Kreativ trening

20.6.08

18.6.08

Jeg trener ikke Brakar lenger, men jeg ville teste han på "bortebane" igår, siden vi skal danse i helga. Det er vel ca. 5 mnd siden vi kjørte gjennom hele programmet sist. Men Brakar vil ikke ha noe med biler å gjøre lenger (etter 10 år med bilen som absolutt trygg!), vi har hatt noen scener som er tragi-komisk. Etter å ha prøvd noen unnamanøvreringer gir han seg hvis han må være med. Her på bildene måtte han "fanges". Igår hoppet han inn frivillig men satt og skalv og ristet de 1o minuttene bilturen til Askim tok. Stakar! Men som så mange ganger før, så avreagerte han straks jeg tok på meg "freestyle-oppvisnings-trynet" og vi sammen "entrer arenaen". Han synes nok at det å opptre og danse er SÅ GØY at det overgår det meste. SÅ grådig er han etter belønning!

Da gjør han som han skal og alle bekymringer er som blåst bort på en-to-tre. Han går fra å være en skjelvende blokkert stakar til en intens og flink Brakar, på en-to-tre. Det forvirrer meg ørlite, for fobien ser ut til å være veldig slitsom. Men det går vel bra når presset ikke varer over lang tid, og når han er så gjennomtrent at han virkelig både kan og vil? Det er mye vi ikke kan forstå om hunder, det er helt sikkert. Og jo mer man kan, desto mindre vet man! Jeg vet i alle fall at såsant det ikke pøsregner i helga, så skal Brakar og jeg i Dovregubbens Hall og jeg gleder meg med spenning. Det har gått bra så langt så da går det bra et par ganger til tenker jeg. Jeg er såå utrolig stolt av denne karen - og samtidig bekymret!

15.6.08

Pensjonist?

Det er ikke bare bare å være bra kar. Selvom Brakar både vil danse og trene så klarer ikke kroppen hans å være med på alt mer. Vell er han blank og fin i pelsen, ser godt ut, og er glad og vennlig mot alt og alle, og han leker med Khan som han vil. Men han er tregere i reaksjonene, orker ikke så mye så lenge av gangen, tar frivillige pauser og vegrer seg for visse bevegelser. Sikkert normalt for en snart-10-år-gammel-stor-kraftig-tervueren som har hatt dårlig rygg og bakbein i mange år. Men Brakar vil være med meg samme hva jeg skal. Og det er fortsatt umulig å gå tur uten at han går klistret i vakker fot og snurrer seg rundt for å få noe lommerusk. For en stund siden begynte han dessverre å vegre seg for å gå inn i bil, og går han inn så begynner han og stresse med piping og skjelving. Biltur er mareritt og Brakar må ofte være hjemme. Jeg får vondt i magen når jeg tar med Khan og Proffen og etterlater Brakar. Noen ganger stopper jeg med bilnøklene i hånda og lar være å reise ut, for jeg klarer rett og slett ikke å dra fra han. Sånn er det med den saken. Brakar synes det er fint å være hjemme så lenge det ikke regner, blåser eller tordner. Er det uvær, ligger han i kjelleren og skjelver. Men min godeste Brakar står han han av på et vis, og når sola skinner er allting glemt og han er påny sitt fantastiske seg - min flotte, flotte Brakar! Ingen kan måle seg med han, som har gitt og vært mitt ALT i så mange år. Nå er han snart pensjonist. Men jeg har sagt JA til å vise han i Dovregubbens Hall et par ganger til; enkelt og greit på hjemmebane på Skjønhaug under Trøgstaddagene lørdag 21.6 kl. 13 og i regi av IØHK på Kraftfestivalen i Askim 16.august. Det er greit å avlyse hvis Brakar ikke skulle være frisk nok til å ta oppdraget. Når man blir gammel må man forresten ha back-up og stand-in og alt, og i helgen fungerte faktisk min kjære tobente Per Ole som stand-in for Brakar på Mami's Askepott-bursdag, da hun fylte 60 år. Ikke bare bare å opptre med "freestyle" foran publikum bestående av proffesjonelle skuespillere! Men vi tro til og sendte selvsagt en varm tanke til Brakar

.. Og èn ting vil jeg ha sagt; det er mye lettere å danse med min firbente partner, enn med min tobente!!

13.6.08

Freestyletrening

Fellesskap med likesinnede ER veldig koselig synes jeg, selvom det ikke alltid blir freestyletrening på freestyletrening! Hvis vi ikke orker av ulike grunner, så er vi da heller litt sosiale;o) Her er en lysbildeserie med litt av hvert fra diverse freestyletreninger i distriktet. http://s300.photobucket.com/albums/nn5/merete911/Fellestrening%20freestyle/?albumview=slideshow I går var det kun meg og Khan + èn til som kom for å trene freestyle. Fordelen med å være ved hundeklubben er at fremmede hunder og mennesker kommer og går. Det gir meg sjansen til viktig trening, siden Khan og jeg stort sett har trent hjemme i haven. Khan klarte helt fint å jobbe. Mistet han fokus, gikk vi litt unna, eller hvis jeg så at han absolutt ikke hadde tenkt å stikke fra meg så ventet jeg til han igjen så på meg av seg selv - så fortsatt vi. Han stod nemlig der, løs og kjekk, og vurderte om det var annen fartsfylt moro der borte... Han fokuserte bra, et stykke unna de som trente lydighet og vi lekte litt med filla, som han elsker å dra i - å dra meg overende er også gøy! Etterpå klarte han å legge seg i ro ved siden av min stol, løs og ganske nær fremmede. Men han har lyst å jage bort hunder som kommer for nære og han mister vettet hvis noen løper.... Så, joda, selvom han absolutt er en flink og grei gutt, så har han sin bakside - men hvem er helt perfekt? Dessuten er han en normal hund, belger, tross alt!