Jeg hører dine fire ben, løpende i mørket. Hjertet mitt slår samme rytme. Gleden og snøen virvler i heftig dans. Mine hender strekker seg fram. Jeg vil slynge lyset fra fullmånen mot deg. Ditt vakre vesen springer ut fra mørket. Som et stjernelys nærmer du deg, med villdyrblikket. Så er du hos meg. Merete
vakre, vakre Khan :) Klem
ReplyDeleteÅh så vakker han er.... Nå håper vi på små halvsøsken av Khan i april :-)
ReplyDeleteMvh
farmor på Heierås.
Et så fint dikt, og vakre Khan.
ReplyDelete