Fem venner rundt et bål

Det er med lykka som

med ville dyr i skogen:

Den blir tillitsfull

og nærmer seg leirplassen din når

du ikke lenger jager etter den.

(H. Børli)

Hjemme

Hjem, kjære hjem! Godt å være tilbake selvom ferien gikk over all forventning. Jeg grudde meg nemlig en smule til å ikke få trent freestyle med Ellen & Morten, å forlate kattene og til å kjøre 500 mil! Med noen tilpasninger gikk det bra. Takket være at Kesia & Jo Andre, Renate & Ove og Ellen stillte som hus- og puspassere var det mulig å være borte i tre uker. Ask ilte ut fra skogen med en gang vi ropte på han, Sarabi var selvsagt litt mer kul da vi kjørte inn på tunet..

Vi kjørte nordover mot Finnmark på E4 gjennom Sverige og det gikk fint med 3 overnattinger. Hundene taklet fint å være på fremmede små hytter og campingplasser. Superhunder! Så tilbrakte vi 10 herlige dager i huset til mamma i Storbukt ved Kvalsund, noen få mil fra Hammerfest. Bilde over er av meg og hundene "på fjellets topp" der vår tomt ender. Sjø og fjell i skjønn forening, supert terreng å gå i, frisk luft og flott utsikt. Og lyset - solskinn natta lang! Brakar løp som gal mens jeg gikk langsomt (jeg er nemlig en "Langsame"; lang, same og går langsomt;) Proffen trodde også han hadde kommet til paradis og ble forvandlet til en papillon i vinden. Vi spiste fersk fisk hver eneste dag (ofte ved 01-02 tia om morran!), enten sei fisket av Per Ole og Kjell utpå fjorden, eller småørret fisket av mamma i storelva oppe i fjellet bak huset. Det var nettopp der jeg og hundene ferdes hver dag. Jeg opplevde en ubeskrivelig lykkerus der jeg klatret og snublet omkring med kniv og kjepp, kamera, rosiner, nøtter og kaffetermos. Både hundene og jeg var frie og glade og vi ble ofte borte fra huset i timesvis, slik at pappa og Per Ole ble litt bekymret. Men det var ikke noe problem, jeg koste meg ute i naturen i min "langsamehet". Etter som dagene gikk, måtte jeg likevel innse at jeg desverre ikke er så sprek som jeg tror og turene i fjellet måtte erstattes med litt sightseeing i Hammerfest, biltur til Kokvik og Havøysund uti havgapet (der trente jeg freeestyle med Brakar utenfor en kafè og ble gjenkjent fra TV - merkelig følelse). Jeg fikk møte nærmeste slekt og gjenopptok kontakt med flere og jeg opplevde sterkt hvordan det var for familien vår i Finnmark under evakueringen. Gjenreisningsmuseet i Hammerfest var en vekker og jeg brukte god tid der sittende i rullestol. Jeg har vært i Storbukt før, men det ser ut til at jeg først nå har nådd et stadium i livet hvor jeg evner å lytte og være empatisk med mamma.

På vei sørover igjen, kjørte vi Norge, dvs. E6 via Alta, Narvik, Bodø, Mo i Rana og så ned til Røros og Alvdal, hvor vi hadde to overnattinger. Vi var to døgn hos slekt i Bodø og hadde det aldeles fortreffelig - min kusine Siri hadde til og med en fin hund, så da ble det også litt "klikker- og freestyleprat" - heldigvis, ellers hadde jeg vel fått abstinenser..

Området rundt Altadalen og Narvik var noe av det flotteste og mektigste på hele turen. Fjellene slo nesten pusten ut av oss. Og vannet! Jeg lekte meg stadig med kameraet og prøvde å "fange" vann som slør og i vannet, der bodde fossetrollet! "Awesome"

Nå er jeg klar for en fin høst, full av freestyle.

Fredag 13. - en vakker dag

God ferie alle - jeg er straks tilbake og jeg gleder meg til høsten!

Lykka
Lykka...?
Det er vel de stutte stunder da intet skal hende og intet har hendt. Bittesmå stunder, som øyer i havet utenfor hverdagens grå kontinent.
Der hender iblant at du møter ditt eget hjerte lik en som du aldri har kjent. Hans Børli

Sesongslutt

"Det store er ikke alltid godt, men det gode er alltid stort"!

Brakar voktet iherdig grisetunga han fikk i bursdagsgave av Ellen, Morten og Vetle. Vi hadde i går sesongslutt av våre godt etablerte "trening-på-Ski-økter".

