Nede

Ikke bare er vi halte, vi ligger dønn nede, Brakar og jeg. Og nå ligger jaggu Per Ole òg, med sin hundeallergi; kvalm og vondt i hodet så det er en sann pine. Men jeg synes stakar Brakar virket litt bedre i beinet idag, han stolpret omkring, glad og fornøyd på tre ben da Eva og Knerten var på besøk. Men i kveld har han vært klengete, urolig, spretter opp fra liggende som om noe stakk han. Det er vondt og ha vondt! Sjøl er jeg fortvilet og utålmodig i tillegg til veldig bekymret for Brakar. Det er umulig å tråkke på foten min, den er hoven og irriterende smertefull. Hvordan kan jeg få trent med finKhan når tilstanden er som dette! Han er frisk og ivrig på trening etter lang pause! Proffen er heller ikke bra etter at han fikk fjernet betente mandler; hoster, harker, og har blitt bitt av en-eller-annen, og går fortsatt rundt med ekkelt sår på siden, går på antibiotika og med krage. Gleder meg til i morgen - DA er sikkert alt mye bedre. Helt sikkert.

"Ty efteråt skal du forstå, at just vid soluppgång er natten særskilt kald, men så børjar fogelsongen!"