Frisk i 2009

Stakar Brakar har brukket benet (!!) og det skal gipses. Går vel bra.. Jeg har fått igjen et visst HÅP. Så ikveld ønsker vi hverandre godt nyttår og snarlig bedring ved å være sammen her, hundene, Per Ole og jeg. Da sitter vi litt ved bålet i lavvoen, deler mat og drikke, filosoferer over året som gikk og året som kommer. Jeg har noen drømmer og ønsker, noen planer og avtaler med andre og meg selv, men tar en dag av gangen. Vil jeg klare å trene Khan til å stille i freestylekonkurranser i 2009? Tror dette er første prioritet. Hva med lydighetskonkurranse? Må orke å bruke tid på lydighetsøvelsene. Kjenner at jeg trenger noen til å motivere meg til å prioritere dette i så fall. Kan jeg orke både freestyle og lydighet? Usikkert. Dette tenker jeg på. Og helsa. Alltid en utfordring og en ekstra belastning. I veien lissom. I kveld ligger Khan og Brakar fredlig litt her og der avhengig av hvor jeg befinner meg. Snart begynner det å smelle ute, da blir Brakar redd, og vi må lose han på sine tre ben til et mer lydtett sted. Khan får møte nyttårslydene ved vår side her. Nyttårsaften har alltid vært vanskelig for oss. Det eneste som betyr noe er hvordan Brakar har det og tar det. Proffen har ingen problemer. Han er kul. Khan reagerte ikke i fjor, da satt vi også i lavvoen og grilla pølser og drakk vin i fred og ro. Jeg satser friskt og optimistisk og regner med at vi står han av også i år. Som alltid. Som alltid. Godt nyttår ønskes du som "er med meg" - og takk, tusen takk, alle.