På en-to-tre

Jeg trener ikke Brakar lenger, men jeg ville teste han på "bortebane" igår, siden vi skal danse i helga. Det er vel ca. 5 mnd siden vi kjørte gjennom hele programmet sist. Men Brakar vil ikke ha noe med biler å gjøre lenger (etter 10 år med bilen som absolutt trygg!), vi har hatt noen scener som er tragi-komisk. Etter å ha prøvd noen unnamanøvreringer gir han seg hvis han må være med. Her på bildene måtte han "fanges". Igår hoppet han inn frivillig men satt og skalv og ristet de 1o minuttene bilturen til Askim tok. Stakar! Men som så mange ganger før, så avreagerte han straks jeg tok på meg "freestyle-oppvisnings-trynet" og vi sammen "entrer arenaen". Han synes nok at det å opptre og danse er SÅ GØY at det overgår det meste. SÅ grådig er han etter belønning! Da gjør han som han skal og alle bekymringer er som blåst bort på en-to-tre. Han går fra å være en skjelvende blokkert stakar til en intens og flink Brakar, på en-to-tre. Det forvirrer meg ørlite, for fobien ser ut til å være veldig slitsom. Men det går vel bra når presset ikke varer over lang tid, og når han er så gjennomtrent at han virkelig både kan og vil? Det er mye vi ikke kan forstå om hunder, det er helt sikkert. Og jo mer man kan, desto mindre vet man! Jeg vet i alle fall at såsant det ikke pøsregner i helga, så skal Brakar og jeg i Dovregubbens Hall og jeg gleder meg med spenning. Det har gått bra så langt så da går det bra et par ganger til tenker jeg. Jeg er såå utrolig stolt av denne karen - og samtidig bekymret!