Lat trening

Takk, ta den, takk

Deilig dag idag! Gøy var det òg, å fange frisbee. Khan var god på å fange og avlevere. I det siste har jeg hatt noen økter med at han skal gå vekk fra meg, så jeg viste Sara å vente på denne atferden noen sekunder, før hun kastet frisbee'n opp og forover. Slik fikk hun trent noe nyttig "for meg" i tillegg til å "leke" med Khan. Det gikk i takk, ta den, takk, ta den og bare ved korrekt avlevering ble det nytt kast - nytt catch, yess - topp trim, topp trening idag, mens stolt tante beundret showet, i sola.

Etter maaange økter med takk, ta den ble Proffen belønning - han er en skikkelig søt jackpot. Takk, Sara - du er et naturlig hundetrenertalent, rett i tante Meretes hjerte.

Heelwork-to-music!

Takk, Yvonne, for at du ba meg på kurs, (og tok så flotte bilder!) takk Emmy og Johanna for at dere var så entusiastiske, dere klarte å vise meg at heelwork-to-music OGSÅ khan være gøy! It was really showtime, og freestyle skal være nettopp grensesprengende; Sveriges første heelwork-to-music (HTM) seminar ble avholdt i Linköping, instruktørene var danske og jeg var en litt over middels interessert norsk deltager. Jeg klarte ikke å styre meg når jeg ble gitt muligheten til å lære om heelwork-to-music av de to som har holdt på lengst med denne grenen av freestyle, i Danmark. Veien dit var litt lang, men med flinkhan og snill handyman, så ble turen utelukkende en positiv opplevelse. Dette handlet ikke om freestyle, men om HTM; fri ved fot til musikk, en av disiplinene i freestyle, eller dogdancing, som danskene sier. I Norge kommer HTM å bli innført som egen konkurransegren, og det blir en ganske annerledes gren av freestyle, sporten i mitt hjerte. Mitt store spørsmål er om HTM kan bli like gøy å trene på og vise fram som freestyle. Kan det til og med bli vakrere? Det vil vise seg. Et HTM-program skal koreograferes til fritt valgt musikk, slik som freestyle, men programmet må bestå av 75 % fotarbeid. Jeg elsker freestyle nettopp pga friheten til å velge øvelser selv, men etter mitt aller, aller første heel-work-to-music-kurs med Khan, så må jeg si at, jo da, dette kkan bli artig! Det viste seg å være et sjakktrekk å ha lært hunden håndtarget, det ble et nyttig redskap for å få den til å plassere seg i de 10 forskjellige HTM-posisjonene. Venstre og høyre fot så vakkert og nært som bare mulig. Front: Hunden står foran fører med høyre side til og har høyre skulder rett ut for førers høyre kne. Foran: Hunden står foran fører, i motsatt retning og har venstre skulder rett ut for førers venstre kne. Bak: Hunden står med siden til fører bak førers rygg, med høyre skulder rett ut for førers venstre knehase. Behind: Hunden står med siden til fører bak førers rygg, men i motsatt retning, med venstre skulder rett ut for førers venstre knehase. Høyre: Hunden står ved førers høyre side med høyre skulder ut for førers høyre ben, med hodet i motsatt retning av fører. Hunden skal ha skulderen rett ut for førers høyre ben, og for korrekt posisjon, skal ikke hunden kunne se førers ansikt. Skulderen er rett ut for førers ben, derfor er hundens hode bak fører. Venstre: samme posisjon, men på førers venstre side. Hunden har venstre skulder rett ut for førerens venstre ben. Mellom: Dette er posisjonen mellom førerens ben med front samme vei som fører. Hundens skuldre bør være rett ved førerens legger/lår. Inn: samme posisjon som mellom, men hunden står den andre veien og har sin front i motsatt retning av fører. Disse HTM-posisjonene skal holdes under all bevegelse, i hvilket som helst tempo uten at hunden hopper og spretter eller krabber sidelengs for å følge med. Hunden skal gå rett og parallelt i samme retning som fører, ikke på to spor i fot, bortsett fra under sidelengs bevegelser. Også avstanden til førers ben skal være den samme gjennom hele programmet, dvs nærmest mulig, men her er det viktig å se på hva hunden vil trives best med før man bestemmer en avstand. Og det bør være flytende, elegante overganger mellom enhver posisjon. I HTM bruker man freestyletriks for å poengtere noe i musikken, eller som overganger mellom HTM-posisjonene. Akkurat som vi vil bruke HTM-posisjoner som overganger i freestyle. Det er HTM om fører står stille. Hunden bør lære å stå i alle posisjoner. Det er lettere å få flyt med stående hund og overgangene mellom posisjonene blir enklere å få til. Hvis hunden sitter mens fører står, er det likevel HTM. En gylden regel er; i HTM så er hundens skulder nærmest mulig førers ben. Emmy og Johanna gjennomgikk HTM-reglene, som er inndelt i hovedsekvensene utførelse, vanskelighetsgrad og musikk og fortolkning, (likt med freestylereglene.) I HTM fins også tre klasser. Vi fikk vi se HTM-program som var fine og ikke fine. Vi fikk forklart hvorfor de ikke var bra, og hvordan det så ut når et HTM-program har for mye freestyle. Det er verdt å vite at når hunden står i front, altså rett foran fører, så er dette freestyle, ikke HTM. Som for freestyle, så gjelder det også i HTM at man skal kunne gjette hvilken låt ekvipasjen går til, bare ved å se ekvipasjen i programmet, uten å høre musikken! Det er altså ikke bra nok bare å gå i takt. Programmet skal kun passe til den aktuelle musikken, og ikke til alt annet. Johanna og Emmy var meget entusiastiske og dyktige, og jeg må si jeg er imponert av disse danske damer! 7 hunder hadde de med seg i bil og på hotellrommet, og de viste alle posisjoner med fancy skiftninger/links/ overganger, i tillegg til lek og motivasjon - ja det ble virkelig ”showtime”. Jentene leverte som lovet! Veldig inspirerende å være sammen med dem, og de har gitt meg noe å tenke på. Selv om jeg vet at jeg må lære meg HTM, som dommer av freestyle, så er jeg usikker på om denne grenen er noe for meg. Jeg liker som kjent ikke å bli styrt av obligatoriske øvelser… men, det er jo noen fordeler ved det og! HTM er en utfordrende og spennende stilart innen freestyle. Kanskje jeg får se på hunden min, og finne ut hva han liker? Det er jo han som skal være stjerna, også her! Jeg får filme litt, og titte på utstrålingen til Khan, blir han vakker med dette? Så nå har vi hatt våre første økter, og jeg forstår at det ikke skal bli enkelt. Filmen viser at det er mye å trene på, men kanskje det også ser ut som Khan og jeg synes det er gøy?? "oh shit"

