Hundeliv

Hundelivet er kanskje best når vi kan "gjemme oss" bak trær i skogen i fred og ro, Brakar?


















I hverdagene sammen med disse herlige hundene opplever jeg store gleder over tusen små ting. Ord finnes knapt for å beskrive denne følelsen av livskvalitet. Men, flere utfordringer enn som så klarer vi jo, så vi tar gjerne en oppvisning når anledningen byr seg. Jeg liker tross alt at fliiiiinke Brakar får vise sine ferdigheter, sin eksplosive tilstedeværelse og fantastiske kontakt. Etter gårsdagens freestyleoppvisninger på Hundelivsmessa med NFF så synes jeg fortsatt ingen andre matcher Brakars kraftfulle utstråling, presisjon og tempo. Her er Brakar unik. Men det har nå kommet flere friske og freske hunder på banen som har lært mange fine freestyleøvelser, også eierne har blitt mer "bevegelige". Særlig har Mari med Gaia hatt progresjon det siste året og Hanna og Priscilla må være de "fødte dansere":o) Det at nivået på ekvipasjene er mye høyere enn i fjor er veldig gøy og inspirerende for "oss gamle" ;o) Brakar er en gammel mann på 9 år og med sin dårlige rygg og lydfobi, kan han ikke få gjøre alle sine vanskeligste tekniske øvelser, for ex. å gå mye på to ben eller gjøre mye rygging. Jeg er redd for han og vil at han skal holde seg i passe god form leeenge. Med hans fobi for tordenlignende lyder så er det ikke alltid helt enkelt for meg å tro på at "det går nok bra denne gang og". Hvis han blir redd så bruker han all energi på å lytte. (Bilde her viser ikke en vanlig sittende hund, det viser en hund som "scanner" lufta for farlig energi?!) For exempel natt til i går, da fikk lyden av litt regn og vind mot stuevinduet Brakar til å skjelve, lytte og rømme ned i kjelleren og ligge lengst inne i kottet om natta. Ikke særlig oppbyggende for freestyleoppvisning neste dag, hverken for han eller meg. Brakar tåler ellers alt som er av høy musikk uten drønn, hunder og folk tett innpå og foreløpig har det gått veldig bra med alt vi har gjort. Jeg sliter selv med stressfulle situasjoner og selvom jeg elsker å prate med hyggelige mennesker, så kan det fort bli vanskelig. Jeg opplever å bli slapp både i tunga og beina, da må jeg vekk. Men, litt hvile alene i bilen eller i fred på en stol gjør susen - så er jeg klar for det meste igjen. Freestyle er underholdning og jubelen sto i taket i går da Brakar og jeg viste Dovregubbens Hall. Khan var også med for å miljøtrene på Exporama. Han fokuserte mot meg og taklet alt stress og bråk, folk og hunder tett og nært. Litt skummelt av og til, ja det var godt å ha sitt eget bur på standen, særlig fordi bror Frikk også var inni der. Yippi. Her er Khan på dagens morgentur .