Endelig, hjem !

Jeg har vært på rehabilitering i over tre uker og har savnet hundelivet mitt i ledige øyeblikk. Har særlig savnet Brakars intense nærhet og tilstedeværelse. Likevel har jeg imponert meg selv med å klare å være foruten gutta mine, så lenge. Det betyr at jeg har hatt det travelt, og bra. Fint å være et sted hvor jeg har fått "vært sjuk" i fred. Khan har vært på besøk, så da har vi vist freestyle og hilst på "småskumle" fremmede mennesker. Flinkhan har blitt et hakk modigere. Jeg har fått med meg et personlig tilpasset treningsprogram som jeg skal utvide ytterligere ved å inkludere trening av Khan, og sette til musikk - da skal selv slik type trening bli moro, jeg har lovet å filme resultatet. Jeg har vist filmer av Brakars servicehundøvelser og hundedans. Har blitt litt mye hundeprat rundt meg egentlig, og hakkekurs har jeg holdt, selvsagt. Men, ikke så rart det. Jeg setter alltid pris på å få være til "glede og nytte" for noen. Her er et bilde jeg fikk tilsendt av Khan. Se på det blikket! Har han fått tillatelse til å ligge fritt i sofaen, mens jeg var borte?