Hjem, kjære hjem! Godt å være tilbake selvom ferien gikk over all forventning. Jeg grudde meg nemlig en smule til å ikke få trent freestyle med Ellen & Morten, å forlate kattene og til å kjøre 500 mil! Med noen tilpasninger gikk det bra. Takket være at Kesia & Jo Andre, Renate & Ove og Ellen stillte som hus- og puspassere var det mulig å være borte i tre uker. Ask ilte ut fra skogen med en gang vi ropte på han, Sarabi var selvsagt litt mer kul da vi kjørte inn på tunet..Vi kjørte nordover mot Finnmark på E4 gjennom Sverige og det gikk fint med 3 overnattinger. Hundene taklet 
fint å være på fremmede små hytter og campingplasser. Superhunder! Så tilbrakte vi 10 herlige dager i huset til mamma i Storbukt ved Kvalsund, noen få mil fra Hammerfest. Bilde over er av meg og hundene "på fjellets topp" der vår tomt ender. Sjø og fjell i skjønn forening, supert terreng å gå i, frisk luft og flott utsikt. Og lyset - solskinn natta lang! Brakar løp som gal mens jeg gikk langsomt (jeg er nemlig en "Langsame"; lang, same og går langsomt;) Proffen trodde også han hadde kommet til paradis og ble forvandlet til en papillon i vinden. Vi spiste fersk fisk hver eneste dag (ofte ved 01-02 tia om morran!), enten sei fisket av Per Ole og Kjell utpå fjorden, eller småørret fisket av mamma i storelva oppe i fjellet bak huset. Det var nettopp der jeg og hundene ferdes hver dag. Jeg opplevde en ubeskrivelig lykkerus der jeg klatret og snublet omkring med kniv og kjepp, kamera, rosiner, nøtter og kaffetermos. Både hundene og jeg var frie og glade og vi ble ofte borte fra huset i timesvis, slik at pappa og Per Ole ble litt bekymret. Men det var ikke noe problem, jeg koste meg ute i naturen i min "langsamehet". Etter som dagene gikk, måtte jeg likevel innse at jeg desverre ikke er så sprek som jeg tror og turene i fjellet måtte erstattes med litt sightseeing i Hammerfest, biltur til Kokvik og Havøysund uti havgapet (der trente jeg freeestyle med Brakar utenfor en kafè og ble gjenkjent fra TV - merkelig følelse). Jeg fikk møte nærmeste slekt og gjenopptok kontakt med flere og jeg opplevde sterkt hvordan det var for familien vår i Finnmark under evakueringen. Gjenreisningsmuseet i Hammerfest var en vekker og jeg brukte god tid der sittende i rullestol. Jeg har vært i Storbukt før, men det ser ut til at jeg først nå har nådd et stadium i livet hvor jeg evner å lytte og være empatisk med mamma. 
fint å være på fremmede små hytter og campingplasser. Superhunder! Så tilbrakte vi 10 herlige dager i huset til mamma i Storbukt ved Kvalsund, noen få mil fra Hammerfest. Bilde over er av meg og hundene "på fjellets topp" der vår tomt ender. Sjø og fjell i skjønn forening, supert terreng å gå i, frisk luft og flott utsikt. Og lyset - solskinn natta lang! Brakar løp som gal mens jeg gikk langsomt (jeg er nemlig en "Langsame"; lang, same og går langsomt;) Proffen trodde også han hadde kommet til paradis og ble forvandlet til en papillon i vinden. Vi spiste fersk fisk hver eneste dag (ofte ved 01-02 tia om morran!), enten sei fisket av Per Ole og Kjell utpå fjorden, eller småørret fisket av mamma i storelva oppe i fjellet bak huset. Det var nettopp der jeg og hundene ferdes hver dag. Jeg opplevde en ubeskrivelig lykkerus der jeg klatret og snublet omkring med kniv og kjepp, kamera, rosiner, nøtter og kaffetermos. Både hundene og jeg var frie og glade og vi ble ofte borte fra huset i timesvis, slik at pappa og Per Ole ble litt bekymret. Men det var ikke noe problem, jeg koste meg ute i naturen i min "langsamehet". Etter som dagene gikk, måtte jeg likevel innse at jeg desverre ikke er så sprek som jeg tror og turene i fjellet måtte erstattes med litt sightseeing i Hammerfest, biltur til Kokvik og Havøysund uti havgapet (der trente jeg freeestyle med Brakar utenfor en kafè og ble gjenkjent fra TV - merkelig følelse). Jeg fikk møte nærmeste slekt og gjenopptok kontakt med flere og jeg opplevde sterkt hvordan det var for familien vår i Finnmark under evakueringen. Gjenreisningsmuseet i Hammerfest var en vekker og jeg brukte god tid der sittende i rullestol. Jeg har vært i Storbukt før, men det ser ut til at jeg først nå har nådd et stadium i livet hvor jeg evner å lytte og være empatisk med mamma. 
På vei sørover igjen, kjørte vi Norge, dvs. E6 via Alta, Narvik, Bodø, Mo i Rana og så ned til Røros og Alvdal, hvor vi hadde to overnattinger. Vi var to døgn hos slekt i Bodø og hadde det aldeles fortreffelig - min kusine Siri hadde til og med en fin hund, så da ble det også litt "klikker- og freestyleprat" - heldigvis, ellers hadde jeg vel fått abstinenser.. 
Området rundt Altadalen og Narvik var noe av det flotteste og mektigste på hele turen. Fjellene slo nesten pusten ut av oss. Og vannet! Jeg lekte meg stadig med kameraet og prøvde å "fange" vann som slør og i vannet, der bodde fossetrollet! "Awesome"
Nå er jeg klar for en fin høst, full av freestyle.
No comments:
Post a Comment