Freestylekurs

Idag har jeg dobbeltsyn, vond rygg og bevegelser som ikke vil være god underholdning. Men det gjør ingenting. Dette bildet av en ivrig liten freestylehund er uskarpt, men også fint. Siste langhelg var inspirerende og krevende. Helga ble tilbragt delvis på E18, delvis på hytte i Kongeparken og delvis på Jærhagen sammen med mange flinke sindige to- og firbente kursdeltagere. Ellen & Frikk, Khan og jeg hadde freestylekurs i regi av Agilityshop, drevet av bl.a. to dyktige, driftige damer i Stavanger. Det var langt å kjøre, men vinter er det her og heldigvis ikke der! Herlig å oppleve vårvær før vi igjen må forholde oss til snø og brøytekanter. Herlig også, å se at Frikk og Khan fungerer suverent som dyktige demohunder for feiende fin freestyle og at de fikser å bo og kjøre sammen til tross for broderlige kjekkasserier. Takk for et fint arrangement, takk for at freestyle fins...

Brakar updates

Det er mange som spør etter Brakar, så her kommer noen oppdateringer; Brakar er HELDIGVIS i veldig god form nå! Han har kommet seg fint etter benbruddet for litt over 2 mnd siden. Han er en sterk og enormt kraftfull hund, til tross for sine svakheter. Når Brakar er tilstede, så merkes det godt!! Hans fysiske problemer er, medfødt svakhet i rygg og bakbein. Dette ble nøye utredet for en del år siden. Han har også vært til kontroll senere, men hverken rygg eller bakbein ser ut til å ha plaget han nevneverdig. Han har alltid vært gal etter å jobbe, alltid intenst fokusert, ivrig og glad. Freestyletreningen må ha hjulpet for helsa hans! Dette i tillegg til at han lever et allsidig og fritt liv med hyppige, korte turer i skogens ulendte terreng. Han var svært aktiv med daglig freestyletrening helt til i fjor. Da fikk jeg mange små signaler, Brakar ble veldig tung og virket smertefull - pensjonistalderen var dessverre et faktum. Dette var veldig trist! Men takket være Khan med sitt sjarmerende vakre vesen, så holder vi gamlingene likevel koken. Khan har gjort tilværelsen enklere. Daglig smertestillende, massasje + alle våre små daglige aktiviteter sammen gjør også susen. Selv har Brakar aldri vegret seg for å gjøre noe jeg har bedt han om (bortsett fra å gå på glatte gulv etc). Jeg derimot, har bestandig forsøkt å hindre han i å gjøre mulig belastende bevegelser. Vi har deltatt på "alt" og har fikset det meste. Livet med Brakar er berikende, med sterke følelser og store utfordringer. Brakar har gitt meg sterke minner og ligger her i sofaen som en klok gammel Konge. Han ruler over alle i vår lille familie. Javisst har han utviklet endel særegenheter, men disse lever vi gladelig med, og både ler og gråter mye. Den største utfordringen vi har er fobi. For den er ikke enkel, han vil for eks. ikke bli med i bil lenger. Overhode ikke. Og selvom han (heldigvis?) hører dårlig nå, så blir han fortsatt fobisk overfor drønn. Men idag, her og nå, framstår Brakar som sterk, glad, strålende vakker med sin sedvanlige, kraftfulle utstråling og grådighet på Livet og godbitene. Ja, de gamle er best - og eldst.

