Khan kan kose. Denne øvelsen har vi hatt mye moro med siden freestyle work shop i 2009 hvor vi trente den inn i forbindelse med et program jeg ville lage til minne om Brakar. Men, det ble for sterkt og trist, så jeg droppet ideen. Vi inkluderte istedet øvelsen kos i bokseprogrammet i kombinasjon med levering av boksehanske over min skulder. Øvelsen ble av noen i Sverige kalt "en Merete" - så koselig. I går synes jeg det var rørende vakkert å se at Khan også ville kose min nydelige venninne Kristine som var på besøk. For selvom Khan til vanlig oppfører seg og ser ut som en vennlig, kul bamse, så kan han på et øyeblikk forvandles til noe helt annet! Nettopp dette ved Khan utfordrer meg i mange sammenhenger. Uansett, jeg er sinnsykt betatt av denne hunden. Jeg elsker heftig tilstedeværelse, sterke følelser som også kommer til uttrykk i kosing og nærhet. Hvem har sagt at livet eller hundeholdet skal være enkelt? Spenning er mer lærerikt og mer stimulerende. Jeg har garantert utviklet noen ekstra sanser over de siste årene, sammen med mine hunder. På godt og vondt. Khan har også lært meg å kose mer. Kos!
SÅ utrolig fin siden din har blitt Merete!! :D
ReplyDeleteHei Merete, min gamle nabo på Hellerudtoppen! Så deg på kommentar hos en av mine "bloggevenninner" (Marianne med klikk-klikk-klikkertrening)og fikk lyst til å si hei! Jeg ser jo at du er aktiv både her og der. Jeg leste om Brakar i Hundesport, og at hans hundeliv hadde tatt slutt. Husker han godt som en skjønn og ivrig valp, og deg som utholdende og aktiv med opptreningen! Her kan du jo klikke deg inn på bloggen min, og se hva slags hundeliv jeg lever nå med to finske lapphunder! Klem fra Ragnhild
ReplyDeleteSå søtt!Det er gutten som kan det med å sjarmere,hi-hi.Sjarm Khan.
ReplyDelete