit nok det! Så får jeg skape møter med hundevante mannfolk framover - det kan bli en sann utfordring for meg, spør du meg. Jeg fikk høre at Khan ligner på en ulv. Joda, han har blitt litt ulvete i fargene på ryggen, that's it. Herlige, pysete, pubertetsfrikete vakre Khanusken!
No comments:
Post a Comment