Tidens vei (H. Børli)

Mennesker stanser i tanker
under en natthimmel sort.
Dirrende tårnklokker banker
sølvslag mot tidens port.

Atter et år er til ende
- sorgene - talte du dem?
Ingen sin vandring kan vende
- veien går videre frem.

Freestyle drømmedag

Endelig en drømmelørdag; å se freestyle direkte fra Crufts online på stor TV-skjerm i egen stue! Det var kjempemoro og en fin anledning til å "skyggedømme". I det store og hele var jeg enig med dømmingen, bortsett fra at jeg ikke synes det var riktig å gi Sini Eriksson 2 p. trekk for hundens bjeffing så lenge det ikke ødela for hverken fokus eller utførelse. Men, i det engelske regelverket heter det: Excessive barking must be penalised and a maximum of 4 marks can be deducted from the overall score. Så da så, regelverket i det landet man konkurrerer må følges. Ergerlig i alle fall; de fortjente pallplass. Og Tina Humphrey, med sitt unike fotarbeid og fancy stuff, i perfekt flyt - hun er vel et geni. For ikke å snakke om svenske Frida Binette, en av mine absolutte favorittutøvere. Jeg elsker hennes stil og blir alltid rørt av det hun uttrykker sammen med sin gode, gamle Alice. Her er link til hennes Titanicprogram, som hun ble nr. 3 med på Crufts 2007 http://www.youtube.com/watch?v=AAf21vakrF8 Og iår enda bedre.. imponerende! Alena Smolikova fikk også pallplass med et feiende flott westernprogram, men hun har også gjort et veldig underholdende "horrorprogram" som jeg synes er like bra: http://www.youtube.com/watch?v=zoosGbIZasA Ellers var det mange "vanlige" program, ikke veldig spennende, jeg savner mer å le av, noe mer personlig.. Noen var meget elegante, bl.a. den nederlandske damen som etter min mening ble for høyt plassert. Antagelig fordi hun selv danset så fint, ja det var svært tydelig at ikke hunden var stjerna i hennes show, det var henne selv. Og at Emmy Simonsen ikke nådde opp denne gang, skyldes vel at Olsenbanden ikke er kjent i England? Synd, for jeg liker idèen, synes hun har sin egen stil, noe som er bra! Men i alle fall, god Nordisk innsats; tapre, flinke, modige damer dette! Så får heller Khan og jeg ligge rett ut mens barna til Mari og Nina løper rundt og er fremtidens freestyleutøvere og who knows, fremtidens Cruftsdeltagere?? (Foto: Bjørn Langfjæran)

RESULTATER CRUFTS 2009:
1: Bluecroft My Blue Heaven og Tina Humphrey, England
2: Somollis Blinka-Blå og Frida Binette, Sverige
3: Dapper Dame Black Chevers og Alena Smolikova, Tsjekoslovakia
4: Twice As Nice og Van Benvida's Bridgette Van Ges, Nederland
5: Mutkis Onnensoturi og Sini Eriksson, Finland
6: Darjeeling's Jewel og Claudia Moser, Sveits
7: Runival Sgurr An Lochlain og Heather Smith, Scotland
8: Iatka One Step Ahead Biba og Donelda Guy, Jersey
9: Working Stock Adventure og Marleen Van Hees, Belgia
10: Corsini Quinzano og Margaret Booth, Wales
11: Bridacre Wisp og Emmy Marie Simonsen, Danmark

KATT - og hunder

Khan og Ask har et forhold. Det har også Brakar og Ask - de to er litt mer venner. Khan skremmer bort Ask stadig, men ofte er det motsatt. For stakar Khan når Ask bestemmer seg for ikke å løpe! Inne er det Brakar som bestemmer. Hvis noen glemmer seg og gjør noen kjappe bevegelser, så farer han ned fra sofaen med et brøl - RO!! Ingen får jage noen eller stresse innendørs - da våkner Brakartrollet. Proffen og Ask benytter ofte anledningen til en liten kjapp kamp når hundene er ute. Proffen synes terviser er store beist. Ask er nok mye enig med Proffen, men han har tross alt vært mye sammen med Brakar, da de to var alene. De var med på ferieturer, på kurs, hotell, hytteturer, i bånd på bytur side om side. Men med en utvidet flokk så endres struktur og vaner. Oppsummert så er Ask Supermann, Brakar Konge, Khan Prins og Proffen liten. Selv er jeg observatør og tilrettelegger :o)