"Krigeren vet at han står fritt til å velge hva han vil, han tar sine beslutninger med mot, uselviskhet, og - til tider - en viss porsjon galskap". Håndbok for lysets krigere
"Når vi befinner oss høyt oppe, er vi istand til å se alt som lite. Alle våre bragder og all vår tristhet mister sin betydning. Der nede ligger alt vi har erobret eller mistet. Fra fjellets topp ser vi hvor stor verden er, og den vide horisonten!" Det femte fjell
Jeg husker godt det gamle eksemplet på blanda følelser; å se svigermor kjøre utfor stupet med din nye bil. Et annet eksempel er å ha en gammel tervueren og en ung tervueren. Begge ligger så håpefulle på treningsplassen. Men samvittigheten is killing me softly. Brakar sin kropp tåler ingen sprell, han kan kun rusle på tur og koses og moses. Han vil, men får det ikke til. Ambivalens oppstår når man har flere motstridende følelser samtidig. Man får problemer fordi flere løsninger er aktuelle. Vell. Khan er søt og nydelig, vakker, flink, lett og fin, men han kan aldri erstatte Brakars enorme kraft, presisjon og flotte vesen. Fanaposten 5.mai viser forresten stort foto av KHAN i flott sprang med billedtekst "Brakar lærer seg stadig nye triks." Nææ, det var Khan for swingende! Brakar kan ikke gjøre flere sprell. Så det er Khan som swinger seg, vi holder på å koreografere vårt første program. Men, Brakar har min oppmerksomhet og fokus selv når jeg trener med Khan, Brakar er stort sett alltid tilstede. Jeg klarer sjelden å ignorere Brakar - vi snakker tross alt om verdens mest intense og grådige terviskonge! Det har vært han og meg i snart 11 år. Gode vaner er vonde å vende. (Bare hysj, ikke si det til Khan, jeg tror ikke han merker at mine tanker er hos Brakar, han er så glad og bekymringsløs når vi trener!) Jeg skjønner godt at ordet ambivalens er brukt i sammenheng med selvmord, schizofreni og spiseforstyrrelser. Ordet stammer fra latin ambi, som betyr "begge sider" og valens som betyr "verdi". Her er begge de to vakre gutta side om side, fra begge sider, begge i fokus. En gammel og god kar, med det gode livet bak seg, og en ung en, med mye spennende i vente.
Jeg har hatt freestylekurs i Bergen og her er bilder. Det var et morsomt, intenst kurs med flinke folk (linker til èn, siden jeg ikke skriver referat selv;) - også meget dyktig arrangør. Jeg ble minnet på at jeg elsker freestyle. Hørt det før?? Ingen annen hundesport krever så variert trening, så variert tenking! Vi må være kreative, by på oss selv, spille roller, bevege oss på uvandt vis, holde rytme og til og med finne ut hva hunden kan og skal gjøre, mens vi gjør vårt. Og så må vi lære hunden alt + litt til. Det dukker stadig opp nye behov og kreative ideer ettersom man er i denne prosessen. Men, gjør det enkelt til å begynne med! Unngå å inkludere for mye. KEEP IT SIMPLE, freestylefolks, nice'n easy.. Dagens kjappe tips og kjappe blogg!
Swingende, snublende og snurrende, nære hverandre med sinnsyk fokus, har Brakar og jeg i en årrekke gjort alt vi kan for å vise og spre freestyle i Norge. Vi rakk ikke å bli superstjerner, men vi har etterlatt oss noen spor, og jeg er stolt av det Brakar er og har gjort, til tross for dårlig rygg og bakbein (vi har begge dårlig rygg og bakbein;). Men vi freestyleforkjempere gir oss selvsagt ikke av den grunn, og har i lykkerus over samspill og glede via denne kreative lydigheten, swingt og snublet foran hundrevis, foran to, alene eller med venner. Mange har fortsatt ikke "oppdaget" freestyle, eller kanskje tenker de at det er for vanskelig? Yes, det er krevende og sammensatt, tilfredsstillende OG moro. Freestyle åpner opp alle dører! (TØR du ikke ta sjansen..?) NFF (hjemmesiden er under arbeid), med Ellen Christensen i spissen, har lenge jobbet med å tilrettelegge for utdanning, offentlig status og regelverk i Norge. Resultatet av dette mer skjulte arbeidet vil om ikke så lenge vise seg - hun har virkelig gjort en stor innsats, med fokus "flere for freestyle"! Våre freestylehjerter gleder seg. Sist lørdag sørget Kim Salomonsen, meg og Khan for litt amputert fellestrening på festningen i Halden. Det ble en herlig dag, hvor alt for en gangs skyld var "passe". Hundene var supre, til tross for miljøforstyrrelser og fremmede dansepartnere innpå. Håper på gjentagelse. Ja, freestyle er min eneste prioritet dette året, kroppen med et ommøblert nervesystem tillater knapt nok dette, og intet annet. Når sant skal sies, trener vi usedvanlig lite. Men Khan lærer fort han, og synes livet er helt topp. Brakar derimot, sliter litt og vokter en ball han ikke engang liker. Så det er sant som det sies, livet er en dans på roser og rosene, de har torner.