Håper vi finner balansen mellom ro og trening de kommende uker, slik at vi er klare til nye økter med samkjøring og pirk i august alle fire - og ikke minst første visning av vårt nye parprogram. Jeg gleder meg allerede til neste trening og føler meg også vemodig fordi det blir fire uker til. Morten er slett ikke frisk og Brakar er også mye på kanten, ja, det er en sky over våre hoder.. "Min sorg er en svart fugl fredløst på flukt under vinterlig øde himler. Men stundom - når fuglen stiger høgt nok - skinner vingene gyllent i skjær av en sol - som er under horisont." Hans Børli

Men nå er det ferie og Per Ole, jeg og hundene drar mot Finnmark, 500 mils bilkjøring står på programmet. Diverse smertestillende, bl.a. min TNS (transkutan nervestimulans) må med i bilen i tillegg til kamera, spikkekniv, lydbok av Erlend Loe, ullgarn og hakkenål :o) Så er jeg klar til å "finne meg sjæl" eller i hvertfall snuse på røttene mine ved mammas barndomshjem i Storbukt, Kvalsund, ikke langt fra Hammerfest. Kesia & Jo Andre skal passe hus & pus første uka, deretter inntar Renate & Ove Skogly ferieparadis med sine firbente. Måtte det bli mest fint vær for alle hjelperne så de trives her i vårt lille hus i skogkanten i Tosebygda, også kalt Kosebygda, med rette. Formen min er god, men med den ryggen, hypertyreose og MS er ingenting helt friskt uansett hvordan jeg snur og vender på det. Dermed kan jeg liksågodt leve som best jeg kan og ta det helt ut; ta meg en kald øl i skyggen, gå i filler og kort skjørt, danse trollete, la det regne fra øynene og le høyt selvom noen ser og hører, dessuten male og skrive, ta bilder av hunder og katter eller drømme meg hinsides det meste.. Jeg tenker på min vakre datter Kesia og hennes veldig gode kjæreste, Jo Andre. Jeg håper de fortsatt finner både ro og gleder sammen, at de skaper gode minner og gode erfaringer for seg selv, at de lærer å gi hverandre tillit og at ferie er godt for dem. Vi får i alle fall gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss. Bare så synd at vi som regel kommer til kort - for hvordan er det mulig å "gi tilbake" alt det fine vi har fått, opp igjennom åra? Jeg føler meg takknemlig, ydmyk og maktesløs. Mens jeg prøver på det uoppnåelige vil jeg leke med min aller beste Brakar ute i skogen. Så får jeg håpe at det holder - for bare ved å ta godt vare på oss selv kan vi være noe for andre! Nå er jeg visst filosofisk her, men det er helt naturlig. Det er en naturlig del av å bli gammel. Brakar = 9 år. Merete = 49 år. Så vet du det. Nemlig.

BRAKAR OG MORTEN ER 9 ÅR IDAG

Dagen vil bli behørlig feiret et sted ved Ski idrettsanlegg mellom regn og solskinn, mellom intense økter med freestyle, med kaffe, kake- og griseørespising, med salige minutters stillhet og forrykende samspill, ja mellom oss sagt så har jeg alltid følt at ekte vennskaps enorme lettelse og privilegium, er at vi ikke behøver å forklare noe nærmere. Hurra for Brakar og Morten - nå er de ett år yngre enn til neste år!

Jeg vil male dagen blå

Her er to vers fra sangen "regnvejrsdag" - det passer bra synes jeg...

Jeg vil male dagen blå, med en solskinnsstråle på,
velge lyset framfor skyggen, gi meg selv et dytt i ryggen
tro på lykken og på hyggen.
Jeg vil male dagen blå!



Jeg vil male dagen lys. Gripe sjansen når den bys. Tro på lystseilas på fjorden, tro på frøet nedi jorden, heng november opp på snoren.
Jeg vil male dagen lys!

Fortsatt blant oss!

Sommer - og da sitter jeg ikke her ved pc'n mye, men er ute og trener med Brakar eller/og fotograferer :o) Dessuten har jeg nylig vært på 1 ukes kurs i digital fotografering og bildebehandling i Trøndelag og det var lærerikt, moro, litt kjedelig og mye slitsomt. Hadde forøvrig også en liten freestyleoppvisning til vår gamle låt av Cher, "I'm strong enough". Det var bare MORO, takk flinke Brakar!












I går og idag har Ellen og gutta vært her og vi har klart å koreografere ferdig vår nye pardans + trent med og uten hundene! Fantastisk godt jobba ja, vi imponerte oss selv, for innsatsen og engasjementet vårt var usedvanlig stor nå. Antrekk har vi også kjøpt (!) - vi er faktisk godt igang med finpuss og diverse tilpasninger av det hele = MORO! Men nå orker jeg ikke sitte her, jeg må nemlig ned i stua og HVILE i sofaen med en hakkeøkt, jeg må lage noen lapper som skal syes på antrekket. Utrolig hvor mye rart vi gjør, som alt har å gjøre med hundetrening og ikke minst med freestyle!? Absolutt alt jeg gjør sirkler rundt Vetle, Morten, Proffen, Brakar....


Ask..