
I freestyle er
forholdet viktig. Ekvipasjens utstråling kommer til uttrykk via samarbeid, via glede, via tillit og forventninger, via
følelser hund og eier imellom. Det er ikke alle som klarer å nå ut til publikum i freestyle, og programmet blir fort glemt. Derimot, de som klarer å nå
ut, ta med publikum
inn, får hårene til å reise seg hos dommere og tilskuere, tårer presser på. Det kan bli stille i publikum - eller applausen bryter løs etter noen sekunder. Det er sann kunst. Det er noe ekte, noe godt og naivt når noen virkelig
deler av seg, byr på seg selv. Alt, øvelsene, fancy triks og fine bevegelser går opp i en større helhet, sammen med musikken. Det behøver ikke være særlig avansert en gang - så lenge
forholdet er der. Det er magi. Jeg kjente på det magiske med Khan idag da vi
frøs i noen posisjoner. Jeg syns i alle fall han er fiiin, han er så
nær.. Sissel Larsen klarte å fange noe av det jeg følte, med kamera. Det var ikke engang en seriøs treningsøkt.. det bare
var.
Du skriver veldig godt! :)
ReplyDeleteBare var veldig fint, hi-hi.Ja, kunne ikke vært mer enig i det du skriver.Så flott å se denne magien i freestyle, noe du og Khan har i høy grad.
ReplyDelete