Ro og aktivitet

Vi har mange timer sammen hver eneste dag, Khan og jeg. Vi er som ett. Nå om vinteren, da Ask og Proffen (og Khan) velger å ligge ved ovnen heller enn i den heller kjølige stolen på utsiden, er vi alle i RO i huset. Vi koser oss i sofa og på gulv! Khan og jeg ligger ofte rett ut inntil hverandre, vi prater sammen.. Jeg kan også massere han, gjøre noen små øvelser, og jeg føler en intens nærhet til denne hunden. Han ER vakker og meget spesiell. Vanskelig også. Vi har en god dialog, stort sett. Også jeg får kos og pelsterapi av han, ja vi påvirker hverandre, helt klart. Hunder, katter og mennesker side om side, i ro og i aktivitet. Mye i ro. Jeg orker ikke reaktivitet, lek og trening i ett sett, jeg må selv ha mest rolige stunder. Også i omgang med hunder. Særlig i omgang med hunder. Hundene er godt tilpasset meg, de er flinke til å legge seg og hvile når jeg ikke orker annet. Selvsagt har vi alltid hatt 2-3 minutters treningsøkter flere ganger hver dag, men ikke nå for tiden. Lystige økter med fokus mot freestyle eller lydighet har i mange år vært en naturlig del av mitt liv. Sånn har det blitt, fordi det er det jeg synes er moro. I tillegg har vi alltid småturer hvor hunder løper fritt i skog og på jorder rundt huset. Da koser vi oss aller mest, stort sett alene med oss selv, eller med gode venner. Ja, sånn lever vi i ro og aktivitet, ro og aktivitet, ro og aktivitet. Jeg kan nok ikke være mer rolig enn jeg er. Jeg er veldig rolig. Hvis jeg skulle bli enda roligere ville jeg sovne. Ja takk til begge deler, begge deler - ro og aktivitet.